Slutte å gruble over kjærestens fortid

[AnonymBruker]

Det er vel egentlig ikke snakk om å være perfekt eller ikke, når man er blitt voksen vet man at slikt ikke finnes og har vel egentlig erfart at det perfekte ligger faktisk i det uperfekte. Jeg har ikke inntrykk av at dette er et par på noen og tyve. Kjærligheten i et forhold vokser seg ikke sterkere av å skulle tie i frykt for å skape konflikter eller ubehag.

 

Jeg har lite sans for å holde en persons fortid mot ham/henne, problemet er at dette er høyst sannsynlig ikke kun fortid men også nåtid. Jeg hadde aldri satset på dette med mindre vedkommende selv erkjente at han hadde problemer og for sin egen del ønsket å gjøre endringer, noe det ikke ser ut til at trådstarters kjæreste gjør med sin uttalelse om å bare skulle se fremover.

Jeg har selv vært gift med samme mann i 30 år. Og jeg vet det ville vært vanskelig hvis jeg ikke klarte å akseptere hans svakheter slik som han aksepterer mine. Dette slet jeg litt med i begynnelsen av forholdet.

Jeg forstår at det ikke her er snakk om vold eller psykisk terror. Hun virker usikker på om hun kan ha en partner uten ryggrad. Og det er her jeg mener hun må ta tiden til hjelp. Det er ikke snakk om det er en partner andre kunne levd med. Det er snakk om dette er en partner hun kan leve med slik han er. Mesteparten forandrer seg litt i et forhold. Men mye av det grunnleggende sitter fast. Og det tror jeg er viktig å ta med seg.

Anonymous poster hash: 42c71...129

[Kayia]

Jeg er sammen med en fantastisk mann.

 

 og det jeg tenker er: for en ryggradløs, pysete og underdaning mann du er! Men kan selvfølgelig ikke si det høyt.. men det er det jeg tenker:(

 

Noen råd til hvordan jeg kan komme over dette?

Jeg får ikke helt tak på hva du mener om denne mannen?

 

Om du syns han er en fantastisk mann som kommer til å gjøre deg bra må du akseptere at han har levd et liv du selv ikke ville valgt å leve, så enkelt og så vanskelig.

 

Om du derimot syns han er en ryggradløs, pysete og underdanig mann - som jeg jo får en føelse av at du egentlig mener - høres det ikke ut som noen av dere får det godt om dere ender opp sammen.

 

Mitt råd er derfor å avslutte forholdet og finne en som ligner deg mer på områder du har behov for at dere ligner.

[bergen78]

Vi er godt voksne begge to. Jeg er 35 og han 46. Så vi har begge litt livserfaring. Vi skal ta en prat om dette denne uken så da får vi se hva vi kommer frem til. Føler selv vi må vente med å flytte sammen til dette er ordnet opp i. Jeg er nok litt usikker på han og og er redd han vil nok en gang gå tilbake til eksen. Siden han har gjort det 5 ganger de siste 25 årene.

[XbellaX]

Jeg har selv vært gift med samme mann i 30 år. Og jeg vet det ville vært vanskelig hvis jeg ikke klarte å akseptere hans svakheter slik som han aksepterer mine. Dette slet jeg litt med i begynnelsen av forholdet.

Jeg forstår at det ikke her er snakk om vold eller psykisk terror. Hun virker usikker på om hun kan ha en partner uten ryggrad. Og det er her jeg mener hun må ta tiden til hjelp. Det er ikke snakk om det er en partner andre kunne levd med. Det er snakk om dette er en partner hun kan leve med slik han er. Mesteparten forandrer seg litt i et forhold. Men mye av det grunnleggende sitter fast. Og det tror jeg er viktig å ta med seg.

Anonymous poster hash: 42c71...129

 

 

"Det er ikke snakk om det er en partner andre kunne levd med. Det er snakk om dette er en partner hun kan leve med slik han er. "Det er jeg helt enig med deg i. Du snakker om å ta tiden til hjelp, jeg tror ikke jeg helt forstår hvordan du mener mer tid skal hjelpe. Enten er dette godt nok for henne, eller så må hun gå. 

 

Når man er voksen og vel så det så handler det ikke om bagasje eller svake sider, men hvordan man bærer det. Hennes kjæreste vil bare se fremover, med andre ord tolker jeg det som om han ikke ser han har et problem overhodet og det synes jeg er mildt sagt urovekkende. 

 

 

@bergen78, ønsker deg lykke til, jeg håper det blir en god prat.

