holde ut psykisk ubehag?

[Gjest]

Er psykisk ubehag noe alle har ganske mye av tiden?  At det bare er noen av oss som ikke takler det.

 

Jeg har ikke vært destruktiv eller tatt sobril nå.  Men jeg er sliten og lei av at dag etter dag, kveld etter kveld skal bli ødelagt. At det aldri vil ta slutt. Det er ikke så galt at det føles helt uutholdelig nå, men det stjeler livskvaliten min. Hadde egentlig lyst til å ta en sobril kun for å kunne kose meg med en film i kveld.  Men jeg skal jo helst ikke ta noe.  Det skrives så mye om at vi skal stå i ubehaget her på dol.  Dermed er nok en kveld ødelagt. Det stjeler livskvaliteten min. Jeg vet mange har det verre.  Men jeg klarer ikke å holde ut mer likevel.

 

Jeg har forstått at flere ser på meg som både umoden og destruktiv her på dol.  Det er vondt.  For jeg er normalt ikke slik.  Jeg tror det er vanskelig både for nhd og dere andre å forstå at jeg ikke er slik i RL.  Det er bare på dol jeg har følt behov for å få ut det vonde når jeg ikke har det bra. Kanskje et dumt sted å få det ut. Er det best for psyken vår og holde alt inne, eller finne et sted vi kan få det ut uten at det går ut over andre?

 

Hva gjør dere andre når det koker og presser i brystet.  Uro.  Vanskelig å holde kroppen i ro?  Det er også så mye mer som følger med psykisk ubehag. 

[slabbedask]

 

Hva gjør dere andre når det koker og presser i brystet.  Uro.  Vanskelig å holde kroppen i ro?  Det er også så mye mer som følger med psykisk ubehag.

Tar litt benzo. Det er ingen skam, selv om enkelte sammenligner det med heroin og det som verre er.

[Gjest]

Tar litt benzo. Det er ingen skam, selv om enkelte sammenligner det med heroin og det som verre er.

Mister det ikke effekten etterhvert hos deg?

[slabbedask]

Mister det ikke effekten etterhvert hos deg?

Nei.

[Gjest]

Nei.

Da er du heldig. Jeg måtte gå opp i dose for å få samme effekt.

[Gjest]

Er psykisk ubehag noe alle har ganske mye av tiden?  At det bare er noen av oss som ikke takler det.

 

Jeg har ikke vært destruktiv eller tatt sobril nå.  Men jeg er sliten og lei av at dag etter dag, kveld etter kveld skal bli ødelagt. At det aldri vil ta slutt. Det er ikke så galt at det føles helt uutholdelig nå, men det stjeler livskvaliten min. Hadde egentlig lyst til å ta en sobril kun for å kunne kose meg med en film i kveld.  Men jeg skal jo helst ikke ta noe.  Det skrives så mye om at vi skal stå i ubehaget her på dol.  Dermed er nok en kveld ødelagt. Det stjeler livskvaliteten min. Jeg vet mange har det verre.  Men jeg klarer ikke å holde ut mer likevel.

 

Jeg har forstått at flere ser på meg som både umoden og destruktiv her på dol.  Det er vondt.  For jeg er normalt ikke slik.  Jeg tror det er vanskelig både for nhd og dere andre å forstå at jeg ikke er slik i RL.  Det er bare på dol jeg har følt behov for å få ut det vonde når jeg ikke har det bra. Kanskje et dumt sted å få det ut. Er det best for psyken vår og holde alt inne, eller finne et sted vi kan få det ut uten at det går ut over andre?

 

Hva gjør dere andre når det koker og presser i brystet.  Uro.  Vanskelig å holde kroppen i ro?  Det er også så mye mer som følger med psykisk ubehag.

Jeg vet ikke, men jeg tror ikke det er slik at alle har et slikt psykisk ubehag. Det er vel mye derfor vi går i behandling også?

Ikke sammenlign deg med andre. Noen takler samme ting bedre enn andre, slik er det bare - ingen er like.

