Trine Skrevet 10. februar 2015 Skrevet 10. februar 2015 Hadde en avtale med psykiatrisk sykepleier, men så ringte de og sa hun var syk også fikk jeg en ny time om 2 uker. 2 uker er lenge. Jeg var høflig i telefonen, det er jo ikke hennes skyld at hun er syk. Men jeg liker ikke sånne forandringer. Jeg hadde forberedt meg på at jeg skulle dit også skulle jeg plutselig ikke det alikevel. Jeg fikk fyllt dagen med andre ting jeg skulle gjøre så det var ikke det som var problemet. Jeg liker det bare ikke. Når jeg er innstilt på å gjøre noe også blir det ikke sånn alikevel. Jeg blir litt lei meg og jeg syns det er dumt når avtaler endres. Er det normalt å plages av slikt? Hvordan takler andre plutselige endringer av avtaler? 0 Siter
Caylee Skrevet 10. februar 2015 Skrevet 10. februar 2015 Hadde en avtale med psykiatrisk sykepleier, men så ringte de og sa hun var syk også fikk jeg en ny time om 2 uker. 2 uker er lenge. Jeg var høflig i telefonen, det er jo ikke hennes skyld at hun er syk. Men jeg liker ikke sånne forandringer. Jeg hadde forberedt meg på at jeg skulle dit også skulle jeg plutselig ikke det alikevel. Jeg fikk fyllt dagen med andre ting jeg skulle gjøre så det var ikke det som var problemet. Jeg liker det bare ikke. Når jeg er innstilt på å gjøre noe også blir det ikke sånn alikevel. Jeg blir litt lei meg og jeg syns det er dumt når avtaler endres. Er det normalt å plages av slikt? Hvordan takler andre plutselige endringer av avtaler? Skjønner deg veldig godt. Slikt er utrolig irriterende og dumt. Kanskje du burde ringe tilbake å si du vil ha en annen å prate med imellomtiden? hvis hun du pleier dra til er syk? Akuratt dette har skjedd med meg før. Jeg måtte mase litt, men fikk tilslutt en annen 0 Siter
Trine Skrevet 10. februar 2015 Forfatter Skrevet 10. februar 2015 Skjønner deg veldig godt. Slikt er utrolig irriterende og dumt. Kanskje du burde ringe tilbake å si du vil ha en annen å prate med imellomtiden? hvis hun du pleier dra til er syk? Akuratt dette har skjedd med meg før. Jeg måtte mase litt, men fikk tilslutt en annen Jeg vil ikke prate med noen andre, hun kjenner meg og jeg er trygg på henne. Så da kan jeg heller klare meg så lenge. Det er jo ikke det at noen får gjort noe med meg uansett, men det er litt godt å kunne snakke med henne om ting jeg er usikker på, så kan hun fortelle hva jeg skal gjøre. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 10. februar 2015 Skrevet 10. februar 2015 Hadde en avtale med psykiatrisk sykepleier, men så ringte de og sa hun var syk også fikk jeg en ny time om 2 uker. 2 uker er lenge. Jeg var høflig i telefonen, det er jo ikke hennes skyld at hun er syk. Men jeg liker ikke sånne forandringer. Jeg hadde forberedt meg på at jeg skulle dit også skulle jeg plutselig ikke det alikevel. Jeg fikk fyllt dagen med andre ting jeg skulle gjøre så det var ikke det som var problemet. Jeg liker det bare ikke. Når jeg er innstilt på å gjøre noe også blir det ikke sånn alikevel. Jeg blir litt lei meg og jeg syns det er dumt når avtaler endres. Er det normalt å plages av slikt? Hvordan takler andre plutselige endringer av avtaler? Jeg blir glad når avtaler avlysest for da slipper jeg å gå, men forstår din frustrasjon. 0 Siter
Caylee Skrevet 10. februar 2015 Skrevet 10. februar 2015 Jeg vil ikke prate med noen andre, hun kjenner meg og jeg er trygg på henne. Så da kan jeg heller klare meg så lenge. Det er jo ikke det at noen får gjort noe med meg uansett, men det er litt godt å kunne snakke med henne om ting jeg er usikker på, så kan hun fortelle hva jeg skal gjøre. Skjønner. Det blir ikke det samme å prate med den personen man pleier og en helt ukjent. Da er nok eneste løsning å holde ut. Prøv gjør noe fint imellomtiden. Tiden går sikkert fortere da:) 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 10. februar 2015 Skrevet 10. februar 2015 Det er normalt for oss som har Asperger å plages av plutselige, avgjørende forandringer. Det er jo logisk - vi er innstilt på en ting, og så skjer det noe helt annet, og noe kan ikke både skje og ikke skje. Det blir kluss i systemet av sånt! 0 Siter