[AnonymBruker]

XbellaX, on 17 Feb 2015 - 15:52, said:

"Det er ikke snakk om det er en partner andre kunne levd med. Det er snakk om dette er en partner hun kan leve med slik han er.

"Det er jeg helt enig med deg i. Du snakker om å ta tiden til hjelp, jeg tror ikke jeg helt forstår hvordan du mener mer tid skal hjelpe. Enten er dette godt nok for henne, eller så må hun gå.

Når man er voksen og vel så det så handler det ikke om bagasje eller svake sider, men hvordan man bærer det. Hennes kjæreste vil bare se fremover, med andre ord tolker jeg det som om han ikke ser han har et problem overhodet og det synes jeg er mildt sagt urovekkende.

@bergen78, ønsker deg lykke til, jeg håper det blir en god prat.

Jeg ville ikke reagert urovekkende på det. Tror det er nokså vanlig at folk ikke vil se at de har problemeer. Jeg ville ikke sett på det som et alvorlig problem. Hvis det var en voldelig person som ikke ville innse at han hadde problemer ville jeg reagert.

Hvis det er en partner med ryggrad som er det viktigste for henne så har jeg liten tro på forholdet.

Hvis en god ryggrad er viktig for alle andre mener det, så må hun gå i seg selv for å se hva som er viktigst for henne. Om hun er så glad i han at hun kan leve med det, eller om det er noe som kommer til å plage henne resten av tiden.

Å gå inn i et forhold og ha den hensikten at du skal forandre partneren har jeg lite tro på.

Med å bruke tiden til hjelp så tenker jeg å tenke skikkelig igjennom hva som er det viktigste for henne. Jeg vet jo ikke hvor mye tid hun har brukt på det. Men slik hun ser på det i dag så virker det ikke som hun er klar til å gå inn i et dypere forhold med han. Anonymous poster hash: 42c71...129

[XbellaX]

"Det er jeg helt enig med deg i. Du snakker om å ta tiden til hjelp, jeg tror ikke jeg helt forstår hvordan du mener mer tid skal hjelpe. Enten er dette godt nok for henne, eller så må hun gå.

Når man er voksen og vel så det så handler det ikke om bagasje eller svake sider, men hvordan man bærer det. Hennes kjæreste vil bare se fremover, med andre ord tolker jeg det som om han ikke ser han har et problem overhodet og det synes jeg er mildt sagt urovekkende.

@bergen78, ønsker deg lykke til, jeg håper det blir en god prat.

Jeg ville ikke reagert urovekkende på det. Tror det er nokså vanlig at folk ikke vil se at de har problemeer. Jeg ville ikke sett på det som et alvorlig problem. Hvis det var en voldelig person som ikke ville innse at han hadde problemer ville jeg reagert.

Hvis det er en partner med ryggrad som er det viktigste for henne så har jeg liten tro på forholdet.

Hvis en god ryggrad er viktig for alle andre mener det, så må hun gå i seg selv for å se hva som er viktigst for henne. Om hun er så glad i han at hun kan leve med det, eller om det er noe som kommer til å plage henne resten av tiden.

Å gå inn i et forhold og ha den hensikten at du skal forandre partneren har jeg lite tro på.

Med å bruke tiden til hjelp så tenker jeg å tenke skikkelig igjennom hva som er det viktigste for henne. Jeg vet jo ikke hvor mye tid hun har brukt på det. Men slik hun ser på det i dag så virker det ikke som hun er klar til å gå inn i et dypere forhold med han. Anonymous poster hash: 42c71...129

 

Jeg mener for all del ikke at hun skal forandre ham, jeg tror heller ikke det er det hun ønsker, men at han skulle ønske en endring -for seg selv. 

 

Jeg synes det er trist (og veldig rart) å lese at noen slår seg til ro med/ bare godtar, men det får være deres valg.

[AnonymBruker]

XbellaX, on 17 Feb 2015 - 16:40, said:

Jeg mener for all del ikke at hun skal forandre ham, jeg tror heller ikke det er det hun ønsker, men at han skulle ønske en endring -for seg selv.

Jeg synes det er trist (og veldig rart) å lese at noen slår seg til ro med/ bare godtar, men det får være deres valg.

