Overreagerer jeg? Hvordan ville du reagert?

[Gjest]

Dersom du som mor/far fikk sms fra en tenåring der det sto at vedkommede skulle gå til politiet fordi din tenåring hadde skrevet EN nedsettende kommentar til vedkommede på nettet (og som viste seg å være flere mnd siden og fordi hn var lei av langvarig drittkasting fra vedkommede). Der tenåringen din ble beskyldt for å ha mobbet vedkommede.

Hvordan hadde du reagert?

Jeg responderte ikke noe særlig på det før jeg en mnd senere fikk ny sms der vedkommede sier at hn nå har snakket med politet og at innkalling til politiet nå er på vei til oss i posten.

Da tok jeg det på alvor og ba om å få snakke med foreldrene. Det satte meg ut og jeg ble alvorlig bekymret.

Hvordan ville du reagert?

Overreagerte jeg?

Er jeg en hysterisk mor?

[laban]

Jeg ville nok reagert på den første meldingen, med å si til tenåringen min at nå måtte vi kontakte denne andre familien for å unngå at det ble politisak av dette.

 

Jeg kjenner jo ikke hva som har skjedd i saken "deres" , men jeg har sett eksempler på at folk tar av noe veldig hvis nettet er inne i bildet.  Så jeg ville nok ikke våget å tro den første meldingen var en tom trussel. 

 

Det er ikke hysterisk å reagere med alvor og bekymring når familiemedlemmer blir politianmeldt.

[Trine]

Har dere bevis på drittslengingen fra den andre? I såfall hadde jeg bare latt de gå til politiet. Jeg hadde nok vært litt stressa, men tror det hadde vært uten grunn. Tror ikke det kommer til å skje noe mer med den saken, dersom de faktisk har gått til politiet. Jeg hadde heller ikke reagert på den første meldingen.

[Gjest]

Jeg ville nok reagert på den første meldingen, med å si til tenåringen min at nå måtte vi kontakte denne andre familien for å unngå at det ble politisak av dette.

 

Jeg kjenner jo ikke hva som har skjedd i saken "deres" , men jeg har sett eksempler på at folk tar av noe veldig hvis nettet er inne i bildet.  Så jeg ville nok ikke våget å tro den første meldingen var en tom trussel. 

 

Det er ikke hysterisk å reagere med alvor og bekymring når familiemedlemmer blir politianmeldt.

Hn ble ikke politianmeldt - det viste seg å være en tom trussel slik jeg hadde en mistanke om (pga forholdene).

Men jeg tar alle trusler alvorlige - man VET jo ikke. Men jeg valgte å ta det med ro og tenkte at dersom det virkelig ble politisak så fikk vi ta det derfra. Derfor ble jeg også satt ut da jeg fikk ny sms en mnd etter - da tenkte jeg "vedkommede mente virkelig alvor".

Er dette en vanlig hverdagshendelse idag? Jeg har fått høre at det er det og at det ikke burde sette meg ut pga det. Da ble jeg kjempeusikker og valgte å spørre her hva andre tenker om det.

[Gjest]

Har dere bevis på drittslengingen fra den andre? I såfall hadde jeg bare latt de gå til politiet. Jeg hadde nok vært litt stressa, men tror det hadde vært uten grunn. Tror ikke det kommer til å skje noe mer med den saken, dersom de faktisk har gått til politiet. Jeg hadde heller ikke reagert på den første meldingen.

Ja, vi har sett det.

[Kayia]

Jeg ville først av alt spurt min jr om hva dette handlet om, for deretter å si til han at vi må kontakte den andre familien for å prøve å løse dette på noe vis. Jeg ville foreslått at vi tok en tur bort til dem, evt at jeg ringte en av foreldrene, alt etter hva jr ønsket. Om mulig hadde jeg prøvd å sette tenåringene i samme rom (feks over middag eller kveldsmat) for å få høre hva de reagerte på hos hverandre, for så å prøve å skape enighet om hva de kan gjøre bedre overfor hverandre i framtiden.

 

Du spør om du er hysterisk mor/ om du har overreagert, men det er det ikke først og fremst de konkrete handlingene som illustrerer slik jeg ser det. Om du tar tak i ting (feks ringer foreldrene) og er hysterisk/ sint/ forutintatt/ anklagende etc vil jeg si at du overreagerer og er hysterisk, men om du ringer og sier "jeg lurer på om ungene våre strever litt seg i mellom for tiden, kanskje vi skal prøve å hjelpe dem på rett kjøl?" overreagerer du ikke. Om du går i bakken, må legge deg tidlig, ligger våken om natten, gråter etc på grunn av dette overreagerer du, men tenker du på mulige løsninger og ønsker å hjelpe tenåringen med noe som er vrient i en tenåringshverdag er du bare en hjelpende og omsorgsfull mor.

 

Ser du forskjellen, og hvordan tror du selv at du takler situasjonen?

Endret 8. februar 2015 av Kayia

[stjernestøv]

Hn ble ikke politianmeldt - det viste seg å være en tom trussel slik jeg hadde en mistanke om (pga forholdene).

Men jeg tar alle trusler alvorlige - man VET jo ikke. Men jeg valgte å ta det med ro og tenkte at dersom det virkelig ble politisak så fikk vi ta det derfra. Derfor ble jeg også satt ut da jeg fikk ny sms en mnd etter - da tenkte jeg "vedkommede mente virkelig alvor".

Er dette en vanlig hverdagshendelse idag? Jeg har fått høre at det er det og at det ikke burde sette meg ut pga det. Da ble jeg kjempeusikker og valgte å spørre her hva andre tenker om det.

Det er jo ikke akkurat en hverdagshendelse, jeg hadde blitt satt ut. Men nå var h'n jo ikke politianmeldt likevel, da er det vel ikke noe å stresse med.

[laban]

Jeg tror ikke det er så uvanlig at det går litt over stokk og stein på sosiale medier.

 

At noen politianmeldes eller truer seriøst med det, betrakter jeg ikke som hverdagshendelser.  En kompis av guttungen ble politianmeldt for noe som etter min (og politiets) mening var bare noe tull.  Det har også vært andre eksempler på at filleting har blitt blåst opp helt hinsides, fordi det har vært på nett.  Derfor hadde jeg gjort noe i retning av det Kayia beskriver, når saken dukket opp første gangen.