Klar for traumebahandling!

[*skal*]

Det er ikke ofte jeg skriver her nå, men i kveld kjente jeg for å gjøre det. Jeg er klar nå. I morgen reiser jeg, og på mandag skal jeg i gang med ti uker intensiv traumebehandling. Jeg er (minst) spent, redd, glad  og trist på en gang. Det har vært hard jobb å bli klar. Å våge å søke, utredning, venting.. Og sette en og en bit av hverdagen her hjemme på vent. 

 

Men nå er jeg klar. Kofferten er pakket. Og jeg vet det, for når psykologen i går sa "nå er du virkelig klar", så hadde je mest lyst å bokse litt på henne og si at "det er jeg aldeles ikke" og løpe ut. Men det gjorde jeg (selvfølgelig) ikke. Men - jeg løp ikke "inn" heller, jeg var i det som var, og jeg sa at " det liker jeg ikke at du sier". Ikke bare et snilt ja også rømme inn. Jeg sa og kjente det jeg kjente. Og er likevel, eller nettopp derfor, klar! 

 

[stjernestøv]

Det er ikke ofte jeg skriver her nå, men i kveld kjente jeg for å gjøre det. Jeg er klar nå. I morgen reiser jeg, og på mandag skal jeg i gang med ti uker intensiv traumebehandling. Jeg er (minst) spent, redd, glad  og trist på en gang. Det har vært hard jobb å bli klar. Å våge å søke, utredning, venting.. Og sette en og en bit av hverdagen her hjemme på vent. 

 

Men nå er jeg klar. Kofferten er pakket. Og jeg vet det, for når psykologen i går sa "nå er du virkelig klar", så hadde je mest lyst å bokse litt på henne og si at "det er jeg aldeles ikke" og løpe ut. Men det gjorde jeg (selvfølgelig) ikke. Men - jeg løp ikke "inn" heller, jeg var i det som var, og jeg sa at " det liker jeg ikke at du sier". Ikke bare et snilt ja også rømme inn. Jeg sa og kjente det jeg kjente. Og er likevel, eller nettopp derfor, klar! 

 

Vil bare ønske deg masse lykke til Det er tøft gjort av deg...

[*skal*]

Vil bare ønske deg masse lykke til Det er tøft gjort av deg...

 

Tusen takk!  

[Gjest]

Veldig hyggelig å se deg igjen her inne, skal vi snakket en del sammen for mange år siden og jeg har tenkt på deg innimellom - hvordan det har gått med deg.

Er flere jeg savner her inne og som jeg lurer på hvordan har det idag.

Men tilbake til tråden din: masse lykke til! Håper du får et godt utbytte

[*skal*]

Veldig hyggelig å se deg igjen her inne, skal vi snakket en del sammen for mange år siden og jeg har tenkt på deg innimellom - hvordan det har gått med deg.

Er flere jeg savner her inne og som jeg lurer på hvordan har det idag.

Men tilbake til tråden din: masse lykke til! Håper du får et godt utbytte

 

Takk!  Dol har nå en plass i hjertet mitt enda. 

[frosken]

Det er ikke ofte jeg skriver her nå, men i kveld kjente jeg for å gjøre det. Jeg er klar nå. I morgen reiser jeg, og på mandag skal jeg i gang med ti uker intensiv traumebehandling. Jeg er (minst) spent, redd, glad  og trist på en gang. Det har vært hard jobb å bli klar. Å våge å søke, utredning, venting.. Og sette en og en bit av hverdagen her hjemme på vent. 

 

Men nå er jeg klar. Kofferten er pakket. Og jeg vet det, for når psykologen i går sa "nå er du virkelig klar", så hadde je mest lyst å bokse litt på henne og si at "det er jeg aldeles ikke" og løpe ut. Men det gjorde jeg (selvfølgelig) ikke. Men - jeg løp ikke "inn" heller, jeg var i det som var, og jeg sa at " det liker jeg ikke at du sier". Ikke bare et snilt ja også rømme inn. Jeg sa og kjente det jeg kjente. Og er likevel, eller nettopp derfor, klar! 

 

 

Jeg er glad på dine vegne for at du får denne muligheten. Lykke til :-)

[*skal*]

Jeg er glad på dine vegne for at du får denne muligheten. Lykke til :-)

 

Takk froksken!  

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Lykke til :-)

[*skal*]

Lykke til :-)

 

Takk!  

[XbellaX]

Dette vet jeg du har ventet på :-) Lykke til kjære deg.

 

husk tøfler, spasersko og notatbok.

[*skal*]

Dette vet jeg du har ventet på :-) Lykke til kjære deg.

 

husk tøfler, spasersko og notatbok.

 

Takk! 

[bibben]

Det er ikke ofte jeg skriver her nå, men i kveld kjente jeg for å gjøre det. Jeg er klar nå. I morgen reiser jeg, og på mandag skal jeg i gang med ti uker intensiv traumebehandling. Jeg er (minst) spent, redd, glad  og trist på en gang. Det har vært hard jobb å bli klar. Å våge å søke, utredning, venting.. Og sette en og en bit av hverdagen her hjemme på vent. 

 

Men nå er jeg klar. Kofferten er pakket. Og jeg vet det, for når psykologen i går sa "nå er du virkelig klar", så hadde je mest lyst å bokse litt på henne og si at "det er jeg aldeles ikke" og løpe ut. Men det gjorde jeg (selvfølgelig) ikke. Men - jeg løp ikke "inn" heller, jeg var i det som var, og jeg sa at " det liker jeg ikke at du sier". Ikke bare et snilt ja også rømme inn. Jeg sa og kjente det jeg kjente. Og er likevel, eller nettopp derfor, klar! 

 

 

Kjære deg *skal*!

