Gjest Gargamel Skrevet 13. februar 2015 Skrevet 13. februar 2015 Han har vært ganske trist og i dag ringte eksen, det rippet opp i mye. Hun ville være venner noe han ikke vil etter alt som har hendt, hun bryr seg jo ikke. Hun bryr seg kanskje litt allikevel siden hun ringer og vil være venner, men jeg skjønner jo at forholdet ikke var noe bra. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. februar 2015 Forfatter Skrevet 13. februar 2015 (endret) Hun bryr seg kanskje litt allikevel siden hun ringer og vil være venner, men jeg skjønner jo at forholdet ikke var noe bra. Nei det var ikke noe bra forhold, hun ville fortelle at han hadde glemt igjen noen ting. Hun var ferdig med forholdet og ferdig med å gråte sa hun. Det er bare en uke siden det ble slutt. Endret 13. februar 2015 av stjernestøv 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2015 Skrevet 13. februar 2015 Det kan godt hende at det er eksistesiell angst, jeg prøver å leve i nuet jeg også. Nyte de gode stundene vi har sammen, vite at vi lever og og nå. Det er bra at du nyter stundene Jeg fortalte om denne angsten til min psykiater. Han sa bare at det å være redd for å dø er en eksistensiell angst veldig mange deler med meg og at det ikke kan jobbes bort med terapi. Det syntes jeg var dumt. Men antar at jeg bare må leve med en viss eksistensiell angst. Tanken på å miste mine nærmeste er for øvrig aller verst. Ingen vet noe om fremtiden. Uansett hva vi gjør så kan vi ikke kontrollere alt. Så kanskje like greit å hvile i den tanken Anonymous poster hash: 94b3a...f2c 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. februar 2015 Forfatter Skrevet 13. februar 2015 Det er bra at du nyter stundene Jeg fortalte om denne angsten til min psykiater. Han sa bare at det å være redd for å dø er en eksistensiell angst veldig mange deler med meg og at det ikke kan jobbes bort med terapi. Det syntes jeg var dumt. Men antar at jeg bare må leve med en viss eksistensiell angst. Tanken på å miste mine nærmeste er for øvrig aller verst. Ingen vet noe om fremtiden. Uansett hva vi gjør så kan vi ikke kontrollere alt. Så kanskje like greit å hvile i den tanken Anonymous poster hash: 94b3a...f2c Tanken på å miste mine nærmeste er verst hos meg også, eller at de mister meg også. Vi er nokså knyttet til hverandre. Ja, vi kan jo ikke kontrollere alt "Whatever will be will be", tenker på den sangen noen ganger. Vi får kose oss sammen mens vi kan og være snille med hverandre, prøve å ha det så godt som mulig. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.