Mobbere finnes i alle aldre

[pådolikveld]

Er så lei meg. Var i et fint selskap i går. vil ikke forklare for mye om hva og hvem. Men det var 100 gjester. Og hovedpersonen var min manns bror. Vi koste oss hele dagen, alt var perfekt. Min mann, våre tre barn, og jeg, satt med et bord sammen med tre andre og snakket og hadde det hyggelig.

 

Så kommer en dame, en slektning av min mann. Han treffer på henne sånn ca hvert femte år, og da når det er spesielle anledninger. Hun er godt over 70 år. Så stikker hun en fing inn i min manns mage, og ler råttent. Når skal du gjøre noe med dette, spør hun. hver gang min mann treffer denne damen, så kommenterer hun vekten hans, det er det eneste hun får lirt av seg. Min mann blir sint, og spør: tror du ikke jeg vet at jeg har noen kg for mye? tror du jeg er blind? MÅ du fortelle meg det? Damen babler i vei. Hun blir ikke mindre pratsom, selv om min mann viser tydelig at han blir sint og lei seg.  " jeg vil at du skal bli så sint at du gjør noe med det (vekten, altså)".........Hun fikk også slengt inn en kommentar om meg:" det så jo riktig galt ut, så jo ikke ut som at jeg fikk noe mat. min mann spiste vel opp alt mat, slik at ikke jeg fikk noe"

 

Den damen klarte på et sekund å mobbe to personer, og sette et helt bord i forlegenhet. våre barn ble helt sjokket.

 

Hun kjenner ikke våre helseproblemer, hun kjenner oss ikke, mer enn at hun er i slekt med min mann. Hun vet ikke at jeg for mange år siden slanket meg 30 kg. Jeg holdt på og få diabetes, og fikk kniven på strupen av min lege. Legen min er så stolt og fornøyd med meg nå; han skryter at jeg klarer å holde vekten, og alle blodprøver og alt er fint. så jeg er IKKE for tynn. Min mann prøver så godt han kan å slanke seg han også, men han er veldig glad i mat, og vet selv at det er et problem. vi to går lange turer fem dager i uken. Og er sikker på at vi er "sprekere" enn denne damen. Hun skulle bare visst...

 

Jeg er ennå sjokket og lei meg, et døgn etterpå. i selskapet var flere gjester overvektige. og lurer på hvorfor hun alltid må plage min mann med dette....hvorfor velger hun ut han hver gang? handler det om å ha lite respekt for en person? min mann har flere brødre, alle er like overvektig som min mann. Men hun plager ikke dem  med samme ting. har hun da større respekt for dem? Er det fordi brødrene er mer utadvendte, er gode å snakke for seg, og har en annen personlighet enn min mann?'

 

men som jeg sier i overskriften: mobbere finnes i alle aldre. ser ut for at damer i syttiårene ikke er noe bedre enn tenåringsjenter. eller andre. Ikke vet jeg hvor det finnes mest mobbere...Hun klarte i alle fall å ødelegge min kveld.

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette kan kalles mobbing. Uansett, jeg ville bedt henne dra til helvete.

Anonymous poster hash: 657b2...68e

[XbellaX]

Jeg synes vi skal være forsiktig med å vaske ut alvorlige ord, dette er ikke mobbing for meg. Det er i aller høyste grad ufint, respektløst, helt hinsides, men det er altså ikke mobbing i mine øyne.

[cilie]

Jeg skjønner at dette oppleves ugreit. Jeg kan ikke fatte og begripe at noen faktisk tillater seg å kommentere utseendet til andre mennesker.

[pådolikveld]

Jeg ser på det som mobbing. Siden hun gjentar det hver gang hun treffer ham, selv om det er sjelden. Og hver gang blir han lei seg og sint, og dette ser hun.

 

Jeg er en veldig blyg person. Konfliktsky.  Men i dag, hadde jeg truffet henne alene, så skulle jeg ha skjelt henne ut.

[XbellaX]

Jeg ser på det som mobbing. Siden hun gjentar det hver gang hun treffer ham, selv om det er sjelden. Og hver gang blir han lei seg og sint, og dette ser hun.

 

Jeg er en veldig blyg person. Konfliktsky.  Men i dag, hadde jeg truffet henne alene, så skulle jeg ha skjelt henne ut.

 

Uansett så er det stygt gjort. Det fungerer åpenbart ikke med en normal henvendelse, neste gang, hva om dere bare reiste dere og gikk bort fra henne? 

