Hvordan ikke bry seg om "småting" fra kroppen?

[ISW]

Så bra:) Du har vel flydd rundt hele byen da ( he-he). Hvorfor har det vært tomt så lenge??

 

Jeg vet ikke, men de har jo helt siden uke 3 sagt at det kommer mer neste uke. Fikk en pakke med 25 mg og følte meg som skikkelig pillemisbruker, den pakka gikk ganske raskt unna. Nå fikk jeg 100 mg tabletter igjen, så da holder det vel nesten fram til sommeren

[DoleMari]

Jeg vet ikke, men de har jo helt siden uke 3 sagt at det kommer mer neste uke. Fikk en pakke med 25 mg og følte meg som skikkelig pillemisbruker, den pakka gikk ganske raskt unna. Nå fikk jeg 100 mg tabletter igjen, så da holder det vel nesten fram til sommeren

Jeg fikk resept på antipsykotika en gang fordi jeg hadde så sterk angst. Fyttikatta, den medisinen tar jeg ikke igjen. Ble helt "lobotomert" og fikk superangst!

Men uansett, jeg følte at det sto "gal" i panna mi da jeg hentet resepten. Hadde lyst å krype sammen.

[ISW]

Jeg fikk resept på antipsykotika en gang fordi jeg hadde så sterk angst. Fyttikatta, den medisinen tar jeg ikke igjen. Ble helt "lobotomert" og fikk superangst!

Men uansett, jeg følte at det sto "gal" i panna mi da jeg hentet resepten. Hadde lyst å krype sammen.

 

Hehe, jeg henter konsekvent aldri antipsykotika på apotek hvor de ikke kjenner meg. Jeg måtte gjøre det en gang, og de skulle snakke veldig tydelig og med snill/barnslig stemme til meg. Jeg måtte presisere at jeg ikke var "gal". Dessuten sørger jeg for at legen skriver "Mot angst" eller "Mot angstlidelse" på lappen som de klistrer på. 

 

Ja jeg har skjønt at antipsykotika kan slå litt begge veier når det gjelder angst. Noen (inkl. meg) har veldig god effekt av det, men for noen er det et helvete.

[missmas]

Hehe, jeg henter konsekvent aldri antipsykotika på apotek hvor de ikke kjenner meg. Jeg måtte gjøre det en gang, og de skulle snakke veldig tydelig og med snill/barnslig stemme til meg. Jeg måtte presisere at jeg ikke var "gal". Dessuten sørger jeg for at legen skriver "Mot angst" eller "Mot angstlidelse" på lappen som de klistrer på.

Ja jeg har skjønt at antipsykotika kan slå litt begge veier når det gjelder angst. Noen (inkl. meg) har veldig god effekt av det, men for noen er det et helvete.

Hæ hvorfor snakker de sånn til deg?

[missmas]

Har jeg aldri opplevd

[ISW]

Hæ hvorfor snakker de sånn til deg?

 

Jeg har en formening om at en del helsepersonell er veldig redde for å "ta tak" i mennesker med psykiske lidelser. Vi skal dulles med og behandles som om vi var laget av tynt glass. Etter min mening bidrar dette til en sykeliggjøring, selv om intensjonen sikkert er god.

 

Det samme har jeg opplevd når jeg skal ta blodprøver. Det blir for mye tullete forsøk på smalltalk, som "å, du har angst du ja, dette gjør ikke vondt, det er bare et lite stikk i armen, håper det går bra, det er ikke noe å være redd for". Jeg forklarer hver gang at jeg ikke er redd for blodprøver, det er bare å stikke i vei (fremfor å gjøre tullete forsøk på å "behandle" noe).

 

En gang var det enda verre. Vi kom i snakk om følelser, jeg forklarte at jeg ikke var deprimert, og fikk høre "du må iallfall prøve å være ærlig med deg selv og følelsene dine". Da klaget jeg vedkommende inn til legen. Herregud.

[DoleMari]

Jeg har en formening om at en del helsepersonell er veldig redde for å "ta tak" i mennesker med psykiske lidelser. Vi skal dulles med og behandles som om vi var laget av tynt glass. Etter min mening bidrar dette til en sykeliggjøring, selv om intensjonen sikkert er god.

 

Det samme har jeg opplevd når jeg skal ta blodprøver. Det blir for mye tullete forsøk på smalltalk, som "å, du har angst du ja, dette gjør ikke vondt, det er bare et lite stikk i armen, håper det går bra, det er ikke noe å være redd for". Jeg forklarer hver gang at jeg ikke er redd for blodprøver, det er bare å stikke i vei (fremfor å gjøre tullete forsøk på å "behandle" noe).

 

En gang var det enda verre. Vi kom i snakk om følelser, jeg forklarte at jeg ikke var deprimert, og fikk høre "du må iallfall prøve å være ærlig med deg selv og følelsene dine". Da klaget jeg vedkommende inn til legen. Herregud.

Jeg er enig. Jeg har lurt noen ganger på om jeg fremstår så " dum" eller angstfull, siden det er så dullete snakking og detaljert forklaring. Men jeg ser det er mange som er sånn. Det er sikkert ikke så lett for dem heller.

 

Jeg har ikke vært sååå ofte på legevakt. Men da jeg hadde kutta hånda mi, var det en kjempesøt sykepleierstudent som fortalte at hun også fikk samme reaksjon når hun fikk sprøyte, som jeg fikk da dem rota rundt nedi kuttet. Hun ble også kjempesliten etterpå og kunne sove flere timer etterpå. Det var så godt å få den forståelsen:)

 

Jeg sa til henne at det var tøft gjort å bli sykepleier da, og hun mente også selv at hun kanskje forsto pasienten bedre med den egenerfaringen. Men kanskje er man mindre "blasert" i begynnelsen. Kanskje forsvinner noen av de menneskelige egenskapene på veien pga. tidspress osv.