En psyk generasjon?

[Gjest]

Men hvorfor blir de innlagt da? Tyr psykologene nå til dags oftere/lettere til innleggelser enn før? 

 

Merker jeg blir litt sint når jeg leser sånt, det er jo så stor pågang og mangel på sengeplasser fra før av.

Jeg mener fremdeles at det ikke er årsaken men hvordan pasienten har det så må ha mest betydning. Men hvorfor folk blir sykere av normale hendelser nå enn før vet jeg ikke. Jeg ble selv syk av normale hendelser når det ble for mye. Hvorfor ikke jeg taklet noe som kanskje andre taklet vet jeg ikke. Tror det er enkelte her som mener jeg bare må ta meg sammen.

[Maglor]

Man kan lære mye av lille Butters..

 

[Madelenemie]

Jeg mener fremdeles at det ikke er årsaken men hvordan pasienten har det så må ha mest betydning. Men hvorfor folk blir sykere av normale hendelser nå enn før vet jeg ikke. Jeg ble selv syk av normale hendelser når det ble for mye. Hvorfor ikke jeg taklet noe som kanskje andre taklet vet jeg ikke. Tror det er enkelte her som mener jeg bare må ta meg sammen.

Hei!

 

Et bedre helsevesen, dvs alt fra bedre psykiatri, til kolesterolmålinger som ikke ble gjort før, (pasientene googlet kanskje ikke så mye og var ikke like engstelige for egen helse...) syns-testing, grubling over kroppslige vondter..(delt på nettet) .har sine fordeler og ulemper.

 

Jeg er flink til å jobbe hardt og sannsynligvis ville jeg bare jobbet like hardt om jeg var født for 100 år siden, og ikke fått en asperger diagnose såklart. fått ca 5 barn mer og kanskje dødd i barselseng, glad jeg slipper det.

 

det er fordeler og ulemper for meg å bli sykeliggjort,

 

Men jeg syns fordelene ved å oppdage sykdom tidlig oppveier for ulempene,

 

men selvsagt må man se "alle" sykdommer litt under ett, det er ikke forskjell på feks høye kollesterolnivåer og dyr statinbehandling eller psykiske lidelser, man må være rettferdig, man velger ikke sykdom selv.

[larimar]

Jeg mener fremdeles at det ikke er årsaken men hvordan pasienten har det så må ha mest betydning. Men hvorfor folk blir sykere av normale hendelser nå enn før vet jeg ikke. Jeg ble selv syk av normale hendelser når det ble for mye. Hvorfor ikke jeg taklet noe som kanskje andre taklet vet jeg ikke. Tror det er enkelte her som mener jeg bare må ta meg sammen.

 

Men du har jo en alvorlig sykdom som gjør deg mer sårbar av stress osv. Tviler på at det er sånne tilfeller ndh snakker om. 

 

Kanskje folk misforstår litt, at de tror at normale reaksjoner som f eks sorg, stress osv egentlig er tegn på sykdom. Men nå bare synser jeg basert på egne erfaringer. 

 

Jeg har ikke fått inntrykk av at folk mener du må ta deg sammen, heller at de er frustrerte over du går i samme mønster om igjen og om igjen og ikke kommer deg noe videre? 

[Gjest]

Men du har jo en alvorlig sykdom som gjør deg mer sårbar av stress osv. Tviler på at det er sånne tilfeller ndh snakker om. 

 

Kanskje folk misforstår litt, at de tror at normale reaksjoner som f eks sorg, stress osv egentlig er tegn på sykdom. Men nå bare synser jeg basert på egne erfaringer. 

 

Jeg har ikke fått inntrykk av at folk mener du må ta deg sammen, heller at de er frustrerte over du går i samme mønster om igjen og om igjen og ikke kommer deg noe videre?

Jeg tror ikke det er normale reaksjoner hvis noen blir akuttinnlagt på natten, selv om det er en normal hendelse.

Når jeg er bra så blir jeg irritert på meg selv for jeg ikke klarer å ta meg sammen. Jeg tar nok derfor fort til meg når noen antyder noe slik på dol. Jeg er frustrert selv for at jeg ikke klarer å komme meg ut av dette. Er litt bitter for disse hendelsene som var med på å gjøre meg syk. Konsekvensene er blitt så store.

