Leste nettopp en gammel tråd her..

[AnonymBruker]

Og ble så trist..( hvor ofte bør du gå til psykolog) slik jeg blir oppfattet ... Ikke alt der stemte, jeg har virkelig blitt hørt på noe ..

Men; Er trist ellers og .. Og når jeg ikke vet om jeg engang klarer terapi ( psykolog ikke fornøyd med kontakten med meg .. slapper ikke av i terapirommet og får lyst til å flykte enda jeg tenker jeg trenger å væte der... og ikke kjenner jeg klarer livet.. Hva da?) Å mobilisere krefter på steingrunn ikke særlig motiverende , men jeg må glemme alt og tro ting skal gå bedre , slik har min overlevelse taktikk alltid vært . Og nå må jeg klare å være oppegående fam medlem sammen m haugevis av folk på en hytte , kjenner frykt ... Og vet jeg ikke vil strekke til . Strekker ikke til. Hvorfor vil jeg bare være alene for tiden, utvikle eremittiske trekk? Ingen dessuten tro på meg .. Og da slutter jeg å tro jeg og..

Anonymous poster hash: 7ef8c...496