Jeg ville ikke godtatt alt. Men enkelte ting ser jeg som mest hensiktsmessig å bare godta. Jeg tror ikke jeg ville gått inn i et forhold med en partner som hadde en svakhet jeg ikke klarte å godta. Dette er noe alle selv må vurdere. Jeg kjenner mange par som virker å ha det godt. Men de lever med en partner som aldri jeg kunne levd med. Det er vel derfor vi leter etter den som passer oss best. Anonymous poster hash: 42c71...129

[bergen78]

Er akkurat det jeg sliter med. At han valgte å være i et forhold med en han ikke var forelsket i men bare ville redde/hjelpe. Og synes det er uansvarlig å få barn når man vet at den ene parten ikke kan ta seg av barn.. Og de er jo akkurat nå i en heftig barnefordelingssak pga at sønnen ikke vil være hos moren. Det er rett og slett omsorgssvikt. Så ja.. jeg sliter med å forstå hvorfor han tok disse valgene. Og er redd han ikke har forandret seg og gjør ting bare fordi han skal være snill.. Nei, jeg vet rett og slett ikke hva vi skal gjøre med dette. Mulig jeg bare må komme over det og la fortid være fortid...

[XbellaX]

Jeg ville ikke godtatt alt. Men enkelte ting ser jeg som mest hensiktsmessig å bare godta. Jeg tror ikke jeg ville gått inn i et forhold med en partner som hadde en svakhet jeg ikke klarte å godta. Dette er noe alle selv må vurdere. Jeg kjenner mange par som virker å ha det godt. Men de lever med en partner som aldri jeg kunne levd med. Det er vel derfor vi leter etter den som passer oss best. Anonymous poster hash: 42c71...129

 

 

Jeg er langt på vei enig med deg i mye av det du skriver, men på samme tid er det vel egentlig også akkurat her vi er uenige. For min del handler det som sagt lite om mengden bagasje men hvordan hver enkelt bærer den. Mennesker som ikke engang erkjenner at de har et problem synes jeg er langt mer urovekkende.

[AnonymBruker]

Han tror sikkert det er det du vil høre. -Jeg tror ingen vil høre at ens kjæreste aldri elsket sin ex men kun var sammen med henne fordi han hadde vondt av henne.

 

Ingen vender tilbake til noen fem ganger fordi de synes synd på. -Jo dessverre, de finnes.

Selvfølgelig vil noen det. Noen vil at ens partner kun skal elske og ha elsket én selv. Det er det de vil høre: Du er den eneste, du er den eneste jeg noensinne har elsket. 

 

Om de finnes, de som vender tilbake 5 ganger, så er det dessverre for dem. Men ingen gjør dette uten følelser i det. Synes synd på er også følelse av å ville noen godt og dette er også en form for kjærlighet. 

 

Denne mannen ser ut til å ha villet godt, trolig både for ex og sine barn. Jeg synes ikke det gjør han puslete. Han ser ut til å være en mann i gode og onde dager. Men det er klart man kan forakte den typen mann. Stakkars enkelte menn!

Anonymous poster hash: 67d2f...670

[XbellaX]

 

Selvfølgelig vil noen det. Noen vil at ens partner kun skal elske og ha elsket én selv. Det er det de vil høre: Du er den eneste, du er den eneste jeg noensinne har elsket. 

 

Om de finnes, de som vender tilbake 5 ganger, så er det dessverre for dem. Men ingen gjør dette uten følelser i det. Synes synd på er også følelse av å ville noen godt og dette er også en form for kjærlighet. 

 

Denne mannen ser ut til å ha villet godt, trolig både for ex og sine barn. Jeg synes ikke det gjør han puslete. Han ser ut til å være en mann i gode og onde dager. Men det er klart man kan forakte den typen mann. Stakkars enkelte menn!

Anonymous poster hash: 67d2f...670

 

 

Ja, noen vil være den eneste ene men det var ikke det jeg skrev, sitatet mitt var: "Jeg tror ingen vil høre at ens kjæreste aldri elsket sin ex men kun var sammen med henne fordi han hadde vondt av henne."

 

 

"Denne mannen ser ut til å ha villet godt, trolig både for ex og sine barn. " Ja, så mye at det har blitt selvutslettende, det synes jeg er problematisk.

 

"Om de finnes, de som vender tilbake 5 ganger, så er det dessverre for dem. Men ingen gjør dette uten følelser i det. Synes synd på er også følelse av å ville noen godt og dette er også en form for kjærlighet. " Det er ingen som har sagt at det ikke er følelser involvert. "Å synes synd på" kan man tolke i alle mulige himmelretninger, alt etter hva som passer humøret og hva om er mest behagelig for en selv. 

