Trine Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Jeg hater disse dagene, hvor jeg virkelig får merke at jeg ikke fungerer i samfunnet. Alt jeg ønsker er å slippe å se et menneske igjen noen gang. Det finnes ikke et eneste sted hvor man er garantert å ikke møte på noen. Jeg er så sliten nå. Og hver gang noen sier noe blir jeg bare mer sliten. Folk bare lyver, ingen som holder det de lover. Hvorfor er det så vanskelig å holde det man lover? 0 Siter
frosken Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Høres ut som om du har en ugrei dag. Det er vel ikke slik at folk bare lyver, men hvis du akkurat i dag har blitt sviktet av noen, så kjennes det kanskje slik ut. 0 Siter
Trine Skrevet 21. februar 2015 Forfatter Skrevet 21. februar 2015 Høres ut som om du har en ugrei dag. Det er vel ikke slik at folk bare lyver, men hvis du akkurat i dag har blitt sviktet av noen, så kjennes det kanskje slik ut. Ja, du har vel rett i det. Jeg prøver å ikke la meg påvirke av det, men jeg blir frustrert og lei meg når andre bare endrer på planer uten å forstå at det kanskje påvirker andre. Føler at jeg ikke burde stole på noen og når jeg endelig begynner å stole på noen igjen så får jeg en ny bekreftelse på at jeg ikke burde det. Jeg føler at jeg er usynlig, hvorfor sier andre at de er glad i meg når de ikke bryr seg uansett? 0 Siter
frosken Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Ja, du har vel rett i det. Jeg prøver å ikke la meg påvirke av det, men jeg blir frustrert og lei meg når andre bare endrer på planer uten å forstå at det kanskje påvirker andre. Føler at jeg ikke burde stole på noen og når jeg endelig begynner å stole på noen igjen så får jeg en ny bekreftelse på at jeg ikke burde det. Jeg føler at jeg er usynlig, hvorfor sier andre at de er glad i meg når de ikke bryr seg uansett? Hva slags endring var det snakk om? Av og til er det et vanskelig dilemma å finne balansen mellom ivaretakelse av egne behov og det å ta hensyn til andres behov. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Jeg hater disse dagene, hvor jeg virkelig får merke at jeg ikke fungerer i samfunnet. Alt jeg ønsker er å slippe å se et menneske igjen noen gang. Det finnes ikke et eneste sted hvor man er garantert å ikke møte på noen. Jeg er så sliten nå. Og hver gang noen sier noe blir jeg bare mer sliten. Folk bare lyver, ingen som holder det de lover. Hvorfor er det så vanskelig å holde det man lover? Synd at du har en sånn dag da, det er mange som ikke holder det de lover dessverre... 0 Siter
Trine Skrevet 21. februar 2015 Forfatter Skrevet 21. februar 2015 Hva slags endring var det snakk om? Av og til er det et vanskelig dilemma å finne balansen mellom ivaretakelse av egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Vet ikke hvor utdypende jeg bør være her. Var jo ikke noe viktig. Bare en middag som ikke ble noe av alikevel. Problemet er kanskje mest at dette skjer hele tiden. Plutselig strekker ikke tiden til. Burde man ikke da lære å ta med i beregningen at ting tar lenger tid enn man tror istedefor å stappe altfor mye inn i en dag og skuffe folk rundt seg fordi døgnet ikke har nok timer. 0 Siter
Trine Skrevet 21. februar 2015 Forfatter Skrevet 21. februar 2015 Synd at du har en sånn dag da, det er mange som ikke holder det de lover dessverre... Blir så sliten av det, også er jeg sliten fra før for det er så mye folk og planlegging som uansett ikke blir noe av. Tok en tur i skogen med hunden min så jeg fikk grått og bannet litt i fred. Var en fin tur helt til han plutselig var borte. Han gikk jo rundt meg hele tiden helt til han plutselig ikke gjorde det. Så hørte jeg han bjeffe og jeg var redd han bjeffet på noen folk. Så følte jeg at uansett så kommer man seg aldri langt nok unna folk. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Blir så sliten av det, også er jeg sliten fra før for det er så mye folk og planlegging som uansett ikke blir noe av. Tok en tur i skogen med hunden min så jeg fikk grått og bannet litt i fred. Var en fin tur helt til han plutselig var borte. Han gikk jo rundt meg hele tiden helt til han plutselig ikke gjorde det. Så hørte jeg han bjeffe og jeg var redd han bjeffet på noen folk. Så følte jeg at uansett så kommer man seg aldri langt nok unna folk. Det er slitsomt når folk skuffer. Godt du kom deg ut i skogen, håper du får en fin kveld 0 Siter
Trine Skrevet 21. februar 2015 Forfatter Skrevet 21. februar 2015 Det er slitsomt når folk skuffer. Godt du kom deg ut i skogen, håper du får en fin kveld Takk, tror jeg skal være fornøyd nok bare med å komme meg igjennom kvelden. Håper du har en fin kveld 0 Siter
stjernestøv Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Takk, tror jeg skal være fornøyd nok bare med å komme meg igjennom kvelden. Håper du har en fin kveld Takk, snart leggetid her nå. Bra du kom deg gjennom kvelden 0 Siter