[Lillemus]

men som jeg sier i overskriften: mobbere finnes i alle aldre. ser ut for at damer i syttiårene ikke er noe bedre enn tenåringsjenter. eller andre. Ikke vet jeg hvor det finnes mest mobbere...Hun klarte i alle fall å ødelegge min kveld.

Det er nesten så man blir fristet til å si at neste gang dere treffer henne så gå straks bort til henne, pek på hennes grå hår / rynkete ansikt eller noe annet og kommenter høylydt hvordan i all verden hun kan få seg til å gå rundt slik...

 

Dama mangler fullstendig sosiale antenner, det er i alle fall helt sikkert. Kanskje spørre henne alvorlig om hun virkelig tror at hun har lov til å oppføre seg sånn bare fordi hun er gammel...?

[pådolikveld]

Jeg har tenkt sånn, at ser jeg snurten av henne flere ganger, så skal jeg holde meg veldig langt unna. gidder ikke falle ned på hennes nivå; å pirke på hennes "mangler og feil".  men vi holdt egentlig god avstand i går, det var hun som absolutt måtte møte opp ved vårt bord og si sin mening....hun har sikkert sovet godt i natt, hun fikk jo sagt sin mening. og i hennes øyne har nok kun hun rett til det.

 

Det som er rart; er at hun må ha veldig mye "kroppsfasong, tynn/tykk tanker" i det lille hodet sitt. for jeg har aldri hørte henne snakke om noe annet....

[mariaflyfly]

Jeg synes vi skal være forsiktig med å vaske ut alvorlige ord, dette er ikke mobbing for meg. Det er i aller høyste grad ufint, respektløst, helt hinsides, men det er altså ikke mobbing i mine øyne.

 

Helt enig. Det er både ufint og respektløst, men mobbing er noe mer komplekst enn dette i mine øyne. 

 

Jeg forstår ikke helt hvorfor dette er noe å ta seg så fryktelig nær av, jeg. Men det er mulig jeg er litt avstumpa. Hva ei 70 år gammel drittkjerring måtte si og mene er da revnende likegydig?

[Mrs D]

Jeg ville ikke kalle dette mobbing, men ufine, unødvendige og uhøflige uttalelser fra en dame som antakelig ikke har verdens mest utviklede sosiale antenner. Dermed er nok det beste å rett og slett ikke ta dette for alvorlig, rett og slett prøve å la det gli forbi. Man kan ikke bekjempe dumskap.

[MMT123]

Helt enig. Det er både ufint og respektløst, men mobbing er noe mer komplekst enn dette i mine øyne.

Jeg forstår ikke helt hvorfor dette er noe å ta seg så fryktelig nær av, jeg. Men det er mulig jeg er litt avstumpa. Hva ei 70 år gammel drittkjerring måtte si og mene er da revnende likegydig?

Jeg er enig! Hvorfor ta på vei over en gammel kjærring som ikke har bedre å ta seg til enn å slenge med leppa? Hadde det vært ens mor f.eks hadde kanskje vært litt annerledes,men en dame dere såvidt har noe med å gjøre? Hun fryder seg nok dessverre over reaksjonen deres, derfor klarer hun ikke la vær, sykt, men dessverre så er enkelte slik. Det beste, selv om det kanskje er vanskelig, er å ignorere henne og bare tenke på henne som stakkarslig.

[kaprif]

Men dette er jo ikke mobbing. En klompsete sosial person kanskje, men det er ikke sikkert det var vondt ment. Og så er det gjerne slik at litt eldre mennesker tar litt lettere og humoristisk på hva man veier. Hun ville vel bare være morsom. Min vekt har alltid blitt kommentert i alle middagsselskaper og slikt fra jeg var barn av, spesielt av mine besteforeldre som ønsket meg det aller beste og som  bare ville verne om meg slik at jeg fikk i meg nok mat. Kanskje det var denne personens måte å vise omsorg på?.

[laban]

Jeg ser på det som mobbing. Siden hun gjentar det hver gang hun treffer ham, selv om det er sjelden. Og hver gang blir han lei seg og sint, og dette ser hun.

Da er det kanskje på tide å forandre taktikk.  Le henne høyt og tydelig opp i trynet neste gang.  Typen "sier du det - vi bryr oss virkelig ikke om hva du mener". 

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som noe som faller inn under begrepet mobbing. Skjønner ikke helt hvorfor noen skal bagatellisere dette. Det er også tydelig at dette har holdt på over noen år, og altså ikke har med damens alder å gjøre.