Husk at selv om du har noen problemer som kan kalles umodenhet, betyr ikke det at du ER slik. Jeg tror ingen her inne ser på deg som en umoden person. Dette er to forskjellige ting, husk det.

Det er også mange her inne som vil deg vel og som har prøvd å hjelpe deg - nhd også. Det er iallefall mitt inntrykk. Men du følger etter min mening ikke det viktigste rådet; vær helt ærlig med psykiateren - legge alle kortene på bordet. Vet det ikke er lett, jeg fordtår deg meget godt, men bare slik kan du få riktig hjelp. Jeg for min del blir trist når jeg leser at du ikke klarer å være like åpen for han som du er på dol, og jeg skulle av hele mitt hjerte ønske du gjorde det - hoppet i det og trosset all angst og kontrollbehov.

[Gjest]

Jeg vet ikke, men jeg tror ikke det er slik at alle har et slikt psykisk ubehag. Det er vel mye derfor vi går i behandling også?

Ikke sammenlign deg med andre. Noen takler samme ting bedre enn andre, slik er det bare - ingen er like.

Husk at selv om du har noen problemer som kan kalles umodenhet, betyr ikke det at du ER slik. Jeg tror ingen her inne ser på deg som en umoden person. Dette er to forskjellige ting, husk det.

Det er også mange her inne som vil deg vel og som har prøvd å hjelpe deg - nhd også. Det er iallefall mitt inntrykk. Men du følger etter min mening ikke det viktigste rådet; vær helt ærlig med psykiateren - legge alle kortene på bordet. Vet det ikke er lett, jeg fordtår deg meget godt, men bare slik kan du få riktig hjelp. Jeg for min del blir trist når jeg leser at du ikke klarer å være like åpen for han som du er på dol, og jeg skulle av hele mitt hjerte ønske du gjorde det - hoppet i det og trosset all angst og kontrollbehov.

Jeg vet ikke, men jeg tror ikke det er slik at alle har et slikt psykisk ubehag. Det er vel mye derfor vi går i behandling også?

Ikke sammenlign deg med andre. Noen takler samme ting bedre enn andre, slik er det bare - ingen er like.

Husk at selv om du har noen problemer som kan kalles umodenhet, betyr ikke det at du ER slik. Jeg tror ingen her inne ser på deg som en umoden person. Dette er to forskjellige ting, husk det.

Det er også mange her inne som vil deg vel og som har prøvd å hjelpe deg - nhd også. Det er iallefall mitt inntrykk. Men du følger etter min mening ikke det viktigste rådet; vær helt ærlig med psykiateren - legge alle kortene på bordet. Vet det ikke er lett, jeg fordtår deg meget godt, men bare slik kan du få riktig hjelp. Jeg for min del blir trist når jeg leser at du ikke klarer å være like åpen for han som du er på dol, og jeg skulle av hele mitt hjerte ønske du gjorde det - hoppet i det og trosset all angst og kontrollbehov.

Jeg leste igjennom mailen jeg sendte til psykiateren tidligere, og føler jeg har fått med det som er viktig. Det er selvsagt flere måter å si ting på. Men jeg prøvde å være så konkret som mulig. Så jeg har prøvd.

[missmas]

Jeg har ikke psykisk ubehag. På meds

[Gjest]

Jeg har ikke psykisk ubehag. På meds

Jeg var fri det en lang periode jeg også. Hvorfor det kom tilbake igjen vet jeg ikke.

[Gjest]

Jeg leste igjennom mailen jeg sendte til psykiateren tidligere, og føler jeg har fått med det som er viktig. Det er selvsagt flere måter å si ting på. Men jeg prøvde å være så konkret som mulig. Så jeg har prøvd.

Ok. Da vet ikke jeg råd lenger.

Mener å huske at du skrev på dol at du ikke hadde fortalt alt, men jeg husker sikkert feil, og det beklager jeg.

[Gjest]

Ok. Da vet ikke jeg råd lenger.

Mener å huske at du skrev på dol at du ikke hadde fortalt alt, men jeg husker sikkert feil, og det beklager jeg.