tonie Skrevet 10. februar 2015 Skrevet 10. februar 2015 Jeg kan også irritere meg når avtaler avlyses. Jeg har forberedt meg, satt av tid, og kanskje sett fram til eller gledet meg til å få det overstått. Da er det irriterende å måtte gjennom hele runden med venting og alt en gang til. 0 Siter
Trine Skrevet 10. februar 2015 Forfatter Skrevet 10. februar 2015 Det er normalt for oss som har Asperger å plages av plutselige, avgjørende forandringer. Det er jo logisk - vi er innstilt på en ting, og så skjer det noe helt annet, og noe kan ikke både skje og ikke skje. Det blir kluss i systemet av sånt! Ja, det blir veldig kluss. Fikk gjort mye annet fornuftig, men alikevel. Liker ikke at planer endres. Det skjer altfor ofte. Ikke at en time blir avlyst, men at folk forandrer på planer. Det var et av problemene i jobben. Jeg hadde nøye planlagt dagen også kom noen og forandret på den. Da har jeg ikke lyst til å gjøre noen ting. 0 Siter
Trine Skrevet 10. februar 2015 Forfatter Skrevet 10. februar 2015 Jeg kan også irritere meg når avtaler avlyses. Jeg har forberedt meg, satt av tid, og kanskje sett fram til eller gledet meg til å få det overstått. Da er det irriterende å måtte gjennom hele runden med venting og alt en gang til. Ja, det er irriterende. Jeg forbereder meg veldig, mentalt, på alt jeg skal gjøre og når det ikke blir sånn alikevel så blir jeg frustrert. 0 Siter
Trine Skrevet 10. februar 2015 Forfatter Skrevet 10. februar 2015 Jeg blir glad når avtaler avlysest for da slipper jeg å gå, men forstår din frustrasjon. Vil du ikke gå til behandling? 0 Siter
Trine Skrevet 10. februar 2015 Forfatter Skrevet 10. februar 2015 Skjønner. Det blir ikke det samme å prate med den personen man pleier og en helt ukjent. Da er nok eneste løsning å holde ut. Prøv gjør noe fint imellomtiden. Tiden går sikkert fortere da:) Ja, jeg må nok bare holde ut. Jeg hadde ikke klart å si noe om jeg skulle fått en annen å prate med, så det hadde liksom ikke vært noe poeng i det. 0 Siter
slabbedask Skrevet 10. februar 2015 Skrevet 10. februar 2015 Vil du ikke gå til behandling? Hjelper slik 'pratings' for noe som helst? 0 Siter
Trine Skrevet 10. februar 2015 Forfatter Skrevet 10. februar 2015 Hjelper slik 'pratings' for noe som helst? Det må jo gjøre det, for vi har funnet ut endel ting om meg som jeg ikke har tenkt på før. Jeg blir ikke bedre, men jeg får endel forklaringer. Etter at hun fant ut at jeg ikke hadde sosial angst alikevel og sluttet å gi meg oppgaver hvor jeg skal utsette meg for sosiale greier så hjelper hun meg til å akseptere meg sånn som jeg er. Jeg er ikke like deprimert nå som jeg var da jeg startet å prate med henne så noe godt har det jo kommet ut av denne 'pratingsen'. Også prøver hun å forklare meg litt om andre mennesker, også er hun veldig snill og hyggelig. Men vet ikke hvor lenge jeg får gå til henne. Nå har jeg fått time til utredning og hun mener at om jeg har asperger så er det egentlig ikke noe hun kan hjelpe meg med. Men hun hjelper meg jo litt. 0 Siter
frosken Skrevet 10. februar 2015 Skrevet 10. februar 2015 Hadde en avtale med psykiatrisk sykepleier, men så ringte de og sa hun var syk også fikk jeg en ny time om 2 uker. 2 uker er lenge. Jeg var høflig i telefonen, det er jo ikke hennes skyld at hun er syk. Men jeg liker ikke sånne forandringer. Jeg hadde forberedt meg på at jeg skulle dit også skulle jeg plutselig ikke det alikevel. Jeg fikk fyllt dagen med andre ting jeg skulle gjøre så det var ikke det som var problemet. Jeg liker det bare ikke. Når jeg er innstilt på å gjøre noe også blir det ikke sånn alikevel. Jeg blir litt lei meg og jeg syns det er dumt når avtaler endres. Er det normalt å plages av slikt? Hvordan takler andre plutselige endringer av avtaler? Det er vanlig å mislike at terapitimer avlyses. 0 Siter
