Luksusproblem

[Gondor]

Jeg satt hos psykologen i dag og klaget over at sjelen min har forlatt meg. Jeg savner liv i hodet, men sist gang jeg hadde liv der var det et mareritt. Jeg listet opp alt jeg føler, tenker og gjør men var fremdeles like misfornøyd. Det var forresten interessant å definere hva en sjel er sammen med psykologen.

 

Nå sitter jeg her og føler på tomheten og tenker at det egentlig er et luksusproblem. Det er lite liv men er ikke det bedre enn å være paranoid?

 

Jeg føler meg som en liten dritt fordi jeg har vært så inaktiv i dag så i morgen må jeg skjerpe meg og følge listen min. Jeg må være i aktivitet for å føle meg vel. Jeg skulle ønske at barna mine kunne være stolte over meg og har evig dårlig samvittighet fordi jeg ikke er noe forbilde. Jeg føler meg så lite verdt. Jeg tror jeg skal skjerpe meg nå og i hvert fall få litt ut av denne dagen.

 

Jeg har forresten føyd til en aktivitet på listen min og det er trening i treningsstudio. Det er et veldig avslappet sted hvor folk vandrer rundt i gamle t skjorter og slaskete treningsbukeser. Det liker jeg. Jeg har vært der to ganger og gleder meg til å gå dit i morgen.

 

Men nå er det skjerpings her.

 

Hei sveis!

[Toga]

Jeg har forresten føyd til en aktivitet på listen min og det er trening i treningsstudio. Det er et veldig avslappet sted hvor folk vandrer rundt i gamle t skjorter og slaskete treningsbukeser. Det liker jeg. Jeg har vært der to ganger og gleder meg til å gå dit i morgen.

Hehe, bare vent. Snart går den moten over, og det er tilbake til neon og spandex.

Men lykke til likevel...

[stjernestøv]

Magler sjel her og, det er medisinene det. Å føle seg levende er noe alle burde få lov til, med eller uten medisiner. Men man føler seg jo halv...

[Gondor]

Magler sjel her og, det er medisinene det. Å føle seg levende er noe alle burde få lov til, med eller uten medisiner. Men man føler seg jo halv...

 

Det er veldig trist. Jeg føler meg ikke hel jeg heller. Jeg er selvfølgelig glad for at jeg ikke er paranoid eller har tankekjør, men den tomheten er veldig vond. Jeg prøver som nevnt å se på det som et luksusproblem, men nå sitter jeg her å føler på den samme tomheten. Fra å ha et blomstrende indre liv til total tomhet er ikke godt. Jeg fyller dagen min med aktiviteter og det gjør meg tilfreds, men tomheten er der allikevel.

 

Jeg skulle ønske NHD og andre kunne skrive litt om hvordan de opplever sjelen, om de har en og om den er helt hemmet pga medisinering.

[Toga]

Jeg har aldri vært så emosjonelt engasjert som når jeg har sluttet på medisiner. Men jeg ser på det som ekstremt og "kunstig". Jeg har aldri vært så intens tidligere i mitt liv, frem til det siste året før jeg ble paranoid (når (jeg innbilte meg at) det f.eks. ble holdt foredrag på universitetet om resultatet fra lobotomien av meg).

Ser på grunnen til at medisinene fungerer på meg er at de senker følelsestrykket... da blir det litt ulogisk av meg om jeg kaller dette bivirkninger.

Men nå er det jo ulike sykdommer ute og går da, kan jo være anderledes for andre...

[stjernestøv]

Det er veldig trist. Jeg føler meg ikke hel jeg heller. Jeg er selvfølgelig glad for at jeg ikke er paranoid eller har tankekjør, men den tomheten er veldig vond. Jeg prøver som nevnt å se på det som et luksusproblem, men nå sitter jeg her å føler på den samme tomheten. Fra å ha et blomstrende indre liv til total tomhet er ikke godt. Jeg fyller dagen min med aktiviteter og det gjør meg tilfreds, men tomheten er der allikevel.

 

Jeg skulle ønske NHD og andre kunne skrive litt om hvordan de opplever sjelen, om de har en og om den er helt hemmet pga medisinering.

Den tomheten er ikke god, det vet jeg selv. Hadde et yrende sjelsliv selv uten medisiner, men det forsvant jo. Hater det. 

 

Tror nok NHD og andre har et sjelsliv. Jeg vil slutte på medisiner.

[stjernestøv]

Jeg har aldri vært så emosjonelt engasjert som når jeg har sluttet på medisiner. Men jeg ser på det som ekstremt og "kunstig". Jeg har aldri vært så intens tidligere i mitt liv, frem til det siste året før jeg ble paranoid (når (jeg innbilte meg at) det f.eks. ble holdt foredrag på universitetet om resultatet fra lobotomien av meg).

Ser på grunnen til at medisinene fungerer på meg er at de senker følelsestrykket... da blir det litt ulogisk av meg om jeg kaller dette bivirkninger.

Men nå er det jo ulike sykdommer ute og går da, kan jo være anderledes for andre...

Kanskje det er positivt for det at følelsene forsvinner, men jeg savner mine.