Hva menes egentlig med å fortelle alt? Jeg har prøvd å konkret skrive om det jeg sliter med, uten å utbrodere det noe mer. Han vet jeg har vært på dol, men ikke hvor mye. For det jeg vet så kan han vite hvem jeg er her også. Vi kan jo ikke fortelle alt. Må prøve å få med det som er av betydning. Det tror jeg at jeg har gjort. Men enkelte ting kan være vanskeligere å gå dypere inn på. Vi er nå engang slik at vi ønsker å bli likt. Jeg er ikke noe ungdom og ønsker ikke å bli sett på som umoden. Så klart vil dette gjøre at jeg ubevisst holder litt igjen. Men jeg har prøvd å få frem det viktigste.

[Gjest]

En går vel heller ikke dypere inn i problemene uten at en er i terapi.

[missmas]

Du er ikke umoden. Tenk på meg, jeg er så umoden at jeg har det diagnostisert som umodne trekk-men jeg har aldri blitt stigmatisert!

[Gjest]

Du er ikke umoden. Tenk på meg, jeg er så umoden at jeg har det diagnostisert som umodne trekk-men jeg har aldri blitt stigmatisert!

Normalt så er jeg ikke det. Hva som skjer med meg når jeg er syk forstår jeg ikke. Men jeg klarer likevel stort sett å være som normalt i RL. Har bare noen episoder jeg ikke har klart å skjule at jeg er deprimert.

Endret 21. februar 2015 av eller

[AnonymBruker]

Normalt så er jeg ikke det. Hva som skjer med meg når jeg er syk forstår jeg ikke. Men jeg klarer likevel stort sett å være som normalt i RL. Har bare noen episoder jeg ikke har klart å skjule at jeg er deprimert.

 

Hva oppnår du med å skjule og undertrykke dette?

Anonymous poster hash: aab47...600

[Gjest]

Hva menes egentlig med å fortelle alt? Jeg har prøvd å konkret skrive om det jeg sliter med, uten å utbrodere det noe mer. Han vet jeg har vært på dol, men ikke hvor mye. For det jeg vet så kan han vite hvem jeg er her også. Vi kan jo ikke fortelle alt. Må prøve å få med det som er av betydning. Det tror jeg at jeg har gjort. Men enkelte ting kan være vanskeligere å gå dypere inn på. Vi er nå engang slik at vi ønsker å bli likt. Jeg er ikke noe ungdom og ønsker ikke å bli sett på som umoden. Så klart vil dette gjøre at jeg ubevisst holder litt igjen. Men jeg har prøvd å få frem det viktigste.

Jeg vet ikke om jeg orker å svare på det en gang til.. Du vet jo selv hva du plages med og hva du har fortalt han og ikke?

Hvorfor kan du ikke bare slippe taket/kontrollen samt stole på psykiateren - Just do it.. (Ja jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men du har ikke noe valg - hvis du øsnker hjelp).

Jeg vet at vi er slik at vi gjerne vil bli likt, det er vel menneskelig også det. Av den grunn har jeg mange ganger tenkt å la være å fortelle min egen behandler om ting, for jeg vil jo så gjerne at han skal like meg og respektere meg. Men så har jeg tenkt at det ikke er noen vits å gå i behandling hvis jeg skal tenke slik, og har da valgt å slippe meg løs med de følelsene det har gitt meg.

En relasjon til behandler er et helt annet forhold enn vi har til andre i livet vårt - akkurat som du bruker dol til å ta opp ting du ikke snakker med noen andre i RL om.

I bunn og grunn handler det om at du må fortelle din behandler det du forteller på dol. La han få like mye innsyn i dine problemer som vi har fått.

Det kan være veldig vondt å være så åpen med behandleren, jeg har kjent så mye på disse følelsene selv der jeg ikke har kontroll over hva min behandler tenker om meg nå som jeg har fortalt det og det. Men du må være ærlig om det også - hva det gjør med deg å være så åpen. Du får hjelp til å takle dette.

