Gå til innhold

Er så redd for å være syk


Anbefalte innlegg

Skrevet

Så desperat redd for psykisk sykdom- preger meg.

Og lurer på om jeg er skadd - synes jeg ikke er som før - emosjoner så kraftige . Men latt meg avlede i dg. Men nå stupt i seng , ikke sjans til å klare mer av dagen. Det er sykt , holder ut ( om jeg er heldig) til tidlig tidlig kveld .

Anonymous poster hash: 4b82b...db4

Skrevet

Så desperat redd for psykisk sykdom- preger meg.

Og lurer på om jeg er skadd - synes jeg ikke er som før - emosjoner så kraftige . Men latt meg avlede i dg. Men nå stupt i seng , ikke sjans til å klare mer av dagen. Det er sykt , holder ut ( om jeg er heldig) til tidlig tidlig kveld .

Anonymous poster hash: 4b82b...db4

 

 

Kan du forsøke si noe mer konkret om hvorfor du er desperat redd for psykisk sykdom?

Skrevet

Det at du lar angsten styre dine handlinger, inklusive hva du er åpen om i terapi, reduserer din mulighet for fremgang.

Skrevet

Tro meg , men vanskelig å konkretisere . For det første er jeg pinlig berørt av egne mulige tolkningstendenser ( som mest fremkommer når sinnstilstand er mørk el blandet ) også er jeg veldig redd andre skal få vite og at symptomene skal bli overfortolket, samt at det skal drive meg enda lenger ned. Kanskje er jeg fysisk syk , det hadde vært en lettelse ( tror jeg). Vil så gjerne være et godt medmenneske , vil ikke stemples som en som ser fiendtlig på andre . Jeg liker folk . Kanskje er jeg " bare " engstelig unnvikende , samt i opp ned modus energimessig ... Men bruker meg opp fullstendig mine våkne timer - så må jeg ha " fred"- les være alene . Vet jeg må strekke meg de nærmeste dager, lurer på hvordan jeg skal klare set.

PS jeg lar til vanlig ikke ting gå ut over familie direkte ( som i går med sinne). Det er indirekte ved å melde meg ut. Blir ulykkelig om jeg tenker på sviket , men jeg tenker det viktigste er å være " noe" når jeg er det. Være litt nær, kjærlig, lyttende . Bedre enn ingenting . Jeg er ærlig i terapi men kan jo være tabuer jeg holder tilbake , er ikke det normalt ... Tar tid å bli fortrolig - sitter ikke og kreerer noe image til psykolog , hadde ikke gått i terapi om jeg ville stå på stedet hvil.., rammes av angst i terapi og. Det var enklere når jeg var redd når jeg jobbet, da var jeg i terapi en gang pr uke tre Mnd. Jeg brukte terapi timen til febrilsk gråt og fikk høre jeg var vaktsom m karastrofetanker, jeg vet ikke hva jeg har nå. Er ikke trigget og ikke redd, men likevel redd fordi jeg synes jeg tåler så lite og har mistet normal utholdenhet og interesse R . Leser ikke aviser. Tvang meg til å se litt tv i dag sammen m barn / mann og det var faktisk godt .

Skrevet

Det forholdet du har til psykisk sykdom har alltid vært veldig sært. Det er ingen som dømmer deg hardere, ved å få en diagnose, enn deg selv, og jeg sitter alltid å lurer på hvorfor. Er fasaden så viktig å opprettholde, det kan i blant virke slik.

 

Jeg skulle ønske du printet ut noe av det du har skrevet, eller omformulerte det i en skrivebok, og tok det med til terapien. 

 

Ja, det tar tid å bli fortrolig, men hva er det verste som kan skje om du åpner opp mer? Det er ingenting av det du har sagt eller kommer til å si din behandler ikke har hørt før, det finnes ingen overraskelser. Nå synes jeg du begynner å stritte mot igjen, fremfor å flyte med, fortsetter du slik kommer du til å kaste bort verdifull energi.

Skrevet

Det forholdet du har til psykisk sykdom har alltid vært veldig sært. Det er ingen som dømmer deg hardere, ved å få en diagnose, enn deg selv, og jeg sitter alltid å lurer på hvorfor. Er fasaden så viktig å opprettholde, det kan i blant virke slik.

Jeg skulle ønske du printet ut noe av det du har skrevet, eller omformulerte det i en skrivebok, og tok det med til terapien.

