Kan en kjenne seg ødelagt av en paranoid periode

[AnonymBruker]

Skjønner jeg var paranoid . Skjønner det ødela alt der og da . Skjønner set var mitt hode som sviktet , men det er akkurat som dette har gjort meg skrekkslagen. Jeg burde jo lagt det bak meg , tenkt jeg var på styr , det ble som det ble og finito. Men jeg spinner på det som skjedde og bebreider meg selv om kvelden ,er som en sorg og jeg er redd paranoiaen ligger latent og lurer. Dessverre engstelig for å snakke om dette i terapi Pga diagnose skrekk. Paranoid beredskap kan vel og forekomme under depresjoner ?

Jeg er er i ferd med å få igjen motet - glemme alt og ta sats. Kan jo gå i terapi også . Men kanskje blir det for mye. Har dårlig samvittighet ovenfor meg selv og andre .

Anonymous poster hash: 1f144...e2b

[Toga]

Hva har du gjort?

[Gjest]

Det gikk på tryne i jobb to ganger . Verst nest siste .. men i siste kom liknende tanker tilbake og jeg fikk panikk .

[Toga]

Aner ikke hva du snakker om...

[AnonymBruker]

Vær så snill å les dette i beste mening:

 

Det er opp til deg å ta ansvar for deg og din helse. Du er så heldig at du har et behandlingstilbud og det er opp til deg å utnytte  ressursene hos DPS.

 

Om du ikke er åpen og ærlig med behandler så fratar du deg selv muligheten til å kunne jobbe med de viktige tingene som kan være med på å gi deg bedre livskvalitet. En eventuell diagnose definerer ikke deg som menneske. Om du skulle få en diagnose du føler er stigmatiserende så trenger ingen andre å få vite om det.

 

Jeg har lest noen av svarene du har gitt til andre her den siste tiden og jeg har blitt imponert over empati, hvor godt du kan uttrykke deg og selve innholdet i noen av svarene dine. Du har vist at du er mye mer enn en person med en eller annen psykisk lidelse. Akkurat som andre er mer enn sin lidelse.

 

Ønsker deg alt vel og håper du finner motet til å være ærlig med behandler. Det fortjener du og det fortjener din familie

Anonymous poster hash: ceb7c...2ec

[AnonymBruker]

Vær så snill å les dette i beste mening:

Det er opp til deg å ta ansvar for deg og din helse. Du er så heldig at du har et behandlingstilbud og det er opp til deg å utnytte ressursene hos DPS.

Om du ikke er åpen og ærlig med behandler så fratar du deg selv muligheten til å kunne jobbe med de viktige tingene som kan være med på å gi deg bedre livskvalitet. En eventuell diagnose definerer ikke deg som menneske. Om du skulle få en diagnose du føler er stigmatiserende så trenger ingen andre å få vite om det.

Jeg har lest noen av svarene du har gitt til andre her den siste tiden og jeg har blitt imponert over empati, hvor godt du kan uttrykke deg og selve innholdet i noen av svarene dine. Du har vist at du er mye mer enn en person med en eller annen psykisk lidelse. Akkurat som andre er mer enn sin lidelse.

Ønsker deg alt vel og håper du finner motet til å være ærlig med behandler. Det fortjener du og det fortjener din familie

Anonymous poster hash: ceb7c...2ec

Takk for hyggelige ord .

Ja jeg prøver - vet ikke hvorfor det aller verste er så vanskelig å prate om. Var det fordi jeg trodde på det m hele min kropp og sjel , satt dypt men skjønte jo helt selv etter en tid jeg var havnet der. Skjønte det etter å ha lest en bok når jeg ikke forsto meg på angsten min.,

Men tror egentlig jeg har sagt en hel del på dps - hørt en ikke skal gå inn i en hver tanke nødvendigvis og de er jo også forduftet , dermed burde de vel være pas'e..har satt en skrekk i meg , men den kommer og går. I blant er den og borte og jeg tenker at nå er jeg klar for å ta sats. Ikke drøvtygge på fortiden men vondt å tenke jeg framsto nokså psyko:(

Anonymous poster hash: 1f144...e2b