Elitesamfunnet i Norge

[ISW]

Jeg har stadig lest tråder her inne som går på om arbeidslivet kun er for de sterke, om innadvendte ikke passer i arbeidslivet og om folk som er redde for å kaste seg ut i jobb. Har lenge gått og grublet litt over denne tråden jeg skriver nå. For å være dønn ærlig, jeg forstår skepsisen veldig godt! For her er det ett eller annet som er totalt på ville veier.

 

Det misforståtte idealet:

Glød. Kreativitet. Energi. Entusiasme. Glimt i øyet. Karisma. Humør. Utstråling. Positivitet. Utadvendt. Smak på disse ordene. Nå har jeg ingen eksakt statistikk og jeg skal ikke lage det heller. Men jeg er ganske overbevist om at hvis man søker på Finn.no under stillingsannonser på hvert av disse ordene, så vil man finne et ikke ubetydelig antall stillinger. Det er jo fra et hobbypsykiatrisk perspektiv ganske interessant. Disse ordene sier ingenting, null, om dine kvalifikasjoner i en jobb. I beste fall sier det noe om mengden dopamin i nervesynapsene dine. Og - til noe mer interessant, så tror jeg det er en ikke ubetydelig bidragsyter til det usunne og ulovlige forbruket av kokain i visse stillinger. Jeg tror ikke disse menneskene ser på jobben sin som en fest, og skal ruse seg litt. Nei, jeg tror disse menneskene føler at de må øke mengden dopamin i hjernen rett og slett for å fungere i jobben. For de blir ikke utelukkende målt på sine faglige resultater. De blir målt på sin energi, kreativitet, utstråling og positivitet (og alle de andre fine ordene som jeg skrev over).

 

Bør jeg mene noe om dette?

Jeg er ingen ekspert. Men ja, ved et punkt er det lov å si fra om at noe er galt. Akkurat som det er lov å stille spørsmålstegn rundt hvorfor Teslaer får kjøre i kollektivfeltet. Det finnes ingenting miljøvennlig med å ha en bil som du bruker en gjennomsnittlig barnefamilie sitt strømforbruk i 14 dager til å lade opp, og deretter grisekjøre i kollektivfeltet med rumpa full av statssubsidierte tusenlapper. Jeg leder en bedrift som aldri har hatt fokus på disse såkalt "viktige egenskapene" - og vi presenterer et nokså pent overskudd likevel. Jeg har sett et titalls mennesker forlate AAP og tilsvarende, og etablere seg i arbeidslivet igjen. Uten disse egenskapene.

 

Så hva er problemet?

Problemet er, etter min mening, at vi får et sorteringssamfunn basert på helt feil kriterier. Kompetanse, som arbeidslivet etter min mening bør baseres på, kan nemlig læres. Du kan studere, ta kurs, bygge erfaring. Men du kan ikke lære deg å være den andre halvdelen som har disse personlige egenskapene i en eller annen grad. Og du har veldig lett for å føle deg "annenrangs" fordi du ikke er slik. Da er det jo ganske ille at det egentlig ikke har noen betydning. Du kan velge og studere, eller du kan velge å la være, ut fra hvilke ambisjoner du har i arbeidslivet. Men du kan ikke velge personligheten din. Da er det forferdelig at du skal bedømmes ut fra det.

 

Arbeidsgivere i Norge, skjerp dere. Kompetanse, pålitelighet, "gjøre sitt beste", lojalitet og yrkesstolthet. Det kommer du faktisk langt med. Her må jeg faktisk berømme stat og kommune, som ser verdien av dette og ikke bare de oppblåste og luftige "verdiene" jeg nevnte innledningsvis. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Kommer man litt lengre her, så blir jeg glad.

 

Og få Teslaene ut av kollektivfeltet..