Trine Skrevet 10. februar 2015 Forfatter Skrevet 10. februar 2015 Det er vanlig å mislike at terapitimer avlyses. Ok, godt det ikke bare er meg da. Men er det vanlig å bli frustrert av det? 0 Siter
DoleMari Skrevet 10. februar 2015 Skrevet 10. februar 2015 Jeg blir glad når avtaler avlysest for da slipper jeg å gå, men forstår din frustrasjon. He-he, samme her:) Men noen ganger hadde jeg trengt å gå selv om jeg synes det er pes. Mest pga. lang reisevei, tror jeg. 0 Siter
frosken Skrevet 11. februar 2015 Skrevet 11. februar 2015 Ok, godt det ikke bare er meg da. Men er det vanlig å bli frustrert av det? Ja, det er ikke uvanlig. 0 Siter
berreundrar Skrevet 11. februar 2015 Skrevet 11. februar 2015 Ja, det er irriterende. Jeg forbereder meg veldig, mentalt, på alt jeg skal gjøre og når det ikke blir sånn alikevel så blir jeg frustrert. Samme her. Da er det nesten som om en blir såret også, når behandler avlyser. Skjønner jo at det ikke er vondt ment, men likevel... Husker en gang for noen år siden. Da var det jeg som hadde tatt feil av tiden, og jeg ringte og beklaget. Jeg skulle bare dobbeltsjekke i kalenderen at tiden var riktig da jeg plutselig innså at timen hadde begynt for fem minutter siden. Trodde timen var en time seinere enn den var. Da jeg ringte og beklaget, sa psykologen at det var i orden og at jeg nå kunne finne på noe annet istedet. Istedet ble jeg kjempefrustrert og fikk nesten panikk. Jeg tenkte at jeg rakk litt av timen hvis jeg kjørte med en gang. Da jeg kom var det ca en halv time igjen av timen, men det virket som om psykologen ble sur fordi jeg kom likevel. Det var også sårende. Men hvorfor gidder vi egentlig å gjøre oss selv så avhengige av behandlere? Hvorfor blir vi avhengige av dem? 0 Siter
Trine Skrevet 11. februar 2015 Forfatter Skrevet 11. februar 2015 Samme her. Da er det nesten som om en blir såret også, når behandler avlyser. Skjønner jo at det ikke er vondt ment, men likevel... Husker en gang for noen år siden. Da var det jeg som hadde tatt feil av tiden, og jeg ringte og beklaget. Jeg skulle bare dobbeltsjekke i kalenderen at tiden var riktig da jeg plutselig innså at timen hadde begynt for fem minutter siden. Trodde timen var en time seinere enn den var. Da jeg ringte og beklaget, sa psykologen at det var i orden og at jeg nå kunne finne på noe annet istedet. Istedet ble jeg kjempefrustrert og fikk nesten panikk. Jeg tenkte at jeg rakk litt av timen hvis jeg kjørte med en gang. Da jeg kom var det ca en halv time igjen av timen, men det virket som om psykologen ble sur fordi jeg kom likevel. Det var også sårende. Men hvorfor gidder vi egentlig å gjøre oss selv så avhengige av behandlere? Hvorfor blir vi avhengige av dem? Jeg forstår jo at de også blir syke noen ganger, men liker ikke avlysninger. Hadde jeg bommet på tiden selv så hadde resten av dagen vært ødelagt. Jeg liker best å få time til samme klokkeslett hver gang, men det er det ikke alltid jeg får. Psykologen hadde sikkert sett for seg en time pause også fikk hn ikke det siden du kom likevel Vet ikke om jeg er avhengig, jeg blir frustrert samme hva som blir avlyst, ikke bare timen til behandler. Men jeg liker å prate med henne, selv om hun nå egentlig ikke kan behandle meg lenger. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 11. februar 2015 Skrevet 11. februar 2015 Vil du ikke gå til behandling? Jo, men noen ganger blir jeg lettet hvis det blir avlyst- 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.