En psyk generasjon?

[Caylee]

Det er helt ekstremt at antall konsultasjoner hos psykolog har tredoblet seg på 10 år. Jeg har ikke lagt merke til at verden har blitt så mye tøffere siden 2005.

 

Jeg synes det ert flott at kun 3 av 10 har symptomer på angst eller depresjon. Jeg ville trodd at 10 av 10 hadde ett eller annet symptom, men  uten å score nok til å få en diagnose.

Vel kanskje fordi flere skjønner det er best å få hjelp?

[Gjest]

Eller feil forventninger om fravær av motgang og ubehag.

 

Igjen: Stort sett kommer det an på hvordan en tar det.

Dette utrykket brukte jeg mye før jeg ble syk. Men nå er det nettopp det som er problemet. Jeg har opplevd ting som er vanskelig. Frustrasjoner og forskjellig som nok ligger til grunn for at jeg ble syk. Men jeg sa likevel mange ganger til psykologen at det ikke var disse tingene som var det største problemet, men reaksjonene mine på det.

Det er lett å si at det kommer an på hvordan man tar det. Men jeg har aldri valgt å ta det slik jeg gjør. Alt det jeg har foraktet meg selv for hvordan jeg tar det og reagerer på det.

[stjernestøv]

Dette utrykket brukte jeg mye før jeg ble syk. Men nå er det nettopp det som er problemet. Jeg har opplevd ting som er vanskelig. Frustrasjoner og forskjellig som nok ligger til grunn for at jeg ble syk. Men jeg sa likevel mange ganger til psykologen at det ikke var disse tingene som var det største problemet, men reaksjonene mine på det.

Det er lett å si at det kommer an på hvordan man tar det. Men jeg har aldri valgt å ta det slik jeg gjør. Alt det jeg har foraktet meg selv for hvordan jeg tar det og reagerer på det.

Han mener vel ikke folk med alvorlige lidelser her?

[AnonymBruker]

Ja nettopp.

 

Ja nettopp. Blir man psykisk syk kan man bare takke seg selv fordi det bare kommer an på hvordan man tar det!

Anonymous poster hash: 0691e...de8

[AnonymBruker]

Han mener vel ikke folk med alvorlige lidelser her?

 

Hvor går grensen mellom alvorlige lidelser og bagateller som folk kan takle selv?

Anonymous poster hash: 0691e...de8

[stjernestøv]

 

Hvor går grensen mellom alvorlige lidelser og bagateller som folk kan takle selv?

Anonymous poster hash: 0691e...de8

 

Tenkte på det nhd skrev, at pasienten fikk vite at eksen hadde fått seg kjæreste og havnet på akutten. Det er jo en del av livet.

[Caylee]

Det kan hende han gutten har opplevd mye vondt i livet, og den episoden fikk alt til å renne over? Ofte er det mer bak enn man tror

[Gjest]

Tenkte på det nhd skrev, at pasienten fikk vite at eksen hadde fått seg kjæreste og havnet på akutten. Det er jo en del av livet.

Når noen reagerer så alvorlig på en normal hendelse så ville jeg heller sagt at personen er syk. Det er vel ikke så uvanlig blant psykisk syke at det nettopp er normale vanskelige ting i livet som er vanskelig å takle trodde jeg.

[gråstein]

Tenkte på det nhd skrev, at pasienten fikk vite at eksen hadde fått seg kjæreste og havnet på akutten. Det er jo en del av livet.

 

Ja, det er det. Man hvor går grensen for alvorlige psykiske lidelser som man bør søke profesjonell help til?

[gråstein]

Det kan hende han gutten har opplevd mye vondt i livet, og den episoden fikk alt til å renne over? Ofte er det mer bak enn man tror

 

Sant nok.

[Caylee]

Når noen reagerer så alvorlig på en normal hendelse så ville jeg heller sagt at personen er syk. Det er vel ikke så uvanlig blant psykisk syke at det nettopp er normale vanskelige ting i livet som er vanskelig å takle trodde jeg.

Enig med deg. Det er jo der problemet ligger. Så hvorfor folk, spesielt helsefolk mener man ikke har rett på hjelp hvis man reagerer mer dramatisk på vanlige problemer så har ikke de mye peiling tydeligvis

[stjernestøv]

Det kan hende han gutten har opplevd mye vondt i livet, og den episoden fikk alt til å renne over? Ofte er det mer bak enn man tror

Det vet vel nhd som var lege der han ble innlagt mer om.

[stjernestøv]

Når noen reagerer så alvorlig på en normal hendelse så ville jeg heller sagt at personen er syk. Det er vel ikke så uvanlig blant psykisk syke at det nettopp er normale vanskelige ting i livet som er vanskelig å takle trodde jeg.

Tenkte ikke på det. NHD skrev ikke at han var syk ellers, men det er jo godt mulig det.

[stjernestøv]

Ja, det er det. Man hvor går grensen for alvorlige psykiske lidelser som man bør søke profesjonell help til?

Jeg mener hvis man sliter i hverdagen trenger man hjelp. Men er klar over at ikke alle får hjelp.

[Caylee]

Det vet vel nhd som var lege der han ble innlagt mer om.

Det er sant. Men jeg tviler på at nhd fikk høre hele guttens historie iløpet av en helg

[stjernestøv]

Det er sant. Men jeg tviler på at nhd fikk høre hele guttens historie iløpet av en helg

Tviler i grunn jeg også på...

[Gjest Gargamel]

Vel kanskje fordi flere skjønner det er best å få hjelp?

Kanskje det. Enig i at det egentlig er en gladnyhet at tre ganger så mange får behandling.

Kan man da se at færre får alvorlige problemer siden folk søker hjelp i tide? Når man gir tre ganger så mange konsultasjoner bør man få en positiv effekt i en eller annen ende. Ellers virker det jo ikke.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tviler i grunn jeg også på...

Ikke heng dere opp i dette enkeltkasus.

Det vi ser i psykiatrien er at svært mange blir innlagt for vanlige livspåkjenninger og at dette er en økende trend sammenlignet med for bare noen tiår siden.

 

Det ser heller ikke ut til at resultatene av den økte innsatsen er spesielt gode. Stadig flere unge faller ut av skole og arbeidsliv tidlig, og sannsynligheten for at de da kommer inn igjen er dessverre svær små.

 

Dette viser igjen, at for folkehelsen er det ikke den kurative delen av helsetjenesten en ført og fremst må satse på. Andre og tidligere tiltak må til.

[FGT]

Ja nettopp. Blir man psykisk syk kan man bare takke seg selv fordi det bare kommer an på hvordan man tar det! Anonymous poster hash: 0691e...de8 [

/acronym]

Vel så enkelt er det vel ikke,en skal skille sykdom som kam ramme en , og problemer med hvordan en takler livet ellers.

[larimar]

 

Det vi ser i psykiatrien er at svært mange blir innlagt for vanlige livspåkjenninger og at dette er en økende trend sammenlignet med for bare noen tiår siden.

 

Men hvorfor blir de innlagt da? Tyr psykologene nå til dags oftere/lettere til innleggelser enn før? 

 

Merker jeg blir litt sint når jeg leser sånt, det er jo så stor pågang og mangel på sengeplasser fra før av.