Jeg ønsker deg all lykke til under behandlingsoppholdet! Jeg håper det blir godt og konstruktivt på alle måter.

Er du heldig så finner du en lokal kafé med litt varm sjokolade. Da tar du en skål for meg også! O'key?

[*skal*]

Kjære deg *skal*!

Jeg ønsker deg all lykke til under behandlingsoppholdet! Jeg håper det blir godt og konstruktivt på alle måter.

Er du heldig så finner du en lokal kafé med litt varm sjokolade. Da tar du en skål for meg også! O'key?

 

Takk Bibben. Har skålt for deg rundt bålet i dag! 

[bibben]

Takk Bibben. Har skålt for deg rundt bålet i dag! 

 

Så hyggelig! Håper du finner deg vel til rette og får mange givende og gode opplevelser! Tenker mye på deg.

[*skal*]

Hadde lyst å skrive litt om første ukens erfaringer. Har vært veldig anderledes enn jeg hadde foretillt meg. Har fått noen heftig lærdommer i å ta avgjørelser i forhold til hva som er bra og ikke bra for meg. Det har vært tøft, for det hadde vært så godt om de kunne ta de avgjørelsene, bare si hva som er bra, når det er nok, bra nok osv.  Når jeg ikke vet. Men det vil de ikke. 

 

Men derimot er støtten der 110% når jeg tar en avgjørelse. Og forsåvidt i prosessen dit, men da er de mer tilbakelent. Det har vært en spesiell opplevelse. De står bergtrygt ved sidenav, hele tiden, går ingensteder. Uansett hvor avvisende, redd og fortvilet jeg blir. Men jeg må gå selv. Puh! Men så går det litt lettere å gå når jeg erfarer at det er hender der som støtter. 

 

Også henger ting sammen her, hele tiden. Døgnet henger sammen, uken, menneskene, aktivitetene. Veden på bålet har noen på en lignende gruppe hugget og ordnet for kanskje et år siden, og om et år igjen er det en annen gruppe som sitter rundt bålet med "vår" ved. Det er så rart. massevis av sånne små drypp hele tiden. Når man har levd så lenge med en verden som er oppdelt. Så begynner ting plutselig å henge sammen. Og det gir en rar ro. 

 

Jeg har opplevd mer angst og tårer enn jeg hadde drømt om først uken, men jeg har også mer håp enn på veldig lenge. Et kraftig håp og følelse av at dett hjelper. Langt inn. Og jeg både gruer og ser frem til fortsettelsen. 

[frosken]

Hadde lyst å skrive litt om første ukens erfaringer. Har vært veldig anderledes enn jeg hadde foretillt meg. Har fått noen heftig lærdommer i å ta avgjørelser i forhold til hva som er bra og ikke bra for meg. Det har vært tøft, for det hadde vært så godt om de kunne ta de avgjørelsene, bare si hva som er bra, når det er nok, bra nok osv.  Når jeg ikke vet. Men det vil de ikke. 

 

Men derimot er støtten der 110% når jeg tar en avgjørelse. Og forsåvidt i prosessen dit, men da er de mer tilbakelent. Det har vært en spesiell opplevelse. De står bergtrygt ved sidenav, hele tiden, går ingensteder. Uansett hvor avvisende, redd og fortvilet jeg blir. Men jeg må gå selv. Puh! Men så går det litt lettere å gå når jeg erfarer at det er hender der som støtter. 

 

Også henger ting sammen her, hele tiden. Døgnet henger sammen, uken, menneskene, aktivitetene. Veden på bålet har noen på en lignende gruppe hugget og ordnet for kanskje et år siden, og om et år igjen er det en annen gruppe som sitter rundt bålet med "vår" ved. Det er så rart. massevis av sånne små drypp hele tiden. Når man har levd så lenge med en verden som er oppdelt. Så begynner ting plutselig å henge sammen. Og det gir en rar ro. 

 

Jeg har opplevd mer angst og tårer enn jeg hadde drømt om først uken, men jeg har også mer håp enn på veldig lenge. Et kraftig håp og følelse av at dett hjelper. Langt inn. Og jeg både gruer og ser frem til fortsettelsen. 

 

Det høres ut som om du har fått en god start:-)  Bruk ukene som best du kan - på måter som er gode for deg. Tiden går fort, selv om det kan virke som lang tid i begynnelsen.

 

Men du har vel ikke akkurat fått bruk for alle ull-klærne foreløpig?

[*skal*]

Det høres ut som om du har fått en god start:-)  Bruk ukene som best du kan - på måter som er gode for deg. Tiden går fort, selv om det kan virke som lang tid i begynnelsen.

 

Men du har vel ikke akkurat fått bruk for alle ull-klærne foreløpig?

 

Nei... Brodder deriomot....

 

Egentlig har det vært en trøblete start, men en trøblete start kan man og lære av heldigvis!  

[frosken]

Nei... Brodder deriomot....

 

Egentlig har det vært en trøblete start, men en trøblete start kan man og lære av heldigvis!

 

Jeg skjønte at du hadde hatt en slitsom og vanskelig uke, men noe i det du skrev overbeviste meg om at du er godt i gang:-) Det høres ut for meg som om du har fått innsikt i noe vesentlig knyttet til de rammene de mener er viktige for behandlingen.

[XbellaX]

Rørende å lese skallet :-) Er det full rulle hele uken? 

[*skal*]

Rørende å lese skallet :-) Er det full rulle hele uken? 

 

 

I utgangspunktet er det det, men skal prøve å rulle litt langsommere denne uken. Kanksje til og med (gudforby!!) hoppe over en rull eller to.  Prøver å lære at å gjøre sitt beste ikke må bety at man presser seg til det sprekker hver gang.