Ja, det tar tid å bli fortrolig, men hva er det verste som kan skje om du åpner opp mer? Det er ingenting av det du har sagt eller kommer til å si din behandler ikke har hørt før, det finnes ingen overraskelser. Nå synes jeg du begynner å stritte mot igjen, fremfor å flyte med, fortsetter du slik kommer du til å kaste bort verdifull energi.

kan love deg jeg ikke har noen fasade å opprettholde , den er i vasken for lengst ;) er ærlig av natur , men akk så udefinerbart redd for " noe" og lurer på om min indre følelse av forandring er innbilning - men er jo tanker som gjentar seg ...

Men kjente meg ruset i butikken i dag, kun på kaffe . Sveve følelse ... Har nok tøffer meg i det siste og terapeut spurte hva jeg ville med vedk.. Det er en selvrespekt som sitter dypt, vil så gjerne klare livet og motbevise andres mistro. Men går sikkert fortsatt i ring , for nå bagatelliserer jeg angst og frykt og tenker bare ambisjoner . Har klart å overvinne meg selv ( som jet vel er i konstant krig med) noen omganger tidligere i livet, derfor dette drivet nå og det blir naturstridig og drukne ned i mental ørkesløshet fra fortid. Fortvilelsen sitter dog så latent at jeg nok er for ustabil til å våge noe . Men skal prøve å være så oppriktig jeg kan, men må jo si jeg og er forvirret over meg selv og da er det vanskelig å snakke om. Vet ikkffra el til og glemmer litt ordene mine i all min nervøsitet og anspenthet ...

Anonymous poster hash: 4b82b...db4

Skrevet

Det at du lar angsten styre dine handlinger, inklusive hva du er åpen om i terapi, reduserer din mulighet for fremgang.

men ikke lett å vinne over angsten . Men om d i fortsetter å si det til meg så kanskje det hjelper til slutt . Synes dessuten jeg er ærlig , men tror mitt fokus skifter veldig med hvor jeg befinner meg mentalt .
Skrevet

"Du liker folk" bare ikke psykisksyke? Virker sånn når du helt uten forbehold vil ha en fysisk sykdom enn en psykisk.Hvorfor skriver du så mye her på DOL da? Hadde du skrevet på et somatisk forum f, eks.om vond rygg og så sagt at "jeg har sånn og sånn.. men jeg har ikke et rygg problem alså, jeg vil heller ha alt annet...Jeg synes synd på deg for dine problemer men føler du er noe "rasistisk" mot folk med psykiske problemer, deg selv innbefattet.

Skrevet

kan love deg jeg ikke har noen fasade å opprettholde , den er i vasken for lengst ;) er ærlig av natur , men akk så udefinerbart redd for " noe" og lurer på om min indre følelse av forandring er innbilning - men er jo tanker som gjentar seg ...

Men kjente meg ruset i butikken i dag, kun på kaffe . Sveve følelse ... Har nok tøffer meg i det siste og terapeut spurte hva jeg ville med vedk.. Det er en selvrespekt som sitter dypt, vil så gjerne klare livet og motbevise andres mistro. Men går sikkert fortsatt i ring , for nå bagatelliserer jeg angst og frykt og tenker bare ambisjoner . Har klart å overvinne meg selv ( som jet vel er i konstant krig med) noen omganger tidligere i livet, derfor dette drivet nå og det blir naturstridig og drukne ned i mental ørkesløshet fra fortid. Fortvilelsen sitter dog så latent at jeg nok er for ustabil til å våge noe . Men skal prøve å være så oppriktig jeg kan, men må jo si jeg og er forvirret over meg selv og da er det vanskelig å snakke om. Vet ikkffra el til og glemmer litt ordene mine i all min nervøsitet og anspenthet ...

Anonymous poster hash: 4b82b...db4

 

Jeg tror det vil gjøre deg godt å forsøke analysere mindre og heller være mer tilstede i terapien. Det virker ofte som om du analyserer og nærmest dissekerer terapisituasjonen- /relasjonen og dermed skaper avstand (og også en form for beskyttelse..) fremfor å aktivt gå inn i den. 

