Hva skal jeg gjøre med hunden?

[AnonymBruker]

Har en hund på to år som er av den "vanskelige" typen. Hun ble født i en ren avlsfarm uten særlig menneskelig kontakt før hun kom til oss. Da vi fikk henne var hun ekstremt redd og engstelig, men har nå blitt en del bedre. Likevel har hun adferdsvansker. Tror hun i tillegg til sine ukjærlige første åtte leveuker har en medfødt engstelig personlighet. Hun er svært knyttet til meg og takler ikke at jeg er ute av døra. Da bjeffer og piper hun som besatt så mannen min blir helt "gal". Naboer sier også at hun bjeffer utrolig mye når hun er alene hjemme. Hun liker ikke andre mennesker enn oss og nærmeste familie. Når vi er ute og går tur blir hun aggressiv når vi møter andre, og hun viser tydelig at hun er redd. Hun liker spesielt ikke små barn. De glefser hun etter og blir skikkelig sint på. Vi kan ikke ha henne ute i løpesnor i hagen i tilfelle noen barn vil komme å klappe henne.

 

Nå er livssituasjonen vår engang sånn at vi ikke greier å følge opp hunden slik den trenger. Hadde den vært frisk hadde det ikke vært noe problem. Vi hadde hund i 11 år før denne, og det gikk veldig fint.

 

Jeg anser ikke hunden som omplasserbar pga hennes ustabile psyke, så da gjenstår alternativet avlivning.

 

Men jeg får så utrolig dårlig samvittighet av å tenke på det! Stakkars liten, hun kan jo ikke noe for at hun ble født, at hun er som hun er, eller at det var vi som kjøpte henne. Hadde hun fra begynnelsen av blitt kjøpt av noen med innsikt i en hunds psyke og med særinteresse for en hunds atferdsvansker, kunne hun nok fungert mye bedre. Selv har vi ikke overskudd til å sette oss inn i slikt.

 

Egentlig er jeg vel ute etter å få støtte på at avlivning er greit, men... huff! Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med henne. Hun er jo så ung!

Anonymous poster hash: 2164e...348

[Lillemus]

Det beste for denne hunden er enten å få komme til noen som virkelig KAN hund og som har masse-masse tid til henne - det nest beste er å få slippe en slik tilværelse som hun har nå... Kan du ikke høre med dyrlegen eller kennelklubben eller en raseforening om de kjenner til noen som kunne tenke seg å overta henne? Ellers har du ikke noe annet valg enn avlivning synes jeg.

[stjernestøv]

Er jo trist å avlive en frisk hun da, men hvis dere ikke takler det så har dere ikke noe valg.

[Trine]

Hvilken rase er det?

[AnonymBruker]

Hvilken rase er det?

Blanding av to små-raser. Vil ikke si hvilke siden jeg er redd for å bli gjenkjent.

Anonymous poster hash: 2164e...348

[AnonymBruker]

Det beste for denne hunden er enten å få komme til noen som virkelig KAN hund og som har masse-masse tid til henne - det nest beste er å få slippe en slik tilværelse som hun har nå... Kan du ikke høre med dyrlegen eller kennelklubben eller en raseforening om de kjenner til noen som kunne tenke seg å overta henne? Ellers har du ikke noe annet valg enn avlivning synes jeg.

Jo, det var et godt råd. Da hører jeg med dyrlegen. Takk. 

Anonymous poster hash: 2164e...348

[Trine]

 

Blanding av to små-raser. Vil ikke si hvilke siden jeg er redd for å bli gjenkjent.

Anonymous poster hash: 2164e...348

 

 

Ok, forstår at du ikke vil det. Antar det er en såkalt miniatyrhund da. Om den hadde vært litt større så kunne jeg sett på henne og kanskje tatt henne over dersom hun hadde gått over ens med min hanne.

[ekte nick]

Du kan jo annonere enten på Finn.no eller i avisen (anonymt intervju?). Du kan også skrive en notis på et nettforum i en hundeklubb eller dyreklubb. Jeg ville i alle fall forsøkt det før avliving, for din egen skyld også, slik at hvis det ender opp med avliving så vet du at du i alle fall har forsøkt det du kunne.

[AnonymBruker]

Ok, forstår at du ikke vil det. Antar det er en såkalt miniatyrhund da. Om den hadde vært litt større så kunne jeg sett på henne og kanskje tatt henne over dersom hun hadde gått over ens med min hanne.

Snilt av deg å tenke sånn, men jeg får først høre med dyrlegen om råd.

