Drittdag

[Trine]

Det forstår jeg Men tror du at du ble helt glemt? Og at det ikke var noe annet som gjorde at middagen ble avlyst? Bare en tanke:)

 

Jo det var en grunn til at middagen ble avlyst, de hadde soset bort tid og det var noe de måtte gjøre i kveld så de rakk ikke middag. Dette er en gjenganger og de vet hvor mye det plager meg, så sånn jeg ser det så bryr de seg ikke om hvordan jeg har det.

[frosken]

Jo det var en grunn til at middagen ble avlyst, de hadde soset bort tid og det var noe de måtte gjøre i kveld så de rakk ikke middag. Dette er en gjenganger og de vet hvor mye det plager meg, så sånn jeg ser det så bryr de seg ikke om hvordan jeg har det.

 

Det finnes en alternativ tolkning, som kanskje er mer konstruktiv: De velger å prioritere egne behov, men kan allikevel være lei seg for at de bryter avtalen med deg.

[Trine]

Ja, jeg skrev litt høyere opp i tråden noen om at det kan være et dilemma å balansere mellom ivaretagelse av egne behov og ivaretagelse av andres behov. Det er jo ikke alltid symmetri mellom hva som passer for meg og hva som passer for mine omgivelser.

 

Men når man ofrer så mye for andre så burde man kunne forvente å få noe tilbake, jeg må lære meg å ikke ta hensyn til andre tror jeg. Bare styre som jeg selv vil hele tiden.

[lille_myyy]

Det finnes en alternativ tolkning, som kanskje er mer konstruktiv: De velger å prioritere egne behov, men kan allikevel være lei seg for at de bryter avtalen med deg.

 

Som jeg skulle sagt det selv  

[Trine]

Det finnes en alternativ tolkning, som kanskje er mer konstruktiv: De velger å prioritere egne behov, men kan allikevel være lei seg for at de bryter avtalen med deg.

 

Jeg kjenner de godt nok til å vite hvordan de er, desverre. Jeg må bare lære meg å akseptere det. De er ikke lei seg for å bryte avtaler med meg, de tenker bare "sånn er det bare, ikke noe å gjøre noe med og da er det ikke vits i å tenke på det heller". Så vet de jo ikke at jeg sitter og gråter hele dagen fordi det er 3. gangen på ett døgn at det skjer noe sånt.

[AnonymBruker]

Jo det var en grunn til at middagen ble avlyst, de hadde soset bort tid og det var noe de måtte gjøre i kveld så de rakk ikke middag. Dette er en gjenganger og de vet hvor mye det plager meg, så sånn jeg ser det så bryr de seg ikke om hvordan jeg har det.

 

Da er det vel likegodt å kutte kontakten med slike venner?

Anonymous poster hash: 0af52...30e

[Trine]

 

Da er det vel likegodt å kutte kontakten med slike venner?

Anonymous poster hash: 0af52...30e

 

 

Joda, det har jeg også tenkt mange ganger, men noen ganger er jeg avhengig av hjelp fra dem så jeg kan ikke bare kutte kontakten. Så er det vel nærmere familie enn venner også, bare ikke "by blood"

[XbellaX]

Noen lærer tydeligvis ikke.

 

Inkludert deg, som ikke lærer at enkelte ikke kommer til å forandre seg (enten ser de ikke behovet/ vil ikke/ osvosv). Dessverre.

 

Det blir så respekløst når det skjer gang på gang, uavhengig av hva årsaken er. Har du tatt det opp med dem og sagt hva det gjør med deg?

[Trine]

Inkludert deg, som ikke lærer at enkelte ikke kommer til å forandre seg (enten ser de ikke behovet/ vil ikke/ osvosv). Dessverre.

 

Det blir så respekløst når det skjer gang på gang, uavhengig av hva årsaken er. Har du tatt det opp med dem og sagt hva det gjør med deg?

 

Ja, du har vel rett i det. Men jeg trenger dem og får mye hjelp av dem. Så jeg prøver å lære meg å leve med det, men det er ikke alltid så lett.

 

Jeg har sagt hva det gjør med meg. Og jeg vet de prøver så godt de kan. Nå er det en litt spesiell situasjon for dem så jeg føler jeg må gi dem litt slakk, ikke kreve noe. Men jeg føler meg glemt og det er en ubehagelig følelse. Lurer på om jeg kanskje burde prate med sykepleieren om dette, kanskje hun kan lære meg hvordan jeg skal takle det.

[XbellaX]

Ja, du har vel rett i det. Men jeg trenger dem og får mye hjelp av dem. Så jeg prøver å lære meg å leve med det, men det er ikke alltid så lett.

 

Jeg har sagt hva det gjør med meg. Og jeg vet de prøver så godt de kan. Nå er det en litt spesiell situasjon for dem så jeg føler jeg må gi dem litt slakk, ikke kreve noe. Men jeg føler meg glemt og det er en ubehagelig følelse. Lurer på om jeg kanskje burde prate med sykepleieren om dette, kanskje hun kan lære meg hvordan jeg skal takle det.

 

Jeg synes det høres pyton ut. Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon dersom du er avhengig av dem på et vis, det går ikke å bare redusere kontakten. Slikt gjør alt veldig mye mer komplisert. 

 

Tror det ville gjøre godt for deg å drøfte dette med veilederen din, vurder om det finnes andre måter du kan løse disse utfordringene på uten å måtte trenge dem, jeg har ingen anelse om det i det hele tatt er mulig, men to hoder tenker i blant bedre enn ett.

[Trine]

Jeg synes det høres pyton ut. Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon dersom du er avhengig av dem på et vis, det går ikke å bare redusere kontakten. Slikt gjør alt veldig mye mer komplisert. 

 

Tror det ville gjøre godt for deg å drøfte dette med veilederen din, vurder om det finnes andre måter du kan løse disse utfordringene på uten å måtte trenge dem, jeg har ingen anelse om det i det hele tatt er mulig, men to hoder tenker i blant bedre enn ett.

 

Jeg prøver å ikke gå så mye inn i detalj her, men dette er kjæresten min og hans familie. Jeg er veldig åpen med han om hvordan jeg er og hvordan jeg reagerer på ting. Men føler at om jeg bare skal gjenta det hele tiden så blir det bare mas.

[XbellaX]

Jeg prøver å ikke gå så mye inn i detalj her, men dette er kjæresten min og hans familie. Jeg er veldig åpen med han om hvordan jeg er og hvordan jeg reagerer på ting. Men føler at om jeg bare skal gjenta det hele tiden så blir det bare mas.

 

Da håper jeg han har veldig mange gode grunner til at du fortsatt er sammen med ham. Jeg synes ikke du reagerer feil i det hele tatt, du blir skuffet og det er forståelig når det virker som om dette er en gjenganger.

[Trine]

Da håper jeg han har veldig mange gode grunner til at du fortsatt er sammen med ham. Jeg synes ikke du reagerer feil i det hele tatt, du blir skuffet og det er forståelig når det virker som om dette er en gjenganger.

 

Ja, han har forsåvidt det, men vet ikke hvor lenge han har tenkt til å bruke disse unnskyldningene. Kan jeg sende deg en pm?

[XbellaX]

Ja, han har forsåvidt det, men vet ikke hvor lenge han har tenkt til å bruke disse unnskyldningene. Kan jeg sende deg en pm?

 

Ja det kan du