lille_myyy Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Vel... Jeg kan til tider være slik som du beskriver. I min blonde naivitet tror jeg at døgnet har mer enn 24 timer, også rekker jeg ikke alltid alt jeg har planlagt. Det er ikke vondt ment, bare utrolig dårlig med klokka:) Har dog forsøkt (forsøker) og endret dette, og planlegger nå mindre enn jeg tidligere gjorde. Ikke bare fordi døgnet var kortere enn jeg trodde, men at jeg enkelte dager hadde det slik som du har nå, ingen energi eller lyst til å gjøre noe sosialt. Og da fant jeg fort unnskyldninger på at jeg ikke kom likevel, fordi jeg ikke ville såre vedkommende. Det betyr ikke at jeg er mindre glad i de jeg avlyser til, det bare var en dårlig dag. Så ikke tro at de ikke er glade i deg fordi det ikke ble nå middag:) 0 Siter
Caylee Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Skjønner du blir trist av at de avlyser timer:/ Blir det selv når slikt skjer. Noen tenker ikke så mye over at andre kan bli såret. Fikk du en begrunnelse på hvorfor den ble avlyst? Håper kvelden er bedre:) 0 Siter
frosken Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Vet ikke hvor utdypende jeg bør være her. Var jo ikke noe viktig. Bare en middag som ikke ble noe av alikevel. Problemet er kanskje mest at dette skjer hele tiden. Plutselig strekker ikke tiden til. Burde man ikke da lære å ta med i beregningen at ting tar lenger tid enn man tror istedefor å stappe altfor mye inn i en dag og skuffe folk rundt seg fordi døgnet ikke har nok timer. Jo, etter noen tabber bør man ha lært å beregne tiden bedre. 0 Siter
Trine Skrevet 21. februar 2015 Forfatter Skrevet 21. februar 2015 Vel... Jeg kan til tider være slik som du beskriver. I min blonde naivitet tror jeg at døgnet har mer enn 24 timer, også rekker jeg ikke alltid alt jeg har planlagt. Det er ikke vondt ment, bare utrolig dårlig med klokka:) Har dog forsøkt (forsøker) og endret dette, og planlegger nå mindre enn jeg tidligere gjorde. Ikke bare fordi døgnet var kortere enn jeg trodde, men at jeg enkelte dager hadde det slik som du har nå, ingen energi eller lyst til å gjøre noe sosialt. Og da fant jeg fort unnskyldninger på at jeg ikke kom likevel, fordi jeg ikke ville såre vedkommende. Det betyr ikke at jeg er mindre glad i de jeg avlyser til, det bare var en dårlig dag. Så ikke tro at de ikke er glade i deg fordi det ikke ble nå middag:) Vet at de er glad i meg, men syns det er så unødvendig når de vet at jeg trenger faste ting å forholde meg til også er alt bare kaos og jeg blir helt glemt. 0 Siter
lille_myyy Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Vet at de er glad i meg, men syns det er så unødvendig når de vet at jeg trenger faste ting å forholde meg til også er alt bare kaos og jeg blir helt glemt. Det forstår jeg Men tror du at du ble helt glemt? Og at det ikke var noe annet som gjorde at middagen ble avlyst? Bare en tanke:) 0 Siter
lille_myyy Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Jo, etter noen tabber bør man ha lært å beregne tiden bedre. Da tror jeg at jeg må gjennom mange tabber, gitt... Ikke alt er så svart-hvit, noe jeg tror du er klar over. 0 Siter
frosken Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Da tror jeg at jeg må gjennom mange tabber, gitt... Ikke alt er så svart-hvit, noe jeg tror du er klar over. Ja, jeg skrev litt høyere opp i tråden noen om at det kan være et dilemma å balansere mellom ivaretagelse av egne behov og ivaretagelse av andres behov. Det er jo ikke alltid symmetri mellom hva som passer for meg og hva som passer for mine omgivelser. 0 Siter
lille_myyy Skrevet 21. februar 2015 Skrevet 21. februar 2015 Ja, jeg skrev litt høyere opp i tråden noen om at det kan være et dilemma å balansere mellom ivaretagelse av egne behov og ivaretagelse av andres behov. Det er jo ikke alltid symmetri mellom hva som passer for meg og hva som passer for mine omgivelser. Ikke sant - og det tror jeg er et viktig aspekt for mange. Uansett, så er jeg enig i at man burde lære hvis man gang etter gang etter gang alltid dobbeltbooker, og ikke får til å komme på enkelte avtaler man har satt seg. Det blir en helt annen sak, og da må man klart gå inn i seg selv og endre enkelte adferdsmønster. Ingen gidder å bruke tid på noen som ikke bruker tid på seg 0 Siter
Trine Skrevet 21. februar 2015 Forfatter Skrevet 21. februar 2015 Skjønner du blir trist av at de avlyser timer:/ Blir det selv når slikt skjer. Noen tenker ikke så mye over at andre kan bli såret. Fikk du en begrunnelse på hvorfor den ble avlyst? Håper kvelden er bedre:) Svarte deg på pm, vanskelig å si noe uten å si for mye. 0 Siter
Trine Skrevet 21. februar 2015 Forfatter Skrevet 21. februar 2015 Jo, etter noen tabber bør man ha lært å beregne tiden bedre. Noen lærer tydeligvis ikke. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.