Anonymous poster hash: 2164e...348

[AnonymBruker]

Du kan jo annonere enten på Finn.no eller i avisen (anonymt intervju?). Du kan også skrive en notis på et nettforum i en hundeklubb eller dyreklubb. Jeg ville i alle fall forsøkt det før avliving, for din egen skyld også, slik at hvis det ender opp med avliving så vet du at du i alle fall har forsøkt det du kunne.

Takk for tips! Ja, godt for egen del å vite at jeg har gjort det jeg kan før jeg evt. går til det skrittet å avlive henne. Jeg er jo så glad i henne og hun i oss. 

Anonymous poster hash: 2164e...348

[AnonymBruker]

Det beste for denne hunden er enten å få komme til noen som virkelig KAN hund og som har masse-masse tid til henne - det nest beste er å få slippe en slik tilværelse som hun har nå... Kan du ikke høre med dyrlegen eller kennelklubben eller en raseforening om de kjenner til noen som kunne tenke seg å overta henne? Ellers har du ikke noe annet valg enn avlivning synes jeg.

takk for råd og forståelse! 

Anonymous poster hash: 2164e...348

[AnonymBruker]

Er jo trist å avlive en frisk hun da, men hvis dere ikke takler det så har dere ikke noe valg.

Takk for forståelse!

Anonymous poster hash: 2164e...348

[Trine]

 

Snilt av deg å tenke sånn, men jeg får først høre med dyrlegen om råd.

Anonymous poster hash: 2164e...348

 

 

Jeg er litt over snittet opptatt av hundeadferd. Syns det er veldig interessant og ser på alle utfordringer med hunder som lærdom Hør med veterinæren du De er jo vant med slike tilfeller. Jeg vet jo ikke hva hunden trenger, men ofte er jo små hunder ypperlig for pensjonister som har all tid i verden til å være glad i den lille

[Kayia]

Blanding av to små-raser. Vil ikke si hvilke siden jeg er redd for å bli gjenkjent. Anonymous poster hash: 2164e...348

*fnis* å så det er DU AnonymBruker som er naboen min ja!

[Madelenemie]

 

Har en hund på to år som er av den "vanskelige" typen. Hun ble født i en ren avlsfarm uten særlig menneskelig kontakt før hun kom til oss. Da vi fikk henne var hun ekstremt redd og engstelig, men har nå blitt en del bedre. Likevel har hun adferdsvansker. Tror hun i tillegg til sine ukjærlige første åtte leveuker har en medfødt engstelig personlighet. Hun er svært knyttet til meg og takler ikke at jeg er ute av døra. Da bjeffer og piper hun som besatt så mannen min blir helt "gal". Naboer sier også at hun bjeffer utrolig mye når hun er alene hjemme. Hun liker ikke andre mennesker enn oss og nærmeste familie. Når vi er ute og går tur blir hun aggressiv når vi møter andre, og hun viser tydelig at hun er redd. Hun liker spesielt ikke små barn. De glefser hun etter og blir skikkelig sint på. Vi kan ikke ha henne ute i løpesnor i hagen i tilfelle noen barn vil komme å klappe henne.

 

Nå er livssituasjonen vår engang sånn at vi ikke greier å følge opp hunden slik den trenger. Hadde den vært frisk hadde det ikke vært noe problem. Vi hadde hund i 11 år før denne, og det gikk veldig fint.

 

Jeg anser ikke hunden som omplasserbar pga hennes ustabile psyke, så da gjenstår alternativet avlivning.

 

Men jeg får så utrolig dårlig samvittighet av å tenke på det! Stakkars liten, hun kan jo ikke noe for at hun ble født, at hun er som hun er, eller at det var vi som kjøpte henne. Hadde hun fra begynnelsen av blitt kjøpt av noen med innsikt i en hunds psyke og med særinteresse for en hunds atferdsvansker, kunne hun nok fungert mye bedre. Selv har vi ikke overskudd til å sette oss inn i slikt.

 

Egentlig er jeg vel ute etter å få støtte på at avlivning er greit, men... huff! Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med henne. Hun er jo så ung!

Anonymous poster hash: 2164e...348

 

Avliving på det grunnlaget er ikke greit!

 

Send meg en pm om hvilke raser dette er blanding av.

 

Jeg er på utkikk etter en liten hund, 

 

Evt hør med FOD gårdene. dyrebeskyttelsen.

 

Jeg har hatt dyr med atferdsvansker før, de ble fort borte, de de trengte var kun forutsigbarhet.