Endret 9. februar 2015 av issomethingwrong

[slabbedask]

Jeg har stadig lest tråder her inne som går på om arbeidslivet kun er for de sterke, om innadvendte ikke passer i arbeidslivet og om folk som er redde for å kaste seg ut i jobb. Har lenge gått og grublet litt over denne tråden jeg skriver nå. For å være dønn ærlig, jeg forstår skepsisen veldig godt! For her er det ett eller annet som er totalt på ville veier.

 

Det misforståtte idealet:

Glød. Kreativitet. Energi. Entusiasme. Glimt i øyet. Karisma. Humør. Utstråling. Positivitet. Utadvendt. Smak på disse ordene. Nå har jeg ingen eksakt statistikk og jeg skal ikke lage det heller. Men jeg er ganske overbevist om at hvis man søker på Finn.no under stillingsannonser på hvert av disse ordene, så vil man finne et ikke ubetydelig antall stillinger. Det er jo fra et hobbypsykiatrisk perspektiv ganske interessant. Disse ordene sier ingenting, null, om dine kvalifikasjoner i en jobb. I beste fall sier det noe om mengden dopamin i nervesynapsene dine. Og - til noe mer interessant, så tror jeg det er en ikke ubetydelig bidragsyter til det usunne og ulovlige forbruket av kokain i visse stillinger. Jeg tror ikke disse menneskene ser på jobben sin som en fest, og skal ruse seg litt. Nei, jeg tror disse menneskene føler at de må øke mengden dopamin i hjernen rett og slett for å fungere i jobben. For de blir ikke utelukkende målt på sine faglige resultater. De blir målt på sin energi, kreativitet, utstråling og positivitet (og alle de andre fine ordene som jeg skrev over).

 

Bør jeg mene noe om dette?

Jeg er ingen ekspert. Men ja, ved et punkt er det lov å si fra om at noe er galt. Akkurat som det er lov å stille spørsmålstegn rundt hvorfor Teslaer får kjøre i kollektivfeltet. Det finnes ingenting miljøvennlig med å ha en bil som du bruker en gjennomsnittlig barnefamilie sitt strømforbruk i 14 dager til å lade opp, og deretter grisekjøre i kollektivfeltet med rumpa full av statssubsidierte tusenlapper. Jeg leder en bedrift som aldri har hatt fokus på disse såkalt "viktige egenskapene" - og vi presenterer et nokså pent overskudd likevel. Jeg har sett et titalls mennesker forlate AAP og tilsvarende, og etablere seg i arbeidslivet igjen. Uten disse egenskapene.

 

Så hva er problemet?

Problemet er, etter min mening, at vi får et sorteringssamfunn basert på helt feil kriterier. Kompetanse, som arbeidslivet etter min mening bør baseres på, kan nemlig læres. Du kan studere, ta kurs, bygge erfaring. Men du kan ikke lære deg å være den andre halvdelen som har disse personlige egenskapene i en eller annen grad. Og du har veldig lett for å føle deg "annenrangs" fordi du ikke er slik. Da er det jo ganske ille at det egentlig ikke har noen betydning. Du kan velge og studere, eller du kan velge å la være, ut fra hvilke ambisjoner du har i arbeidslivet. Men du kan ikke velge personligheten din. Da er det forferdelig at du skal bedømmes ut fra det.

 

Arbeidsgivere i Norge, skjerp dere. Kompetanse, pålitelighet, "gjøre sitt beste", lojalitet og yrkesstolthet. Det kommer du faktisk langt med. Her må jeg faktisk berømme stat og kommune, som ser verdien av dette og ikke bare de oppblåste og luftige "verdiene" jeg nevnte innledningsvis. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Kommer man litt lengre her, så blir jeg glad.

 

Og få Teslaene ut av kollektivfeltet..

 

Problemer er at det aldri har vært, og aldri vil bli, jobb til alle. Og da er det naturlig at jobbene går til de mest produktive.

