Ensom smerte

[Gjest]

Ingen kan se den. Jeg er som jeg alltid har vært. Snakker som vanlig. Men benytter fort anledningen til å trekke meg bort. Skulle heller hatt en brukket fot. De ville spurt hvordan det gikk. De ville forstått smerten. Å kunne sette ord på smerten vil ofte gjøre den lettere. Men nå griper den bare mer og mer om seg. Den slipper også taket, men bare for en stund.

[stjernestøv]

Ingen kan se den. Jeg er som jeg alltid har vært. Snakker som vanlig. Men benytter fort anledningen til å trekke meg bort. Skulle heller hatt en brukket fot. De ville spurt hvordan det gikk. De ville forstått smerten. Å kunne sette ord på smerten vil ofte gjøre den lettere. Men nå griper den bare mer og mer om seg. Den slipper også taket, men bare for en stund.

Ikke lett for andre å forstå psykisk smerte, dessuten hva kan de gjøre? Har inntrykk av at de fleste spør hverandre om hvordan det går, da er det bare å si "bra".

[future life]

Ingen kan se den. Jeg er som jeg alltid har vært. Snakker som vanlig. Men benytter fort anledningen til å trekke meg bort. Skulle heller hatt en brukket fot. De ville spurt hvordan det gikk. De ville forstått smerten. Å kunne sette ord på smerten vil ofte gjøre den lettere. Men nå griper den bare mer og mer om seg. Den slipper også taket, men bare for en stund.

Du har veldig rett i dette. Har selv vært psykisk syk i mange år og dette er veldig ensomt,sikkert fordi ikke alle har kjent det på kroppen selv og det fortsatt er ganske tabu å snakke om.

Jeg ble innlagt på sykehus pga fysisk sykdom og da kom det veldig mange og spurte hvordan det gikk. Det var faktisk ingenting å ha fysiske smerter sammenlignet med psykiske. Jeg fikk morfin når jeg ba om det og den virket godt. Når jeg har psykiske smerter er det ikke alltid noe som virker. Det kommer også veldig an på hvilken lege du har og om han har tid og erfaring. Man har ofte følelsen av å kjempe en ensom kamp siden di i nærheten oftest ikke har opplevd dette selv. Dessuten kan man jo ikke gå å klage hle tiden heller. Det man kan gjøre er å mase, klage og fortelle så konkret som overhodet mulig til behandler og håpe at denne kan hjelpe. Det er også anledning til å skifte behandler/lege om man ikke blir bedre. Dette krever jo igjen at man har energi nok til å stå på for seg selv, det krever veldig mye når man er psyk ifra før.

[frosken]

Ingen kan se den. Jeg er som jeg alltid har vært. Snakker som vanlig. Men benytter fort anledningen til å trekke meg bort. Skulle heller hatt en brukket fot. De ville spurt hvordan det gikk. De ville forstått smerten. Å kunne sette ord på smerten vil ofte gjøre den lettere. Men nå griper den bare mer og mer om seg. Den slipper også taket, men bare for en stund.

 

Siden du aldri formidler din smerte til dine nærmeste, så kan du vel heller ikke vite i hvilken grad de ville ha forstått den? Jeg tror du kan gjøre deg selv litt mindre ensom ved å dele litt mer.

[Gjest]

Du har veldig rett i dette. Har selv vært psykisk syk i mange år og dette er veldig ensomt,sikkert fordi ikke alle har kjent det på kroppen selv og det fortsatt er ganske tabu å snakke om.

Jeg ble innlagt på sykehus pga fysisk sykdom og da kom det veldig mange og spurte hvordan det gikk. Det var faktisk ingenting å ha fysiske smerter sammenlignet med psykiske. Jeg fikk morfin når jeg ba om det og den virket godt. Når jeg har psykiske smerter er det ikke alltid noe som virker. Det kommer også veldig an på hvilken lege du har og om han har tid og erfaring. Man har ofte følelsen av å kjempe en ensom kamp siden di i nærheten oftest ikke har opplevd dette selv. Dessuten kan man jo ikke gå å klage hle tiden heller. Det man kan gjøre er å mase, klage og fortelle så konkret som overhodet mulig til behandler og håpe at denne kan hjelpe. Det er også anledning til å skifte behandler/lege om man ikke blir bedre. Dette krever jo igjen at man har energi nok til å stå på for seg selv, det krever veldig mye når man er psyk ifra før.

Ved psykiske lidelser, og når mennesker opplever alvorlige tragedier, så er det mange som er flinke til å snakke om deg, men ikke med deg. Det er vanskelig for andre å snakke direkte med den som har det vanskelig. Så lenge det er slik så har det lite hensikt å være åpen føler jeg. Og da blir det en ensom smerte.

Jeg er redd at dette er noe jeg alltid må leve med. Men jeg har tider som er bedre.

