Personlighetsforstyrelse

[Caylee]

Bare lurer på en ting..

 

Siden personlighetsforsyrelse er at det er utviklet "unormal" iforhold normalen i personligheter betyr det da at jeg egentlig ikke er meg? At den personligheten jeg har ikke er ekte meg?

 

Hvem er meg da egentlig? Så i teorien kan jeg egentlig være mye mindre emaptisk, kald, følelsesløs person?

Hvordan kan jeg vite at den personligheten jeg har er meg, når den er "feil"?

[Toga]

Du er den du er, det er deg selv det er et problem med.

Sagt på en måte godt egnet for misforståelser...

Men det er sånn det er.

[Caylee]

Du er den du er, det er deg selv det er et problem med.

Sagt på en måte godt egnet for misforståelser...

Men det er sånn det er.

Men det betyr at jeg egentlig kunne vært en helt annen? Så i teorien er jeg ikke meg selv?

[Gjest]

Bare lurer på en ting..

 

Siden personlighetsforsyrelse er at det er utviklet "unormal" iforhold normalen i personligheter betyr det da at jeg egentlig ikke er meg? At den personligheten jeg har ikke er ekte meg?

 

Hvem er meg da egentlig? Så i teorien kan jeg egentlig være mye mindre emaptisk, kald, følelsesløs person?

Hvordan kan jeg vite at den personligheten jeg har er meg, når den er "feil"?

Jeg tror det er slik at du er den du er om du har PF. Tror m a o ikke det er slik du spør om. Det er deler av din personliget som har fått en uheldig utvikling. Heldigvis går det an å gjøre noe med det om man er motivert for det.

Har ofte irritert meg over at jeg først og fremst har blitt påført mine trekk som har gitt meg problemer - jeg må attpåtil jobbe hardt for å endre de også. Ganske urettgerdig spør du meg

[Toga]

Men det betyr at jeg egentlig kunne vært en helt annen? Så i teorien er jeg ikke meg selv?

Hvis du ikke har depresjon/psykose etc, så er du deg selv... men du kan likevel forandre deg til å bli en helt annen, over tid, spesielt hvis du går inn for det.

[Caylee]

Jeg tror det er slik at du er den du er om du har PF. Tror m a o ikke det er slik du spør om. Det er deler av din personliget som har fått en uheldig utvikling. Heldigvis går det an å gjøre noe med det om man er motivert for det.

Har ofte irritert meg over at jeg først og fremst har blitt påført mine trekk som har gitt meg problemer - jeg må attpåtil jobbe hardt for å endre de også. Ganske urettgerdig spør du meg

Så målet er å få bort personligheten? Men hvordan kommer jeg til å være når den er borte isåfall?

[Caylee]

Hvis du ikke har depresjon/psykose etc, så er du deg selv... men du kan likevel forandre deg til å bli en helt annen, over tid, spesielt hvis du går inn for det.

Kan man virkelig det?

Kanskje bevist, men tviler ubevist

Endret 11. februar 2015 av Caylee

[Gjest]

Så målet er å få bort personligheten? Men hvordan kommer jeg til å være når den er borte isåfall?

Nei.

Alle har en personlighet.

Målet er å _endre_ de uheldige delene sv din personlighet.

Tror jeg

[FGT]

Bare lurer på en ting..

 

Siden personlighetsforsyrelse er at det er utviklet "unormal" iforhold normalen i personligheter betyr det da at jeg egentlig ikke er meg? At den personligheten jeg har ikke er ekte meg?

 

Hvem er meg da egentlig? Så i teorien kan jeg egentlig være mye mindre emaptisk, kald, følelsesløs person?

Hvordan kan jeg vite at den personligheten jeg har er meg, når den er "feil"?

Det er vel heller en forstyrrelse i din personlighet, men forstyrrelsen kan gjøre deg slik at du kan få problemer der en normalt ikke har problemer, særlig i forhold til andre mennesker, til det sosiale, i relasjoner.  

Endret 11. februar 2015 av FGT

[slabbedask]

Nei.

Alle har en personlighet.

Målet er å _endre_ de uheldige delene sv din personlighet.

Tror jeg

 

Det er nok riktig. Men å endre en personlighet er ikke lett, tror jeg. Særlig ikke hvis personligheten har "satt seg".

Endret 11. februar 2015 av slabbedask

[Caylee]

Men hvis en person blir frisk fra det, kommer personligheten til å ha de samme "tegnene" , som at man forsatt er ganske empatisk? eller kan det være totalt anneledes?

[FGT]

Det er nok riktig. Men å endre en personlighet er ikke lett, tror jeg. Særlig ikke hvis personligheten har "satt seg".

Det er vel to personligheter det er snakk om her. den som ikke kan forandres på og den som kan forandres på for å si det enkelt  

[FGT]

Men hvis en person blir frisk fra det, kommer personligheten til å ha de samme "tegnene" , som at man forsatt er ganske empatisk? eller kan det være totalt anneledes?

Ja du spør mer en ti vise kan svare. 

[slabbedask]

Det er vel to personligheter det er snakk om her. den som ikke kan forandres på og den som kan forandres på for å si det enkelt  

 

Hvordan vet man hva som er hva?

[Caylee]

Ja du spør mer en ti vise kan svare. 

hæ?

 Skjønte ikke helt..

[slabbedask]

hæ?

 Skjønte ikke helt..

 

Du stiller for kompliserte spørsmål.

[Caylee]

Du stiller for kompliserte spørsmål.

Ok.

 

Så ingen vet hvordan en person blir da?

Så en som er alt for snill for eksempel, kan bli til en skikkelig slem istedenfor?

Endret 11. februar 2015 av Caylee

[FGT]

Hvordan vet man hva som er hva?

Den personligheten som har med dine grunnleggende evner og talenter, også visse personlighetstrekk som grei, tålmodig eller utålmodig,   hjelpsom, positiv, eller skeptisk osv. kan være der fra starten.  Men siden  kan en utvikle de gode sidene og dempe de negative sider mer bevisst.  Men når en snakker om å forandre sin personlighet, så tenker en vel først på ting som har med ens væremåte å gjøre, som det å slutte med å være voldelig, slutte å stjele, være mer vennlig med andre osv. 

Endret 11. februar 2015 av FGT

[FGT]

Ok.

 

Så ingen vet hvordan en person blir da?

Så en som er alt for snill for eksempel, kan bli til en skikkelig slem istedenfor?

Du styrer selv hvordan du vil være, men for noen kan det bli en kamp med å slutte å være slem, og i stedet være  vennlig og kjærlig. du kan føle deg både stygg og slem og hva det måtte være, men det er dine handlinger  og motiver som kan forandre den følelsen, fordi kjemper for å handle på en bedre måte.   

[skrev]

Du styrer selv hvordan du vil være, men for noen kan det bli en kamp med å slutte å være slem, og i stedet være  vennlig og kjærlig. du kan føle deg både stygg og slem og hva det måtte være, men det er dine handlinger  og motiver som kan forandre den følelsen, fordi kjemper for å handle på en bedre måte.   

 

Er "lat" et personlighetstrekk eller er det noe annent. Skulle gjerne sluttet å være lat men jeg orker ikke