Skrevet

Jeg tror det vil gjøre deg godt å forsøke analysere mindre og heller være mer tilstede i terapien. Det virker ofte som om du analyserer og nærmest dissekerer terapisituasjonen- /relasjonen og dermed skaper avstand (og også en form for beskyttelse..) fremfor å aktivt gå inn i den.

får prøve det , men redd jeg er syk , kjenner meg ikke frisk og vondt å måtte være frisk når du er helt av. Lyst til å gråte. Men får prøve å mobilisere , trenger for mye tid alene . Blir utmattet og redselstanker om alvorlig sykd river i meg. De hadde vel skjønt det ?

Anonymous poster hash: 4b82b...db4

Skrevet

får prøve det , men redd jeg er syk , kjenner meg ikke frisk og vondt å måtte være frisk når du er helt av. Lyst til å gråte. Men får prøve å mobilisere , trenger for mye tid alene . Blir utmattet og redselstanker om alvorlig sykd river i meg. De hadde vel skjønt det ?

Anonymous poster hash: 4b82b...db4

 

Syk er du, og så synes jeg vi skal la din behandler ta seg av utredningen. Har du vært til MR enda eller fått svar?

 

Hvordan er denne uken for deg, har dere vinterferie? Det virker bare som om du strever mer denne uken  enn tidligere, tenkte kanskje det hadde noe med vinterferie og "det sosiale" å gjøre.

Skrevet

Syk er du, og så synes jeg vi skal la din behandler ta seg av utredningen. Har du vært til MR enda eller fått svar?

Hvordan er denne uken for deg, har dere vinterferie? Det virker bare som om du strever mer denne uken enn tidligere, tenkte kanskje det hadde noe med vinterferie og "det sosiale" å gjøre.

har det ikke godt , ikke i humør , strever med tung tristhetsfølelse i veksel m desperasjon. Ja merker egen utilstrekkelig ekstra denne uken og får lyst til å gi opp

Anonymous poster hash: 4b82b...db4

Skrevet

har det ikke godt , ikke i humør , strever med tung tristhetsfølelse i veksel m desperasjon. Ja merker egen utilstrekkelig ekstra denne uken og får lyst til å gi opp

Anonymous poster hash: 4b82b...db4

 

Husk at ferien kun er noen få dager, - det er ikke mange dager til ordinær hverdag igjen.

Skrevet

Husk at ferien kun er noen få dager, - det er ikke mange dager til ordinær hverdag igjen.

ja men jeg blir så utstilt og det krever egentlig noe mer av meg en jeg makter .
Skrevet

Husk at ferien kun er noen få dager, - det er ikke mange dager til ordinær hverdag igjen.

ja men jeg blir så utstilt og det krever egentlig noe mer av meg en jeg makter .
Skrevet

ja men jeg blir så utstilt og det krever egentlig noe mer av meg en jeg makter .

 

Heldigvis er det nå tid for å sove helt frem til i morgen tidlig:-) I morgen kommer en ny dag med nye muligheter.

Skrevet

Heldigvis er det nå tid for å sove helt frem til i morgen tidlig:-) I morgen kommer en ny dag med nye muligheter.

men vanskelig å sove når du mentalt kjenner der filleristet og på " nåler." Og trist uten " grunn":(
Skrevet

men vanskelig å sove når du mentalt kjenner der filleristet og på " nåler." Og trist uten " grunn":(

 

Du har god grunn til å være trist etter at psykdom har dominert livet ditt i halvannet år.

 

Men jeg synes uansett du skal prøve å få sove. Legg deg i senga og prøv å slappe av i kroppen.

Skrevet

men vanskelig å sove når du mentalt kjenner der filleristet og på " nåler." Og trist uten " grunn":(

Det er en grunn til at du er trist. Det er fordi du er syk.

Jeg husker første tråden jeg skrev her. Den het "Redd for at det er noe alvorlig galt med meg". NHD svarte: Ja, det er noe alvorlig galt med deg. Det var et skummelt svar men en viktig erkjennelse.

Jeg synes at du omtrent i hver tråd du skriver lurer på hvorfor du føler noe eller ikke makter noe. Det forundrer meg at du ikke skjønner at alt dette skyldes sykdommen din, og at du må slutte å sammenligne deg med de som er friske.

Skrevet (endret)

Du har god grunn til å være trist etter at psykdom har dominert livet ditt i halvannet år.

Men jeg synes uansett du skal prøve å få sove. Legg deg i senga og prøv å slappe av i redigert

Endret av En namnlaus

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...