Kan man "avbryte" en hypomani?

[Janus30]

Lager en ny tråd da jeg ikke fikk svar i den forrige  Jeg beskriver ikke heisaturene mine på nytt. Det vises derfor til denne tråden: http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/402596-bipolar-eller-naturlige-svigninger/

 

Spørsmålet retter seg hovedsakelig til NHD, men også til andre innenfor bipolarspekteret.

 

1. Psykologen jeg gikk til på DPSet i Oslo-området mente at bipolar lidelse var lite sannsynlig ettersom jeg ikke har vært på elleville shoppingrunder, tatt opp gjeld eller reist på spontanturer til fjerne himmelstrøk. Stemmer dette? Er det nok at oppturene skiller seg diametralt fra hvordan man pleier å være, eller er det et bestemt sett med handlinger/ting man "må" gjøre for at det skal være hypomanisk?

 

2. Psykologen kalte episoden jeg har beskrevet i den forrige tråden som "forsinket ungdomsopprør". Hva syns dere om det? Psykologen mente også at en bipolar lidelse nesten var utelukket fordi det er 3-4 år siden den forrige skikkelige heisaturen. Stemmer dette?

 

3. I fjor høst var jeg på god vei inn i en ny opptur. Behovet for søvn gikk ned (4 timer per natt) men jeg følte meg i toppform. Ble igjen kroppslig hyperaktiv, snakket på innpust og utpust, kjempeentusiastisk, større arbeidskapasitet og tiltaksom. Følte også på en ubehagelig uro og tankene fløy veggimellom i topplokket. Det førte til konsentrasjonsvansker og jeg ble veldig lett avledet. Tok meg selv i å ommøblere stuen midt på natten før jobb osv. Pårørende reagerte på atferden. Jeg fant frem en pakke Imovane jeg fikk for en tidligere søvnløs periode og brukte dette i åtte dager. Da var det mye som roet seg, og jeg "landet" mer eller mindre igjen. Så da blir spørsmålet: Er hypomani noe man kan sove av seg/avbryte før det bryter ut i fullt monn ved å sove og holde seg strengt til rutiner osv.? 

 

Takk for svar.

 

 

[Janus30]

Kan føye til at det etter mitt syn ble mye "ukebladpsykologi" under de 11 sesjonene jeg hadde. Jeg opplevde at det var opplest og vedtatt at det stort sett dreide seg om undertrykte følelser fra barndommen som ikke er blitt bearbeidet. Jeg bare så det ikke selv. Ettersom jeg hadde en trygg og god oppvekst så kjente jeg meg ikke igjen i dette. 

[Gondor]

Undertrykte følelser fra barndommen; blæh! Men kanskje det har noe for seg. Hva vet jeg. Du høres veldig bipolar ut. Jeg har aldri klart å stoppe en hypomani. Ikke har jeg vært interessert i det heller. Det har jo vært så kult! Håper NHD svarer deg.

[FjellOgDalar]

Den psykologen har tydelikg ikke særlig peil på bipolare lidelser, jeg ville avgjort anbefale deg å få ny vurdering. Kanskje aller helst hos en psykiater, siden bipolare lidelser krever medisinsk behandling.

 

Jeg kan bare snakke for meg selv. De to første hypomaniene mine ble ikke behandlet, og foregikk udiagnostisert. Ingen tvil, de var mer langvarige enn de jeg har fått behandling for. Hovedbudet for meg er rett og slett søvn. For meg betyr det å ta mer Seroquel til jeg lander (et nyere antipsykotisk medikament med god effekt mot mani). Får jeg sove normalt lange netter, og skjerming mot for mange inntrykk på en gang - går det raskere over. Imidlertid har jeg ikke kjennskap til naturlige, ikke-medisinske måter å stoppe en mani på.

 

Man må ikke ha shoppet ukontrollert, reist verden rundt eller skaffet seg gjeld for å ha en bipolar lidelse. Selv er jeg mer sånn at jeg rett og slett setter i gang hundre prosjekter på en gang, blir hypersosial, føler meg på toppen av verden. Jeg blir veldig nitidig i alt jeg gjør, og NÅDE den som forsøker å hindre meg. Jeg klarer etter hvert ikke å sitte i ro, og får en fysisk utholdenhet som er helt uforenelig med hvordan jeg er når jeg er i normalt stemningsleie. Jeg kan bli dumdristig, og gjøre ting jeg virkelig aldri hadde turt (heldigvis!) ellers. En gang klatret jeg på utsiden av en bro f.eks. Penger kan sitte løst hos meg, men det betyr ikke ukontrollert shopping, forbrukslån eller x antall kredittkort på en gang.