[XbellaX]

Ved psykiske lidelser, og når mennesker opplever alvorlige tragedier, så er det mange som er flinke til å snakke om deg, men ikke med deg. Det er vanskelig for andre å snakke direkte med den som har det vanskelig. Så lenge det er slik så har det lite hensikt å være åpen føler jeg. Og da blir det en ensom smerte.

Jeg er redd at dette er noe jeg alltid må leve med. Men jeg har tider som er bedre.

 

Kvelden din forleden ble ødelagt fordi "Hadde egentlig lyst til å ta en sobril kun for å kunne kose meg med en film i kveld.  Men jeg skal jo helst ikke ta noe.  Det skrives så mye om at vi skal stå i ubehaget her på dol.  Dermed er nok en kveld ødelagt. "

 

Du ønsker ikke være mer åpen fordi "Det er vanskelig for andre å snakke direkte med den som har det vanskelig. ".

 

Hva slags sv ar ønsker du fra DOL? Hva mener du vil kunne hjelpe deg?

[ISW]

Personlig tenker jeg at har du først fått Sobril av legen, så er jo fornuftig bruk av det å kunne få litt fri fra angsten og kunne ha det bra en gang iblant. Ikke bare til helt akutte kriser.

Faren oppstår når man begynner å bruke det forebyggende mot angst. Da er man på ville veier.

Man blir ikke bedre av å skape et samvittighetsproblem ovenfor bruk av Sobril.

[Gjest]

Kvelden din forleden ble ødelagt fordi "Hadde egentlig lyst til å ta en sobril kun for å kunne kose meg med en film i kveld.  Men jeg skal jo helst ikke ta noe.  Det skrives så mye om at vi skal stå i ubehaget her på dol.  Dermed er nok en kveld ødelagt. "

 

Du ønsker ikke være mer åpen fordi "Det er vanskelig for andre å snakke direkte med den som har det vanskelig. ".

 

Hva slags sv ar ønsker du fra DOL? Hva mener du vil kunne hjelpe deg?

Egentlig tror jeg ikke noe vil hjelpe meg. Dette er nok noe jeg alltid vil slite med. Det vil nok alltid gå mer opp og ned enn hos friske. Så hvorfor skriver jeg fremdeles på dol? Jeg har mange ganger bestemt meg for at nå er det slutt. Men jeg er her fremdeles. Det letter litt på presset å skrive. Har ikke noe langvarig effekt. Men det hjelper meg til å komme igjennom. Om det er fornuftig er et annet spørsmål.

[XbellaX]

Egentlig tror jeg ikke noe vil hjelpe meg. Dette er nok noe jeg alltid vil slite med. Det vil nok alltid gå mer opp og ned enn hos friske. Så hvorfor skriver jeg fremdeles på dol? Jeg har mange ganger bestemt meg for at nå er det slutt. Men jeg er her fremdeles. Det letter litt på presset å skrive. Har ikke noe langvarig effekt. Men det hjelper meg til å komme igjennom. Om det er fornuftig er et annet spørsmål.

 

Jeg lurer ikke på hvorfor du skriver, det skjønner jeg godt. Jeg lurer på hva slags svar du ønsker? 

[Gjest]

Jeg lurer ikke på hvorfor du skriver, det skjønner jeg godt. Jeg lurer på hva slags svar du ønsker?

Jeg vet egentlig ikke hvilke svar jeg ønsker. Ofte skriver jeg bare for å få det ut. Enkelte svar hjelper litt, mens noen gjør meg frustrerte. Spesielt når det er noe jeg har prøvd flere ganger før.

[XbellaX]

Jeg vet egentlig ikke hvilke svar jeg ønsker. Ofte skriver jeg bare for å få det ut. Enkelte svar hjelper litt, mens noen gjør meg frustrerte. Spesielt når det er noe jeg har prøvd flere ganger før.

 

Når du har vært syk så lenge som du har så har du vel egentlig forsøkt alt før, du har fått utallige råd og tips og absolutt ingen av dem har hjulpet.

 

"Ofte skriver jeg bare for å få det ut", akkurat. Hvorfor ikke forsøke å utfordre seg selv litt vedr ensomheten. Du velger den jo på mange vis selv. Det er mange mange mennesker som sliter med psykiske lidelser i større eller mindre grad, kanskje du møter på noen av dem dersom du våger å si litt mer om hvordan du egentlig har det?

[Gjest]

Personlig tenker jeg at har du først fått Sobril av legen, så er jo fornuftig bruk av det å kunne få litt fri fra angsten og kunne ha det bra en gang iblant. Ikke bare til helt akutte kriser.

Faren oppstår når man begynner å bruke det forebyggende mot angst. Da er man på ville veier.

Man blir ikke bedre av å skape et samvittighetsproblem ovenfor bruk av Sobril.

Jeg tok en i går. Det største problemet med sobril er at det mister effekt over tid så jeg må opp i større doser.