[stjernestøv]

Ikke lett å få jobb uansett, og de vil jo ha de beste med mest utdanning og kompetanse. De sterkeste.

[ISW]

Ikke lett å få jobb uansett, og de vil jo ha de beste med mest utdanning og kompetanse. De sterkeste.

 

At man ønsker seg en person med relevant kompetanse, ser jeg på som en ærlig sak og en bra ting. Det ville vært synd med en kirurg som ikke kunne operere. Det jeg betrakter som uheldig, er at de personlige egenskapene blir viktigere enn kompetansen.

[stjernestøv]

At man ønsker seg en person med relevant kompetanse, ser jeg på som en ærlig sak og en bra ting. Det ville vært synd med en kirurg som ikke kunne operere. Det jeg betrakter som uheldig, er at de personlige egenskapene blir viktigere enn kompetansen.

Personlige egenskaper er vel viktig det og. Umulig å få jobb uten utdanning iallefall virker det som.

[slabbedask]

At man ønsker seg en person med relevant kompetanse, ser jeg på som en ærlig sak og en bra ting. Det ville vært synd med en kirurg som ikke kunne operere. Det jeg betrakter som uheldig, er at de personlige egenskapene blir viktigere enn kompetansen.

 

Man vil vel ha de med beste kompetansen kombinert med de beste personlige egenskapene (utatvendt, positiv og energisk, osv.). Det er naturlig da alt i arbeidslivet skal være så sosialt i dag.

Endret 9. februar 2015 av slabbedask

[Toga]

Glød. Kreativitet. Energi. Entusiasme. Glimt i øyet. Karisma. Humør. Utstråling. Positivitet. Utadvendt.

Det er mange jobber hvor det holder med arbeidslyst og ok oppførsel, men hvis man ser på jobber som passer f.eks. en siviløkonom så er det sikkert mye sant det der...

Også har du endel nerdejobber hvor sosiale egenskaper kanskje ikke er det viktigste punktet. Hvis man har helse kan man starte sitt firma fra stuen og lage dataprodukter.

Nei, hva vet jeg. Jeg har bare hatt sommerjobber.

[Loft]

Jeg synes det er interessant ISW. Men hva kan man gjøre med det? Hvordan kommer man seg over i "det gode selskap"? Har arbeidsmarkedet endret seg veldig de siste 20-30 årene mon tro? Har bemanningsbransjen noe med det å gjøre? Jeg leste en jobbannonse for Tesla her om dagen, forresten (det var ikke denne jeg så, jeg bor ikke i Tromsø, men de skriver det samme i alle): 

 

"Tesla Motors mål er å til enhver tid kunne ansette og utvikle talenter innenfor vår bransje, eller kommende stjerner med et sterkt ønske om å utvikle seg innenfor bilindustrien. Vi forventer at du mestrer en utfordring og at du selv setter pris på å bli utfordret. Videre må du være innovativ og skapende. Vår bedrift passer for deg som har en genuin lidenskap - og et sterkt ønske om å være med på utviklingen av verdens beste biler. På vegne av vår kunde, Tesla Motors, søker vi etter en erfaren biltekniker til å jobbe med en av verdens mest progressive merkevarer innen kjøretøy."

 

Hjelpes! Jeg lurer på hva slags menneske som søker på en slik jobb, og tenker att dersom det er disse menneskene som skal ansette andre senere, så er det ikke så rart at en del havner utenfor. 

[Gjest Gargamel]

jeg synes den Tesla annonsen er prototypen på bs i en jobbannonse. Vil virkelig arbeidsgiveren har en innovativ mekaniker?

Jeg tror ikke kreative og innovative mennesker blir satt veldig pris på i arbeidslivet. Det blir satt pris på i jobbannonser fordi arbeidsgiveren ikke skjønner hva han ber om.

Det er folk som fort blir frustert når de skjønner at de har begrenset handlefrihet, må innordne seg et system og gjøre mest rutinearbeid (og det må jo de fleste).