 

Jeg heller litt til det som en foreslår over, å mobbe henne litt tilbake, rett og slett for å "speile" det hun driver med. Ikke alltid jeg anbefaler det, men akkurat i dette tilfelle syns jeg det kan være en idé.

 

Alternativt ville jeg gitt henne en kraftig tilbakemelding der og da: "Hvorvidt jeg slanker meg eller ikke, det raker ikke deg" og eventuelt føye til: "Forøvrig vil jeg mye heller være tjukk, enn å være frekk og uoppdragen, slik du er".

 

Jeg tror at det å trekke seg vekk, gjør dere mer usikre, men det å ta et aktivt skritt fram mot henne og si fra kraftig, vil være bedre for dere på sikt.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e1037...610

[Gjest Gargamel]

Det er for sent å oppdra noen som har passert 70 år. Det er like greit å la henne dumme seg ut helt selv. Smarte tilsvar er egentlig overflødige.

[AnonymBruker]

Er så lei meg. Var i et fint selskap i går. vil ikke forklare for mye om hva og hvem. Men det var 100 gjester. Og hovedpersonen var min manns bror. Vi koste oss hele dagen, alt var perfekt. Min mann, våre tre barn, og jeg, satt med et bord sammen med tre andre og snakket og hadde det hyggelig.

 

Så kommer en dame, en slektning av min mann. Han treffer på henne sånn ca hvert femte år, og da når det er spesielle anledninger. Hun er godt over 70 år. Så stikker hun en fing inn i min manns mage, og ler råttent. Når skal du gjøre noe med dette, spør hun. hver gang min mann treffer denne damen, så kommenterer hun vekten hans, det er det eneste hun får lirt av seg. Min mann blir sint, og spør: tror du ikke jeg vet at jeg har noen kg for mye? tror du jeg er blind? MÅ du fortelle meg det? Damen babler i vei. Hun blir ikke mindre pratsom, selv om min mann viser tydelig at han blir sint og lei seg.  " jeg vil at du skal bli så sint at du gjør noe med det (vekten, altså)".........Hun fikk også slengt inn en kommentar om meg:" det så jo riktig galt ut, så jo ikke ut som at jeg fikk noe mat. min mann spiste vel opp alt mat, slik at ikke jeg fikk noe"

 

Den damen klarte på et sekund å mobbe to personer, og sette et helt bord i forlegenhet. våre barn ble helt sjokket.

 

Hun kjenner ikke våre helseproblemer, hun kjenner oss ikke, mer enn at hun er i slekt med min mann. Hun vet ikke at jeg for mange år siden slanket meg 30 kg. Jeg holdt på og få diabetes, og fikk kniven på strupen av min lege. Legen min er så stolt og fornøyd med meg nå; han skryter at jeg klarer å holde vekten, og alle blodprøver og alt er fint. så jeg er IKKE for tynn. Min mann prøver så godt han kan å slanke seg han også, men han er veldig glad i mat, og vet selv at det er et problem. vi to går lange turer fem dager i uken. Og er sikker på at vi er "sprekere" enn denne damen. Hun skulle bare visst...

 

Jeg er ennå sjokket og lei meg, et døgn etterpå. i selskapet var flere gjester overvektige. og lurer på hvorfor hun alltid må plage min mann med dette....hvorfor velger hun ut han hver gang? handler det om å ha lite respekt for en person? min mann har flere brødre, alle er like overvektig som min mann. Men hun plager ikke dem  med samme ting. har hun da større respekt for dem? Er det fordi brødrene er mer utadvendte, er gode å snakke for seg, og har en annen personlighet enn min mann?'

 

men som jeg sier i overskriften: mobbere finnes i alle aldre. ser ut for at damer i syttiårene ikke er noe bedre enn tenåringsjenter. eller andre. Ikke vet jeg hvor det finnes mest mobbere...Hun klarte i alle fall å ødelegge min kveld.

Sånn er bestemoren min også, hun er over 90 nå, men hun er ikke senil, og hun har holdt på sånn i hele sitt liv. Jeg tror rett og slett hun mangler sosiale antenner. Hun sier ikke ting for å være slem tror jeg, men fordi det er sånn... (kan hun ha aspergers?)

Hun kan godt kommentere til noen at de har tjukk mage osv... eller at klærne er stygge osv., og så ler hun av de....

 

Anonymous poster hash: fc048...f6c