[AnonymBruker]

Alt for mange og stadig flere har lært seg å spille selvmordskortet som trumfer enhver annen fornuftig faglig vurdering.

Men at noen drar selvmordskortet tyder jo på at de er veldig desperate etter å få hjelp. Ingen gjør vel dette for moro skyld? Hva er liksom "moro" ved å være innlagt?

 

Og han unge gutten du skrev om; det kan jo tenkes at han virkelig er syk og at han rett og slett ikke tålte at kjæresten slo opp. Har man en psykiatrisk grunnlidelse i bunnen blir man jo ekstra sårbar for livspåkjenninger. Vanlige livspåkjenninger som er overkommelig for friske personer, men uoverkommelig for noen syke. Håper han ble/blir grundig undersøkt og utredet under oppholdet for å se om han egentlig har en psykiatrisk lidelse.

 

 

Anonymous poster hash: 63f62...1ce

[AnonymBruker]

Når noen reagerer så alvorlig på en normal hendelse så ville jeg heller sagt at personen er syk. Det er vel ikke så uvanlig blant psykisk syke at det nettopp er normale vanskelige ting i livet som er vanskelig å takle trodde jeg.

Nemlig! Det samme tenker jeg.

Anonymous poster hash: 63f62...1ce

[berreundrar]

Ikke heng dere opp i dette enkeltkasus.

Det vi ser i psykiatrien er at svært mange blir innlagt for vanlige livspåkjenninger og at dette er en økende trend sammenlignet med for bare noen tiår siden.

 

Det ser heller ikke ut til at resultatene av den økte innsatsen er spesielt gode. Stadig flere unge faller ut av skole og arbeidsliv tidlig, og sannsynligheten for at de da kommer inn igjen er dessverre svær små.

 

Dette viser igjen, at for folkehelsen er det ikke den kurative delen av helsetjenesten en ført og fremst må satse på. Andre og tidligere tiltak må til.

Ja, kanskje tiltak som gjør det lettere for kvinnen å være hjemme med barna sine når de er små? Ettåringer har ingenting i barnehager å gjøre. Tidlig fravær av trygg og stabil voksenperson kan føre til uopprettelig skade i barnets sinn. 4 voksne "tanter" på en avdeling for 20 småbarn dekker absolutt ikke det enkelte barns behov for trygghet og kjærlighet. Når man som ettåring opplever å bli forlatt og plassert bort og i tillegg ikke får behovet for å bli sett og hørt og lest/tolket tilfredsstilt, er det ikke det granne rart at generasjoner av barn/unge vokser opp og får psykiske problemer. Det er bare en naturlig følge av "rødstrømpepolitikkens" krav. Jeg takler ikke rødstrømpepolitikk. Kjenner jeg blir sint bare jeg tenker på alle disse idiotiske kvinnene som skal "opp og frem" koste hva det koste vil. Om barn og ektemenn ligger igjen i rennesteinen etter dem, driter de i det så lenge de bare får vært menn selv. Likestilling, vet du! 

[slabbedask]

Ja, kanskje tiltak som gjør det lettere for kvinnen å være hjemme med barna sine når de er små? Ettåringer har ingenting i barnehager å gjøre. Tidlig fravær av trygg og stabil voksenperson kan føre til uopprettelig skade i barnets sinn. 4 voksne "tanter" på en avdeling for 20 småbarn dekker absolutt ikke det enkelte barns behov for trygghet og kjærlighet. Når man som ettåring opplever å bli forlatt og plassert bort og i tillegg ikke får behovet for å bli sett og hørt og lest/tolket tilfredsstilt, er det ikke det granne rart at generasjoner av barn/unge vokser opp og får psykiske problemer. Det er bare en naturlig følge av "rødstrømpepolitikkens" krav. Jeg takler ikke rødstrømpepolitikk. Kjenner jeg blir sint bare jeg tenker på alle disse idiotiske kvinnene som skal "opp og frem" koste hva det koste vil. Om barn og ektemenn ligger igjen i rennesteinen etter dem, driter de i det så lenge de bare får vært menn selv. Likestilling, vet du! 

 

Slikt er det ikke PK å snakke om.

[berreundrar]

Slikt er det ikke PK å snakke om.

Nei, jeg vet.