Gå til innhold

Hvorfor blir jeg verre.. ?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg går fremdeles i gruppa; men føler meg bare mer og mer sårbar sosialt og ellers. Er veldig ustabil også. Har sluttet å fungere. Ligger bare på sofaen, kommer meg ikke i dusjen. Dagens store utfordring er å handle.

Grubler på om det er gruppa som gjør det eller om det hadde blitt sånn uansett. Har ikke skjedd så mye annet nytt siste årene. Jeg er hypersårbar og tåler ingenting ift andre folk. Så isolerer meg også.

Kunne ønske jeg visste hva jeg skulle gjøre men føler det er helt håpløst nå.

Anonymous poster hash: 7a112...b93

Skrevet

Jeg går fremdeles i gruppa; men føler meg bare mer og mer sårbar sosialt og ellers. Er veldig ustabil også. Har sluttet å fungere. Ligger bare på sofaen, kommer meg ikke i dusjen. Dagens store utfordring er å handle.

Grubler på om det er gruppa som gjør det eller om det hadde blitt sånn uansett. Har ikke skjedd så mye annet nytt siste årene. Jeg er hypersårbar og tåler ingenting ift andre folk. Så isolerer meg også.

Kunne ønske jeg visste hva jeg skulle gjøre men føler det er helt håpløst nå.

Anonymous poster hash: 7a112...b93

 

Slutte i gruppa en periode og se hvordan det går?

Anonymous poster hash: 5d5b7...924

Skrevet

Slutte i gruppa en periode og se hvordan det går?

Anonymous poster hash: 5d5b7...924

Da må jeg også slutte med individualterapeut fordi hn "hører med" til opplegget. Da står jeg uten noe. Har diskutert det med hn. Det virker ikke som det er anledning til å ta pauser. Tviler på at hn er enig i det...men kan jo ta det opp igjen. Det å prøve en periode uten gruppe er kanskje eneste måten å gjøre det på...

Anonymous poster hash: 7a112...b93

Skrevet

Jeg går fremdeles i gruppa; men føler meg bare mer og mer sårbar sosialt og ellers. Er veldig ustabil også. Har sluttet å fungere. Ligger bare på sofaen, kommer meg ikke i dusjen. Dagens store utfordring er å handle.

Grubler på om det er gruppa som gjør det eller om det hadde blitt sånn uansett. Har ikke skjedd så mye annet nytt siste årene. Jeg er hypersårbar og tåler ingenting ift andre folk. Så isolerer meg også.

Kunne ønske jeg visste hva jeg skulle gjøre men føler det er helt håpløst nå.

Anonymous poster hash: 7a112...b93

Virker ikke som gruppeterapi er det beste? Siden du kanskje har sosial angst?

Skrevet

Virker ikke som gruppeterapi er det beste? Siden du kanskje har sosial angst?

Har mer enn sosial angst, det er veldig ille..trodde i begynnelsen at gruppe kunne herde meg å gjøre den sosiale angsten mindre. Men ser ut som det motsatte skjer...

Anonymous poster hash: 7a112...b93

Skrevet

Har mer enn sosial angst, det er veldig ille..trodde i begynnelsen at gruppe kunne herde meg å gjøre den sosiale angsten mindre. Men ser ut som det motsatte skjer...Anonymous poster hash: 7a112...b93

Har du holdt på med gt i gang tid?

Skrevet

Har du holdt på med gt i gang tid?

I lang tid? Ja, to år..

Anonymous poster hash: 7a112...b93

Skrevet

I lang tid? Ja, to år..Anonymous poster hash: 7a112...b93

Da kan man virkelig lure på om det har noen hensikt. Kanskje nhd kan svare.

Skrevet

Da kan man virkelig lure på om det har noen hensikt. Kanskje nhd kan svare.

Ja..tenker av og til det er bedre at jeg heller får lære å leve med dette. Skjerme meg når det blir ille. Gå i mindre terapi, fokus mer på andre ting. Er ikke pur ung lenger og vil ha fred. Problemet er at jeg er knyttet til terapeuten min og er livredd for å stå igjen alene.

Anonymous poster hash: 7a112...b93

Skrevet

Da kan man virkelig lure på om det har noen hensikt. Kanskje nhd kan svare.