 

Jeg synes du burde kontakte fastlegen din, og forlange henvisning til en psykiater.

[Janus30]

Undertrykte følelser fra barndommen; blæh! Men kanskje det har noe for seg. Hva vet jeg. 

Nei, det har ikke det i mitt tilfelle.

[Janus30]

Den psykologen har tydelikg ikke særlig peil på bipolare lidelser, jeg ville avgjort anbefale deg å få ny vurdering. Kanskje aller helst hos en psykiater, siden bipolare lidelser krever medisinsk behandling.

 

Jeg kan bare snakke for meg selv. De to første hypomaniene mine ble ikke behandlet, og foregikk udiagnostisert. Ingen tvil, de var mer langvarige enn de jeg har fått behandling for. Hovedbudet for meg er rett og slett søvn. For meg betyr det å ta mer Seroquel til jeg lander (et nyere antipsykotisk medikament med god effekt mot mani). Får jeg sove normalt lange netter, og skjerming mot for mange inntrykk på en gang - går det raskere over. Imidlertid har jeg ikke kjennskap til naturlige, ikke-medisinske måter å stoppe en mani på.

 

Man må ikke ha shoppet ukontrollert, reist verden rundt eller skaffet seg gjeld for å ha en bipolar lidelse. Selv er jeg mer sånn at jeg rett og slett setter i gang hundre prosjekter på en gang, blir hypersosial, føler meg på toppen av verden. Jeg blir veldig nitidig i alt jeg gjør, og NÅDE den som forsøker å hindre meg. Jeg klarer etter hvert ikke å sitte i ro, og får en fysisk utholdenhet som er helt uforenelig med hvordan jeg er når jeg er i normalt stemningsleie. Jeg kan bli dumdristig, og gjøre ting jeg virkelig aldri hadde turt (heldigvis!) ellers. En gang klatret jeg på utsiden av en bro f.eks. Penger kan sitte løst hos meg, men det betyr ikke ukontrollert shopping, forbrukslån eller x antall kredittkort på en gang.

 

Jeg synes du burde kontakte fastlegen din, og forlange henvisning til en psykiater.

Jeg står på Lamictal for å forhindre nye depresjoner. 

 

Når jeg er på tur opp merker jeg stor arbeidskapasitet (jobber mer, produserer mer), blir svært sosial (det naturlige midtpunktet, prøver å dra med folk på fest, ringer om natten), kroppslig urolig og treningsnarkoman, fantastisk selvtillit, verbal flyt (kan snakke meg inn og ut av alt), flørtete, irritabel og hissig (takler ikke å tape i trivielle ting som brettspill), avledbar og svært humoristisk.

 

Kan også nevne at jeg merker nedgang i matlyst eller behov for mat. Kanskje noe jeg innbiller meg, men jeg spiser mindre i slike perioder. Etter den forrige oppturen hadde jeg gått ned nesten fem kilo. 

[missmas]

Jeg står på Lamictal for å forhindre nye depresjoner.

Når jeg er på tur opp merker jeg stor arbeidskapasitet (jobber mer, produserer mer), blir svært sosial (det naturlige midtpunktet, prøver å dra med folk på fest, ringer om natten), kroppslig urolig og treningsnarkoman, fantastisk selvtillit, verbal flyt (kan snakke meg inn og ut av alt), flørtete, irritabel og hissig (takler ikke å tape i trivielle ting som brettspill), avledbar og svært humoristisk.

Kan også nevne at jeg merker nedgang i matlyst eller behov for mat. Kanskje noe jeg innbiller meg, men jeg spiser mindre i slike perioder. Etter den forrige oppturen hadde jeg gått ned nesten fem kilo.

Jeg gikk ned 7 kg under en alvorlig mani

Mamma sa under mani er eneste gang hun klarte slanke seg

[AnonymBruker]

Lager en ny tråd da jeg ikke fikk svar i den forrige  Jeg beskriver ikke heisaturene mine på nytt. Det vises derfor til denne tråden: http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/402596-bipolar-eller-naturlige-svigninger/

 

Spørsmålet retter seg hovedsakelig til NHD, men også til andre innenfor bipolarspekteret.