[Toga]

Kanskje det er positivt for det at følelsene forsvinner, men jeg savner mine.

 

Kanskje det er følelsene som er sykdommen du får medisiner for? Jeg vet ikke med andre, men det er det for meg.

[stjernestøv]

Kanskje det er følelsene som er sykdommen du får medisiner for? Jeg vet ikke med andre, men det er det for meg.

Følelsene mine er ikke syke tror jeg, ikke sjelen min heller. Vi er nok forskjellige der ja.

[Toga]

Følelsene mine er ikke syke tror jeg, ikke sjelen min heller. Vi er nok forskjellige der ja.

 

Hva er sykt, da?

[stjernestøv]

Hva er sykt, da?

Når man føler seg dårlig er det gått over til å være sykt.

[Toga]

Når man føler seg dårlig er det gått over til å være sykt.

 

Enig i det, men det må jo være en grunn til at man føler seg dårlig. I mitt tilfelle har det vært slik at alle følelser har vært for sterke, gode så vel som vonde, og dette har hodet mitt blitt sliten av.

 

Så er det om å gjøre å finne en medisintype og størrelse på dose som gjør at man reduserer dette, uten å redusere for mye - da blir jeg følelsesløs.

 

Men ved f.eks. depresjon kan man ha helt andre problemer... da kan man i utgangspunktet ha for svake følelser. Så det er jo helt individuelt.

[stjernestøv]

Enig i det, men det må jo være en grunn til at man føler seg dårlig. I mitt tilfelle har det vært slik at alle følelser har vært for sterke, gode så vel som vonde, og dette har hodet mitt blitt sliten av.

 

Så er det om å gjøre å finne en medisintype og størrelse på dose som gjør at man reduserer dette, uten å redusere for mye - da blir jeg følelsesløs.

 

Men ved f.eks. depresjon kan man ha helt andre problemer... da kan man i utgangspunktet ha for svake følelser. Så det er jo helt individuelt.

Enig i dette. Ikke bra med for sterke følelser heller, men noen følelser må en ha.

[Gondor]

Den tomheten er ikke god, det vet jeg selv. Hadde et yrende sjelsliv selv uten medisiner, men det forsvant jo. Hater det. 

 

Tror nok NHD og andre har et sjelsliv. Jeg vil slutte på medisiner.

 

Ikke slutt da stjernestøv. Du vet hva som skjer da. Jeg slutter ikke, men det er veldig trist at sjelen synes å ha dratt på permanent ferie.

[stjernestøv]

Ikke slutt da stjernestøv. Du vet hva som skjer da. Jeg slutter ikke, men det er veldig trist at sjelen synes å ha dratt på permanent ferie.

Jo jeg orker ikke mer, det er ikke sikkert det skjer. Skal gjøre det i samråd med psykiater. Jeg vil ha sjelen min tilbake og jeg vil være hel.

[Gondor]

Jo jeg orker ikke mer, det er ikke sikkert det skjer. Skal gjøre det i samråd med psykiater. Jeg vil ha sjelen min tilbake og jeg vil være hel.

 

Skjønner hva du mener. Sjelen for meg er ikke først og fremst emosjoner. Det er en entitet i seg selv.Jeg kan føle glede, noian, redsel og irritasjon men ingenting berører dypet av min sjel, for sjelen er jo ikke der!

 

Jeg skulle egentlig til psykiateren min i morgen for å diskutere blant mye annet dette. Jeg har nevnt det før og da har han bare sagt at " nå er du som alle oss andre." Dessverrre må han ut å reise og jeg vet ikke når jeg får neste time. Jeg gjør ingenting med medisinene mine uten i samråd med ham. Såpass har jeg lært.

 

Jeg ønsker meg en kjæreste, men skjønner ikke hvordan jeg skal kunne berøres av et annet menneske når det ikke er noe å berøre.

 

Er dette er luksusproblem? Skal man være takknemlig for det man har i livet og glede seg over det og bare tåle at sjelslivet er borte?

[stjernestøv]

Skjønner hva du mener. Sjelen for meg er ikke først og fremst emosjoner. Det er en entitet i seg selv.Jeg kan føle glede, noian, redsel og irritasjon men ingenting berører dypet av min sjel, for sjelen er jo ikke der!

 

Jeg skulle egentlig til psykiateren min i morgen for å diskutere blant mye annet dette. Jeg har nevnt det før og da har han bare sagt at " nå er du som alle oss andre." Dessverrre må han ut å reise og jeg vet ikke når jeg får neste time. Jeg gjør ingenting med medisinene mine uten i samråd med ham. Såpass har jeg lært.

 

Jeg ønsker meg en kjæreste, men skjønner ikke hvordan jeg skal kunne berøres av et annet menneske når det ikke er noe å berøre.

 

Er dette er luksusproblem? Skal man være takknemlig for det man har i livet og glede seg over det og bare tåle at sjelslivet er borte?

Var synd ikke psykiateren var der da, det er jo et viktig tema. Jeg synes ikke det er et luksusproblem, klart du savner sjelslivet.