 

 

"Men det er klart man kan forakte den typen mann. Stakkars enkelte menn!"Jeg skjønner ikke helt hva dette har med forakt å gjøre, at trådstarter er forvirret og trist synes jeg virker helt normalt. Jeg synes det er trist for hans egen del, at han ikke ønsker mer ut av livet sitt, men er han fornøyd er alt såre vel for hans del. Enten må hun gå, eller godta at ikke bare har han vært slik, for selv om det er alvorlig er det likevel det minste problemet, han ønsker også å fortsette i samme retning uten de minste endringer. Jeg skjønner godt hun er fortvilet.

[Gjest Gargamel]

Litt usikker på det Xbella sier om at han vil fortsette i samme retning uten de minste endringer og at han ikke ser problemet i det hele tatt. Jeg synes ikke det står klart i noen av innleggene, men det kan TS evt svare på.

Endret 17. februar 2015 av Gargamel

[XbellaX]

Litt usikker på det Xbella sier om at han vil fortsette i samme retning uten de minste endringer og at han ikke ser problemet i det hele tatt. Jeg synes ikke det står klart i noen av innleggene, men det kan TS evt svare på.

 

Jeg spurte tidligere i tråden for jeg synes hans opplevelse av situasjonen er helt vesentlig, svaret hennes var (kortfattet versjon): "Han vil bare at vi skal la fortid være fortid og heller tenke på vår framtid sammen." Ergo tolker jeg det dithen at det virker ikke som om han ser han har et problem i det hele tatt, evt at problemene eller ubehagelighetene forsvinner ved å fotsette som før.

[Gjest Gargamel]

Jeg spurte tidligere i tråden for jeg synes hans opplevelse av situasjonen er helt vesentlig, svaret hennes var (kortfattet versjon): "Han vil bare at vi skal la fortid være fortid og heller tenke på vår framtid sammen." Ergo tolker jeg det dithen at det virker ikke som om han ser han har et problem i det hele tatt, evt at problemene eller ubehagelighetene forsvinner ved å fotsette som før.

Kanskje, eller så vil han bare ikke snakke om det, eller at han ikke forstår helt hva med fortiden som skaper mest hodebry. Jeg har inntrykk av at de ikke har diskutert mangel på ryggrad som egen problemstilling.

Jeg er helt åpen for at du kan ha rett, men synes det er uklart.

[bergen78]

Jeg har en mistanke om at han er så klar over at han har gjort mange feilsteg i fortiden og liker ikke å innrømme det. Han vil vi ikke skal snakke om elven som rant i fjor som han kaller det. Han føler jeg dømmer han og at jeg ikke har tillit til han siden jeg ikke gir slipp på fortiden. Og mener at alle gjør feil og det må jeg bare akseptere.

[bergen78]

Jeg har en mistanke om at han er så klar over at han har gjort mange feilsteg i fortiden og liker ikke å innrømme det. Han vil vi ikke skal snakke om elven som rant i fjor som han kaller det. Han føler jeg dømmer han og at jeg ikke har tillit til han siden jeg ikke gir slipp på fortiden. Og mener at alle gjør feil og det må jeg bare akseptere.

[XbellaX]

Jeg har en mistanke om at han er så klar over at han har gjort mange feilsteg i fortiden og liker ikke å innrømme det. Han vil vi ikke skal snakke om elven som rant i fjor som han kaller det. Han føler jeg dømmer han og at jeg ikke har tillit til han siden jeg ikke gir slipp på fortiden. Og mener at alle gjør feil og det må jeg bare akseptere.

 

Men det handler jo ikke om fortidens feilsteg, slike har vi jo alle i rikelig monn. Det handler om nåtid. Hvordan kan du (eller han for den saksskyld)  vite at nå er alt forandret?

 

 

Kanskje, eller så vil han bare ikke snakke om det, eller at han ikke forstår helt hva med fortiden som skaper mest hodebry. Jeg har inntrykk av at de ikke har diskutert mangel på ryggrad som egen problemstilling.

Jeg er helt åpen for at du kan ha rett, men synes det er uklart.

Enig i det du skriver. Jeg synes jo ikke dette helt handler om fortid men mer om nåtid.

[Kayia]

Jeg synes ikke det er mye å bygge et forhold på at du synes synd på ham heller. Jeg synes det er veldig vanskelig å tro at noen kan få to barn med en kvinne uten å ha noen følelser for henne. Hvordan skal man unngå det?