[future life]

Ved psykiske lidelser, og når mennesker opplever alvorlige tragedier, så er det mange som er flinke til å snakke om deg, men ikke med deg. Det er vanskelig for andre å snakke direkte med den som har det vanskelig. Så lenge det er slik så har det lite hensikt å være åpen føler jeg. Og da blir det en ensom smerte.

Jeg er redd at dette er noe jeg alltid må leve med. Men jeg har tider som er bedre.

Jeg har veldig problemer med å snakke om hvordan jeg har det når jeg er syk. Alt stopper opp og det finnes ikke ord liksom. Da er det lettere å snakke når jeg er friskere, men da husker jeg ikke lenger på hvor ille det var.

Har jeg drømt, eller ligger litiumen din litt lavt? Ta en telefon imorgen og få økt dosen?

[Gjest]

Når du har vært syk så lenge som du har så har du vel egentlig forsøkt alt før, du har fått utallige råd og tips og absolutt ingen av dem har hjulpet.

 

"Ofte skriver jeg bare for å få det ut", akkurat. Hvorfor ikke forsøke å utfordre seg selv litt vedr ensomheten. Du velger den jo på mange vis selv. Det er mange mange mennesker som sliter med psykiske lidelser i større eller mindre grad, kanskje du møter på noen av dem dersom du våger å si litt mer om hvordan du egentlig har det?

Mine nærmeste kjenner til at jeg sliter psykisk. Jeg ønsker likevel ikke å plage andre med hvordan jeg har det.

[Gjest]

Jeg har veldig problemer med å snakke om hvordan jeg har det når jeg er syk. Alt stopper opp og det finnes ikke ord liksom. Da er det lettere å snakke når jeg er friskere, men da husker jeg ikke lenger på hvor ille det var.

Har jeg drømt, eller ligger litiumen din litt lavt? Ta en telefon imorgen og få økt dosen?

Jeg har økt dosen nå.

[XbellaX]

Mine nærmeste kjenner til at jeg sliter psykisk. Jeg ønsker likevel ikke å plage andre med hvordan jeg har det.

 

Det er så fryktelig synd at du opplever det som "plaging", eller. 

[future life]

Jeg har økt dosen nå.

Da kan du kanskje forvente positiv effekt om noen dager-uker. Krysser fingrene for at du snart blir bedre. Vet hvordan psykisk smerte farvelegger tankene negativt, har lang erfaring i dette selv. Jeg prøver å være tilstede og ikke tenke så mye akkurat nå. Bra å putte inn posive ting, lese bøker, se på vm, naturen, snakke med mennesker. Skal ta truxal 50 mg i noen kvelder nå jeg. God søvn = bedre psyke...håper jeg :-).

[Gjest]

Da kan du kanskje forvente positiv effekt om noen dager-uker. Krysser fingrene for at du snart blir bedre. Vet hvordan psykisk smerte farvelegger tankene negativt, har lang erfaring i dette selv. Jeg prøver å være tilstede og ikke tenke så mye akkurat nå. Bra å putte inn posive ting, lese bøker, se på vm, naturen, snakke med mennesker. Skal ta truxal 50 mg i noen kvelder nå jeg. God søvn = bedre psyke...håper jeg :-).

Takk for det. Gå turer til fjells gjør godt. Men jeg har problemer med å slappe av og konsetrere meg med bøker og tv.

[Gjest]

Det er så fryktelig synd at du opplever det som "plaging", eller.

Jeg vet at depressivt snakk smitter over på andre. Jeg så veldig positivt når jeg gikk til psykolog at jeg der fikk snakke om det som var vanskelig slik at jeg kunne spare de nærmeste. Hvis jeg en kort periode slet med noe, så kan det være greit å kunne snakke med en god venninne. Men jeg har slitt med det samme i mange år nå, og da er jeg nødt til å tenke.

[XbellaX]

Jeg vet at depressivt snakk smitter over på andre. Jeg så veldig positivt når jeg gikk til psykolog at jeg der fikk snakke om det som var vanskelig slik at jeg kunne spare de nærmeste. Hvis jeg en kort periode slet med noe, så kan det være greit å kunne snakke med en god venninne. Men jeg har slitt med det samme i mange år nå, og da er jeg nødt til å tenke.

 

Jeg blir forundret over at du opplever det å snakke om/ være åpen som "depressivt snakk". Negativitet finner du overalt, det er mange friske mennesker som er negative til alt og alle og det finnes alvorlig psykisk syke som klarer å unngå det selv om de sliter med både angst og depresjon over lang tid (det betyr ikke at de trenger å blomstre over i positivitet, men de er blitt dyktige på å ta en dag av gangen og holde fokuset fremover, de har også perspektivet i orden). 

 

Jeg tror ingen har spesielt mye nytte av å tømme seg mentalt for negativitet _hele_ tiden, hverken i terapi eller ovenfor nære venner, (slike samtaler kan en jo etterhvert heller lære å ta med seg selv) men det er da en forskjell på dette å det å være noe mer åpen ovenfor dine nærmeste enn det du er per i dag.