 

1. Psykologen jeg gikk til på DPSet i Oslo-området mente at bipolar lidelse var lite sannsynlig ettersom jeg ikke har vært på elleville shoppingrunder, tatt opp gjeld eller reist på spontanturer til fjerne himmelstrøk. Stemmer dette? Er det nok at oppturene skiller seg diametralt fra hvordan man pleier å være, eller er det et bestemt sett med handlinger/ting man "må" gjøre for at det skal være hypomanisk?

 

2. Psykologen kalte episoden jeg har beskrevet i den forrige tråden som "forsinket ungdomsopprør". Hva syns dere om det? Psykologen mente også at en bipolar lidelse nesten var utelukket fordi det er 3-4 år siden den forrige skikkelige heisaturen. Stemmer dette?

 

3. I fjor høst var jeg på god vei inn i en ny opptur. Behovet for søvn gikk ned (4 timer per natt) men jeg følte meg i toppform. Ble igjen kroppslig hyperaktiv, snakket på innpust og utpust, kjempeentusiastisk, større arbeidskapasitet og tiltaksom. Følte også på en ubehagelig uro og tankene fløy veggimellom i topplokket. Det førte til konsentrasjonsvansker og jeg ble veldig lett avledet. Tok meg selv i å ommøblere stuen midt på natten før jobb osv. Pårørende reagerte på atferden. Jeg fant frem en pakke Imovane jeg fikk for en tidligere søvnløs periode og brukte dette i åtte dager. Da var det mye som roet seg, og jeg "landet" mer eller mindre igjen. Så da blir spørsmålet: Er hypomani noe man kan sove av seg/avbryte før det bryter ut i fullt monn ved å sove og holde seg strengt til rutiner osv.? 

 

Takk for svar.

Jeg fikk Risperdal som jeg skulle ta når jeg kjente at hypomani/mani var på vei. Akuttmedisin, liksom. Problemet er bare at man ikke har lyst til å ta det når en trenger det... Jeg forstår når jeg er frisk at jeg trenger det, men når jeg blir syk så skjønner jeg det ikke og lar være å ta det. Nå får jeg noe på fast basis (hver dag) istedet for "av og til ved behov". Det skal vel hindre slike situasjoner.

Anonymous poster hash: 2732c...eef

[Janus30]

 

Jeg fikk Risperdal som jeg skulle ta når jeg kjente at hypomani/mani var på vei. Akuttmedisin, liksom. Problemet er bare at man ikke har lyst til å ta det når en trenger det... Jeg forstår når jeg er frisk at jeg trenger det, men når jeg blir syk så skjønner jeg det ikke og lar være å ta det. Nå får jeg noe på fast basis (hver dag) istedet for "av og til ved behov". Det skal vel hindre slike situasjoner.

Anonymous poster hash: 2732c...eef

 

Takk for svar.

 

Når jeg googler hypomani får jeg sprikende svar. Stort sett står det at hypomani ikke fører til funksjonsnedsettelse eller alvorlige konsekvenser for egen livsførsel. I følge en amerikansk psykiater på YouTube kan hypomani best beskrives som å finne "et ekstra gir". Det sies ingenting om å ta helt av og gi seg i kast med et titalls aktiviteter på en gang. 

 

Når jeg leser om hva som skal til for å kalle atferd hypomanisk i virkeligheten, stemmer dette dårlig overens med rådende teori tilgjengelig på nettet. Det virker som hypomani i virkeligheten innebærer fullstendig hæla i taket og tap av kontroll. Jeg blir så i tvil. 

[missmas]

Jeg mistet helt matlysten, levde på coca cola

[Janus30]

Jeg mistet helt matlysten, levde på coca cola

Interessant. I ettertid stusser jeg over dette. Jeg spiser til vanlig ganske mye på grunn av mye trening.

[missmas]

Ja jeg tror man kan avbryte en hypomani med sovepiller

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Psykologen din har dessverre ikke peiling på bipolar lidelse.

 

Ja, en hypomani kan avbrytes med medisiner.

[Janus30]

Psykologen din har dessverre ikke peiling på bipolar lidelse.

Ja, en hypomani kan avbrytes med medisiner.

Sikkert verre med et forsinket ungdomsopprør.

Takk for svar.

[Janus30]

Psykologen din har dessverre ikke peiling på bipolar lidelse.

 

Ja, en hypomani kan avbrytes med medisiner.

Også medikamenter som Imovane?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Også medikamenter som Imovane?

Ja, om en ikke har noe annet.