Sånne folk på feil plass kan være ganske ille. Faktisk er det ganske krevende for lederen når de er på rett plass også.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Glød. Kreativitet. Energi. Entusiasme. Glimt i øyet. Karisma. Humør. Utstråling. Positivitet. Utadvendt.

 

Ikke alle disse egenskapene er nødvendige i alle typer arbeid, men jeg antar at de fleste arbeidsgivere og kolleger ønsker seg personer som har Energi. Humør. Positivitet.

 

Jeg tar det for gitt at medarbeidere er blide, hyggelige og serviceinnstilte når de er på jobb. Det er bl.a. dette de får betalt for.

[Gjest Gargamel]

Enig med nhd angående humør, energi og positivitet. Det er aldri feil.

[Nicklusheletida]

Man kan ikke forvente at folk er i strålende godt humør hver dag, men man kan forvente at man skjuler sitt dårlige humør og tar på seg et smil.

[Gjest Gargamel]

Det er uansett mange sure og negative folk som får seg jobb. Buss-sjåfører som skjeller ut passasjerer etc. Man må ikke være perfekt på alle måter.

[Trine]

Noe av problemet, som i jobbannonsen til Tesla, er at bedrifter ofte ikke tar seg av ansettelsesprosessen selv lenger, men bruker et bemanningsbyrå. Her sitter det overivrige mennesker som skal finne den desidert beste til en stilling de ikke vet noen tingen om. Jeg klarer ikke bry meg helt om jeg snakker med den ene eller andre. Altså jeg har ikke noe mer respekt for en sjef enn en lærling. Jeg satt bare og tenkte "for noen tullete spørsmål" da jeg var i intervju i et bemanningsbyrå for en elektrikerjobb. Altså, det var ingen spørsmål om hvor godt jeg kunne jobben. Var også i intervju med sjefen og en til, de var ikke så opptatt av om jeg var utadvent og blid. De var fornøyde med at jeg var nøyaktig, opptatt av sikkerhet og forskrifter og gjorde en ordentlig jobb. Desverre skulle det vise seg at det de egentllig ville ha var cowboyer som var raske og effektive selv om det birdrar til masse reklamasjon og potensielt farlige situasjoner. Jeg klarer ikke jobbe sånn. Jeg blir irritert hver gang jeg må bruke tid på å rette opp andres feil og jeg blir fortvila når det forventes at jeg skal gjøre ting raskere enn jeg vet jeg klarer og syns er forsvarlig. Jeg kunne kanskje vært i jobb om jeg hadde fått jobbe i mitt tempo. Jeg snakket med legen min om dette, jeg klarer ikke jobbe sånn. Hun var enig med meg at det ikke er bra, men desverre har samfunnet utviklet seg slik at alt skal være mer effektivt enn det vi egentlig klarer. Det virket som det var slik i de fleste yrker.

 

Men tilbake til bemanningsbyråene. Hvor er logikken når de ønsker utadvendte regnskapsførere? I en sånn jobb er jeg overbevist om at en innadvendt person vil være mye mer effektiv. Det er jo ikke effektivt å skravle bort hele dagen. Og hva er det som sier at en regnskapsfører er flinkere om han er utadvendt. Hva blir det neste "sosial og ekstrovert analytiker"?

 

Men at det finnes jobber til de som er litt mer inneslutta, det gjør det. Jeg har aldri vært sosial. Da jeg valgte yrke tenkte jeg på hvor lett det er å få jobb, lønn og så klart om det var noe jeg likte å drive med. Og etter skolen har jeg ikke vært arbeidsledig et sekund. Synd kroppen sier jeg ikke kan ha en slik jobb lenger.

[ISW]

Glød. Kreativitet. Energi. Entusiasme. Glimt i øyet. Karisma. Humør. Utstråling. Positivitet. Utadvendt.