 

Allikevel bekrefter du jo nå at han er veldig underdanig. Det er også veldig rart å fraskrive seg hele forhistorien sin og ikke kunne stå for noe man har gjort.

 

Jeg tror du gjør ham en stor tjeneste hvis du forteller nøyaktig hva du føler om historien hans, nemlig at han virker totalt fri for ryggrad og at du ikke blir veldig tent av akkurat det. Jeg vet ikke om det akkurat redder forholdet deres, men han trenger å tenke nøye gjennom hva slags partner han er. Kanskje han klarer å justere seg inn litt. 

Jeg tenker som deg, og nikker til svarene du har postet i tråden. Det kan være flere årsaker til at mannen har gjort det han har gjort i ekteskapet, og det kan være flere årsaker til at han sier det han gjør om dette nå. Som deg syns også jeg at det er temmelig stusselig at han ikke greier å stå for valgene sine, men fraskriver seg forhistorien overfor sin nye kjæreste uansett om han føler seg "presset" av henne eller ikke. Som deg tenker jeg at det er en grunn til dette, og at hun gjør lurt i å fortelle hvordan hun oppfatter dette. Kanskje forteller han da at han valgte slik fordi han opplevde at ungene hadde behov for det, kanskje forteller han at han syns det virker som hans nye kjæreste forventer dette (selv om dette neppe er noe en person med denne mannens personlighet tør innrømme), og kanskje forteller han at han ikke brød seg så mye om feks utroskap siden han opplevde å være i et arbeidsfellesskap, ikke et kjærlighetsforhold - hvem vet.

 

Uansett tenker jeg som deg at ts må finne ut hva hun kan leve med, og ikke forvente at han skal endre seg ut fra hennes behov, for det vil ikke nødvendigvis komme til å skje.

[Kayia]

Jeg er langt på vei enig med deg i mye av det du skriver, men på samme tid er det vel egentlig også akkurat her vi er uenige. For min del handler det som sagt lite om mengden bagasje men hvordan hver enkelt bærer den. Mennesker som ikke engang erkjenner at de har et problem synes jeg er langt mer urovekkende.

Jeg er enig med deg i mye av det du skriver, men ikke i at det er gitt at det er mannen som har et problem. Det er hun som syns det er problematisk at han har tatt de valgene han har tatt, ikke han (ut fra det hun skriver). Slik du skriver det i denne tråden høres det ut som det per def er et problem at han ikke har satt seg først etter at han fikk barn med sin eks, men slik er det jo ikke alltid eller nødvendigvis. Dette er jo først og fremst et problem nå, når hans nye kjæreste mister respekten fordi han har levd i et forhold med en kvinne som høres ut til å ha tatt seg skikkelig til rette.

 

Deres problem er vel imidlertid hverken hva hun eller han syns er et greit liv, men at de ikke snakker om det, og evt ikke mener det samme om hva som er greit. Det er på bakgrunn av dette jeg tenker at hun må finne ut hva hun kan leve med.

[XbellaX]

Jeg er enig med deg i mye av det du skriver, men ikke i at det er gitt at det er mannen som har et problem. Det er hun som syns det er problematisk at han har tatt de valgene han har tatt, ikke han (ut fra det hun skriver). Slik du skriver det i denne tråden høres det ut som det per def er et problem at han ikke har satt seg først etter at han fikk barn med sin eks, men slik er det jo ikke alltid eller nødvendigvis. Dette er jo først og fremst et problem nå, når hans nye kjæreste mister respekten fordi han har levd i et forhold med en kvinne som høres ut til å ha tatt seg skikkelig til rette.

 

Deres problem er vel imidlertid hverken hva hun eller han syns er et greit liv, men at de ikke snakker om det, og evt ikke mener det samme om hva som er greit. Det er på bakgrunn av dette jeg tenker at hun må finne ut hva hun kan leve med.

 

Den ser jeg, jeg forsøkte å skrive det i et tidligere innlegg men jeg tror ikke det var tydelig nok,- om han er fornøyd slik han har det er jo alt såre vel for hans del, man trenger jo ikke lage problemer der det ikke finnes. For HENNE er det definitivt et problem, men jeg er jo litt uenig i at det er fortiden som er hovedproblemet, jeg vil jo langt heller si at det er nåtiden som skaper hodebry. Jeg er forøvrig enig i at de kan ha godt av å prate mer åpent om dette men jeg er dessverre usikker på hvor mye nyttig det vil komme ut av en slik samtale, jeg håper det er jeg som er for pessmistisk.