Ja..tenker av og til det er bedre at jeg heller får lære å leve med dette. Skjerme meg når det blir ille. Gå i mindre terapi, fokus mer på andre ting. Er ikke pur ung lenger og vil ha fred. Problemet er at jeg er knyttet til terapeuten min og er livredd for å stå igjen alene.

Anonymous poster hash: 7a112...b93

Skrevet

Har mer enn sosial angst, det er veldig ille..trodde i begynnelsen at gruppe kunne herde meg å gjøre den sosiale angsten mindre. Men ser ut som det motsatte skjer...

Anonymous poster hash: 7a112...b93

Sånn er det med meg å. Utfordrer jeg angsten blir det bare værre tilslutt. Kanskje du burde si ifra om det?

Skrevet

Hvis man ikke føler mestring når man utfordrer angsten vil man i beste fall ikke oppleve endring.

Skrevet

Hvis man ikke føler mestring når man utfordrer angsten vil man i beste fall ikke oppleve endring.

Hva vil å føle mestring si?

At man føler man er mindre redd ellee takler situasjoner bedre?

Skrevet

Hva vil å føle mestring si?

At man føler man er mindre redd ellee takler situasjoner bedre?

At man f.eks. tenker "ojoj, dette var helt forferdelig. men jeg klarte det, og jeg vil fortsette å prøve", i stedet for f.eks. "jeg skjønner ikke hvorfor jeg må pine meg gjennom dette, men jeg kommer til å fortsette pliktoppfyllende i nøyaktig så mange år som behandleren min ønsker det".

Skrevet

At man f.eks. tenker "ojoj, dette var helt forferdelig. men jeg klarte det, og jeg vil fortsette å prøve", i stedet for f.eks. "jeg skjønner ikke hvorfor jeg må pine meg gjennom dette, men jeg kommer til å fortsette pliktoppfyllende i nøyaktig så mange år som behandleren min ønsker det".

En stund tenkte jeg det første eksemplet ditt, funka en stund men plutselig en dag var jeg ute og angsten ble større enn noensinne. Jeg hadde fullstendig panikk. Klarte ikke komme meg hjem alene.

 

Så det "Jeg skal klare det. Dette går bra" tankene funker en stund, men tilslutt går det tilbake til enda verre enn før

Skrevet

En stund tenkte jeg det første eksemplet ditt, funka en stund men plutselig en dag var jeg ute og angsten ble større enn noensinne. Jeg hadde fullstendig panikk. Klarte ikke komme meg hjem alene.

 

Så det "Jeg skal klare det. Dette går bra" tankene funker en stund, men tilslutt går det tilbake til enda verre enn før

Ja, men da er problemet at man gaper over for mye for fort. Da begynner man ofte å tenke som i #2. Har man erfaring med at dette skjer, så må man lære av det, for å sørge for at man alltid holder seg på #1.

Skrevet

Ja, men da er problemet at man gaper over for mye for fort. Da begynner man ofte å tenke som i #2. Har man erfaring med at dette skjer, så må man lære av det, for å sørge for at man alltid holder seg på #1.

Var nok det som skjedde feil ja.. tror det ble formye på en gang

Skrevet

Appendum:

Dette betyr: "skal man ha fremgang i det man gjør, så må man ha egne, genuine ønsker om det man driver med, i motsetning til å holdes oppe av plikt, hensyn eller ære (reell eller innbilt)".

Skrevet

Sånn er det med meg å. Utfordrer jeg angsten blir det bare værre tilslutt. Kanskje du burde si ifra om det?

Har sagt det...men behandler virker overbevist om at det opplegget med gruppe er bra for meg...så føler meg ikke helt hørt. Har store problemer med å være uenig med han, når jeg er så "avhengig" av hn som terapeut.

Anonymous poster hash: 7a112...b93

Skrevet

Sånn er det med meg å. Utfordrer jeg angsten blir det bare værre tilslutt. Kanskje du burde si ifra om det?

Kanskje det noen ganger er til det beste å ikke rote for mye i angsten? Å heller fokusere på andre ting i livet? F.eks sine sterke sider, i stedet for å granske alt det som er vondt? Vet ikke, det er bare en tanke.

Anonymous poster hash: 7a112...b93

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...