 

Ikke alle disse egenskapene er nødvendige i alle typer arbeid, men jeg antar at de fleste arbeidsgivere og kolleger ønsker seg personer som har Energi. Humør. Positivitet.

 

Jeg tar det for gitt at medarbeidere er blide, hyggelige og serviceinnstilte når de er på jobb. Det er bl.a. dette de får betalt for.

 

Jeg sier absolutt ikke at det er negativt å ha disse egenskapene, uansett hvor mange. Jeg også forventer at man tilstreber å ha et normalt stemningsleie på arbeid og at man ikke forsurer arbeidsmiljøet.

 

Det jeg reagerer på, er at det har blitt så "in" å vektlegge slike egenskaper, fremfor å vektlegge kvalifikasjoner som faktisk er nødvendige i jobben. Uansett hvor mange av disse egenskapene jeg hadde hatt, så ville jeg blitt en dårlig psykiater, for å si det slik.

[ISW]

Jeg synes det er interessant ISW. Men hva kan man gjøre med det? Hvordan kommer man seg over i "det gode selskap"? Har arbeidsmarkedet endret seg veldig de siste 20-30 årene mon tro? Har bemanningsbransjen noe med det å gjøre? Jeg leste en jobbannonse for Tesla her om dagen, forresten (det var ikke denne jeg så, jeg bor ikke i Tromsø, men de skriver det samme i alle): 

 

"Tesla Motors mål er å til enhver tid kunne ansette og utvikle talenter innenfor vår bransje, eller kommende stjerner med et sterkt ønske om å utvikle seg innenfor bilindustrien. Vi forventer at du mestrer en utfordring og at du selv setter pris på å bli utfordret. Videre må du være innovativ og skapende. Vår bedrift passer for deg som har en genuin lidenskap - og et sterkt ønske om å være med på utviklingen av verdens beste biler. På vegne av vår kunde, Tesla Motors, søker vi etter en erfaren biltekniker til å jobbe med en av verdens mest progressive merkevarer innen kjøretøy."

 

Hjelpes! Jeg lurer på hva slags menneske som søker på en slik jobb, og tenker att dersom det er disse menneskene som skal ansette andre senere, så er det ikke så rart at en del havner utenfor. 

 

Morsomt at jeg fikk enda en ting å mislike Tesla for.

 

Ja, annonsen du viser til er et klassisk eksempel på det jeg mener. Det er kvalmende pompøst. En bilmekaniker skal være god til å skru og tåle å få møkk på fingrene.

[Gondor]

Eneste håpet for meg er å få en liten stilling som ingen andre har råd til å ta. I den siste jobben jeg hadde ble jeg bedt om å slutte fordi jeg ikke klarte å lære meg dataopplegget, men jeg fikk også høre at jeg var veldig trivelig å jobbe sammen med og det vet jeg at jeg var. Jeg googler meg av og til opp på utdannelse og jeg har funnet et kurs som varer et halvt år som hadde vært perfekt for meg. Det hadde gitt meg den kompetansen jeg trenger men det er for dyrt.

 

Konklusjon: Man må være kompetent og i tillegg bestrebe seg på å være en god kollega.

[Trollings]

Søker etter person med fryktelig dårlig selvinnsikt og fryktelig god selvtillit, evnt folk som lyver i søknadene. Håper å høre fra deg !

[Gjest Xtra]

Det jeg reagerer på, er at det har blitt så "in" å vektlegge slike egenskaper, fremfor å vektlegge kvalifikasjoner som faktisk er nødvendige i jobben. Uansett hvor mange av disse egenskapene jeg hadde hatt, så ville jeg blitt en dårlig psykiater, for å si det slik.

Kompetanse kan man tilegne seg, det er vanskelig med egenskaper som humør og positivitet.

[ISW]

Kompetanse kan man tilegne seg, det er vanskelig med egenskaper som humør og positivitet.

 

My point exactly.