Behandlere er forrsten ikke tankelesere. For at de skal kunne hjelpe oss, må de få vite hva som plager oss. Og dette må vi selv sørge for å fortelle dem.

Jeg synes du skal skrive en ny mail til han og formidle klart og tydelig hvor ille du har (hatt) det. Fortell det du forteller oss.

Jeg kan aldri tenke meg at en seriøs psykiater ikke vil hjelpe deg (eller henviser deg videre om han ikke har kapasitet til å hjelpe deg selv) dersom han fikk vite hvor ille du har (hatt) det. Og i følge nhd er dette en seriøs psykiater i "toppklassen" også.

[Gjest]

Jeg vet ikke om jeg orker å svare på det en gang til.. Du vet jo selv hva du plages med og hva du har fortalt han og ikke?

Hvorfor kan du ikke bare slippe taket/kontrollen samt stole på psykiateren - Just do it.. (Ja jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men du har ikke noe valg - hvis du øsnker hjelp).

Jeg vet at vi er slik at vi gjerne vil bli likt, det er vel menneskelig også det. Av den grunn har jeg mange ganger tenkt å la være å fortelle min egen behandler om ting, for jeg vil jo så gjerne at han skal like meg og respektere meg. Men så har jeg tenkt at det ikke er noen vits å gå i behandling hvis jeg skal tenke slik, og har da valgt å slippe meg løs med de følelsene det har gitt meg.

En relasjon til behandler er et helt annet forhold enn vi har til andre i livet vårt - akkurat som du bruker dol til å ta opp ting du ikke snakker med noen andre i RL om.

I bunn og grunn handler det om at du må fortelle din behandler det du forteller på dol. La han få like mye innsyn i dine problemer som vi har fått.

Det kan være veldig vondt å være så åpen med behandleren, jeg har kjent så mye på disse følelsene selv der jeg ikke har kontroll over hva min behandler tenker om meg nå som jeg har fortalt det og det. Men du må være ærlig om det også - hva det gjør med deg å være så åpen. Du får hjelp til å takle dette.

Behandlere er forrsten ikke tankelesere. For at de skal kunne hjelpe oss, må de få vite hva som plager oss. Og dette må vi selv sørge for å fortelle dem.

Jeg synes du skal skrive en ny mail til han og formidle klart og tydelig hvor ille du har (hatt) det. Fortell det du forteller oss.

Jeg kan aldri tenke meg at en seriøs psykiater ikke vil hjelpe deg (eller henviser deg videre om han ikke har kapasitet til å hjelpe deg selv) dersom han fikk vite hvor ille du har (hatt) det. Og i følge nhd er dette en seriøs psykiater i "toppklassen" også.

Men jeg går ikke i behandling.  Det er begrenset hvor mye jeg får tatt opp 4 ganger i året.  Skal jeg gå i dybden så kreves det mer enn det.  Det er forskjell på å gå en gang i uken og 4 ganger i året. Jeg tror ikke jeg noen gang gikk oftere enn en gang i måneden hos psykologen heller. Jeg har skrevet hvordan jeg har det.  Mer kan jeg ikke gjøre.

[Gjest]

 

Hva oppnår du med å skjule og undertrykke dette?

Anonymous poster hash: aab47...600

 

Respekt.  Jeg forstår hvordan enkelte ser på meg på dol der jeg ikke har skjult og undertrykket det.

[AnonymBruker]

Respekt.  Jeg forstår hvordan enkelte ser på meg på dol der jeg ikke har skjult og undertrykket det.

 

Tror jeg du bare blir verre av i lengden.

Anonymous poster hash: f199b...e6d

[Gjest]

 

Tror jeg du bare blir verre av i lengden.

Anonymous poster hash: f199b...e6d

 

Mulig det.  Men det betyr også noe for meg hvordan andre ser på meg. Jeg ser hvor vanskelig det har vært her på dol. Og her vet de ikke engang hvem jeg er.   Psykiske lidelser er ikke det folk flest har mest forståelse for.