Jeg er frisk nå

[Gjest]

Jeg går på jobb. Er i lag med venner. Går turer. Baker og gjør husarbeid. Jeg må bare skjerpe meg og takle ubehag. Hvorfor klarer jeg det ikke slik som andre folk gjør? Jeg forakter meg selv for å være så dum. Forstår det ikke.

[ISW]

Du er jo utvilsomt veldig flink.

Men etter min mening er feilen du gjør at du bruker altfor mye energi på fasaden din og å skulle holde sykdommen din skjult for alle rundt deg. En som er lam i beina ville gå helt i grus hvis han skulle prøve å late som han kunne gå.

Jeg tror at hvis du kunne droppet litt av fasaden så ville du bli ekstremt mye bedre.

[stjernestøv]

Godt du er frisk da Du må akseptere deg selv for den du er, det er ikke lett det.

[Gjest]

Du er jo utvilsomt veldig flink.

Men etter min mening er feilen du gjør at du bruker altfor mye energi på fasaden din og å skulle holde sykdommen din skjult for alle rundt deg. En som er lam i beina ville gå helt i grus hvis han skulle prøve å late som han kunne gå.

Jeg tror at hvis du kunne droppet litt av fasaden så ville du bli ekstremt mye bedre.

Jeg har tenkt litt etter tråden om psyk generasjon. Jeg har vært syk. Jeg har vært alvorlig deprimert. Når jeg leste et innlegg her der jeg forstår at jeg blir oppfattet som alvorlig syk så reagerte jeg. Til tross for noen skavanker så fungerer jeg både på jobb og hjemme. Det jeg nå sliter med forstår jeg ikke hva er. Jeg har uroen og noe annet som jeg føler har fanget meg. Men jeg føler meg også innimellom løst. men jeg burde snart klare å ta meg sammen slik som andre folk. Alle har jo noe de sliter med.

Jeg bruker mye energi på å holde fasaden, men jeg kan ikke gjøre noe annet.

[Gjest]

Godt du er frisk da Du må akseptere deg selv for den du er, det er ikke lett det.

Jeg må bare skjerpe meg så jeg klarer å takle alt jeg ikke har klart å takle.

[stjernestøv]

Jeg må bare skjerpe meg så jeg klarer å takle alt jeg ikke har klart å takle.

Ok.

[AnonymBruker]

Jeg må bare skjerpe meg så jeg klarer å takle alt jeg ikke har klart å takle.

Du "maser" og "kaver så inn i.... Er det ikke nok å bare være av og til? Slå seg litt til ro med det man fikser og ikke hele tiden etterstrebe alt annet? 

Anonymous poster hash: 4aae6...a15

[XbellaX]

Jeg går på jobb. Er i lag med venner. Går turer. Baker og gjør husarbeid. Jeg må bare skjerpe meg og takle ubehag. Hvorfor klarer jeg det ikke slik som andre folk gjør? Jeg forakter meg selv for å være så dum. Forstår det ikke.

 

Du er ikke dum i det hele tatt, du har det i perioder forferdelig vanskelig og du har kjørt deg fullstendig fast i et destruktivt handlingsmønster. 

 

Det handler heller i kke kun om å ta seg sammen, hadde det vært så enkelt så hadde alle gjort det. Det kan faktisk være en kunst å klare beholde roen, klare beholde fokuset, klare puste, klare å mestre, men heldigvis er det altså fullt mulig å trene seg opp på å bli rådyktig.

[Gjest]

Du "maser" og "kaver så inn i.... Er det ikke nok å bare være av og til? Slå seg litt til ro med det man fikser og ikke hele tiden etterstrebe alt annet?  Anonymous poster hash: 4aae6...a15

Hva mener du?

[Gjest]

Du er ikke dum i det hele tatt, du har det i perioder forferdelig vanskelig og du har kjørt deg fullstendig fast i et destruktivt handlingsmønster. 

 

Det handler heller i kke kun om å ta seg sammen, hadde det vært så enkelt så hadde alle gjort det. Det kan faktisk være en kunst å klare beholde roen, klare beholde fokuset, klare puste, klare å mestre, men heldigvis er det altså fullt mulig å trene seg opp på å bli rådyktig.

Jeg prøver å overbevise meg selv.

Når jeg har det bra så synes jeg alt er dumt og sykt hvordan jeg er når jeg ikke er bra. Da tenker jeg at såpass må jeg takle. At nå er det på tide å skjerpe seg. Men jeg har ikke klart det til nå.

[larimar]

Blir ikke bipolar regnet som en ganske alvorlig lidelse da? 

[Gjest]

Blir ikke bipolar regnet som en ganske alvorlig lidelse da?

BP1 blir det. Usikker på hva BP2 blir. Men nå er jeg usikker på det meste for tiden. Jeg føler meg ikke alvorlig syk selv lenger. Men føler jeg har surret meg inn i noe jeg ikke vet hva er, og som jeg ikke kommer ut av.