Hva hvis...

[AnonymBruker]

Hva hvis man kun holder liv i seg for andres skyld fordi de ikke kommer til å takle eller greie seg bra hvis jeg blir borte?

Anonymous poster hash: 5fd8b...2b7

[AnonymBruker]

 

Hva hvis man kun holder liv i seg for andres skyld fordi de ikke kommer til å takle eller greie seg bra hvis jeg blir borte?

Anonymous poster hash: 5fd8b...2b7

 

 

Det er en god grunn til å holde seg i live.

Anonymous poster hash: bab85...11f

[DoleMari]

Ja, det er en god grunn. Det har holdt meg oppe når jeg har hatt det vondt. Da vet du at du betyr mye for noen.

[FGT]

Hva hvis man kun holder liv i seg for andres skyld fordi de ikke kommer til å takle eller greie seg bra hvis jeg blir borte? Anonymous poster hash: 5fd8b...2b7

Det kan være en god grunn ja.

[Kalevaala]

Det er en veldig god grunn til å holde seg i live :-)

[stjernestøv]

 

Hva hvis man kun holder liv i seg for andres skyld fordi de ikke kommer til å takle eller greie seg bra hvis jeg blir borte?

Anonymous poster hash: 5fd8b...2b7

 

Enig med de andre, det er en god grunn til å leve.

[AnonymBruker]

Ja, det er en god grunn. Men er det riktig? Når hver eneste dag er et slit. Man tar seg sammen, hjelper til, følger opp, og gjør alt som forventes av en. Man tar på smilet og er hyggelig og blid ovenfor venner, naboer og familie. Ingen merker at noe er "galt", fordi alt det vonde ligger skjult inne i en selv, i et rom, i en bunnløs brønn av fortvilelse og sorg. Man er sliten, men kan ikke vise det. Man må hele tiden stå på for andre. 

 

Ingen kan hjelpe eller avlaste, man må klare alt selv. Alltid. Hele tiden. Har ikke jeg lov til å falle sammen og gi opp? Jeg balanserer på line nå, har gjort det i flere år, og det er uvisst hvilken side jeg til slutt lander på. Til nå har jeg greid å holde meg på riktig side (livet), men hele tiden henger muligheten der for å falle ned på andre siden (døden).

 

 

Anonymous poster hash: 5fd8b...2b7

[Trine]

 

Ja, det er en god grunn. Men er det riktig? Når hver eneste dag er et slit. Man tar seg sammen, hjelper til, følger opp, og gjør alt som forventes av en. Man tar på smilet og er hyggelig og blid ovenfor venner, naboer og familie. Ingen merker at noe er "galt", fordi alt det vonde ligger skjult inne i en selv, i et rom, i en bunnløs brønn av fortvilelse og sorg. Man er sliten, men kan ikke vise det. Man må hele tiden stå på for andre. 

 

Ingen kan hjelpe eller avlaste, man må klare alt selv. Alltid. Hele tiden. Har ikke jeg lov til å falle sammen og gi opp? Jeg balanserer på line nå, har gjort det i flere år, og det er uvisst hvilken side jeg til slutt lander på. Til nå har jeg greid å holde meg på riktig side (livet), men hele tiden henger muligheten der for å falle ned på andre siden (døden).

 

 

Anonymous poster hash: 5fd8b...2b7

 

 

Du har lov til å gi opp, men det betyr ikke at du trenger å dø. Du bør oppsøke hjelp, slutte å late som, snakke med dine nærmeste om hvordan du har det, gjøre noe for å få det bedre. Har du prøvd å gjøre noe med situasjonen din?

[Kalevaala]

Har du søkt hjelp noen gang? Hvis ikke er det absolutt på tide å gjøre det nå.

 

Jeg er enig med Trine i at det er flere muligheter mellom de to ytterpunktene 'alltid stå på' og 'døden'