Burde jeg angre? NHD/andre med erfaring

[AnonymBruker]

Jeg var egentlig ganske stolt over at jeg turte å fortelle fastlege og psykiater om mitt forhold til alkohol. Forbruket er etter alle mål altfor stort, og i bunn og grunn handler det nok om selvmedisinering. Har ingen diagnose enda, men jeg tror og føler selv jeg er innenfor bipolarspekteret. Jeg vet at jeg drikker for mye, men jeg greier ikke å gjøre noe med det selv slik ståa er nå. Er under utredning, og jeg er redd psykiateren kommer til å legge mer vekt på alkoholkonsumet mitt enn det jeg egentlig strever med (siden jeg bruker AD i tillegg er symptomene dempet) og at jeg dermed ikke får behandlingen/medisinene jeg egentlig trenger.

 

Så leser jeg på nettet at det dummeste man kan gjøre når man har et alkoholproblem er å kontakte det offentlige helsevesenet. Da blir både arbeidsgiver og barnevern kontaktet. (??) 

 

Jeg oppsøkte jo helsevesenet nettopp fordi jeg ønsker hjelp i tide før det eventuelt eskalerer seg, men når jeg leser hva andre med tilsvarende problemer har opplevd blir jeg livredd. Er det slik det fungerer?? 

 

Anonymous poster hash: 49948...41d

[Gjest]

Nei, du bør være slik du opprinnelig var: stolt. Og det mener jeg. Det står stor respekt av det du har gjort!

Spurte om noe tilsvarende en gang jeg selv søkte hjelp, og fikk til svar at de ser positivt på at vi søker hjelp.

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/289798-kan-psykproblsykdom-bli-brukt-mot-en/

Nå må du fortsette i det sporet du har kommet inn på, stå på og jobbe med deg selv - og vise dem at du er en god mor

[Gjest]

Jeg var egentlig ganske stolt over at jeg turte å fortelle fastlege og psykiater om mitt forhold til alkohol. Forbruket er etter alle mål altfor stort, og i bunn og grunn handler det nok om selvmedisinering. Har ingen diagnose enda, men jeg tror og føler selv jeg er innenfor bipolarspekteret. Jeg vet at jeg drikker for mye, men jeg greier ikke å gjøre noe med det selv slik ståa er nå. Er under utredning, og jeg er redd psykiateren kommer til å legge mer vekt på alkoholkonsumet mitt enn det jeg egentlig strever med (siden jeg bruker AD i tillegg er symptomene dempet) og at jeg dermed ikke får behandlingen/medisinene jeg egentlig trenger. Så leser jeg på nettet at det dummeste man kan gjøre når man har et alkoholproblem er å kontakte det offentlige helsevesenet. Da blir både arbeidsgiver og barnevern kontaktet. (??) Jeg oppsøkte jo helsevesenet nettopp fordi jeg ønsker hjelp i tide før det eventuelt eskalerer seg, men når jeg leser hva andre med tilsvarende problemer har opplevd blir jeg livredd. Er det slik det fungerer?? Anonymous poster hash: 49948...41d

Jeg var egentlig ganske stolt over at jeg turte å fortelle fastlege og psykiater om mitt forhold til alkohol. Forbruket er etter alle mål altfor stort, og i bunn og grunn handler det nok om selvmedisinering. Har ingen diagnose enda, men jeg tror og føler selv jeg er innenfor bipolarspekteret. Jeg vet at jeg drikker for mye, men jeg greier ikke å gjøre noe med det selv slik ståa er nå. Er under utredning, og jeg er redd psykiateren kommer til å legge mer vekt på alkoholkonsumet mitt enn det jeg egentlig strever med (siden jeg bruker AD i tillegg er symptomene dempet) og at jeg dermed ikke får behandlingen/medisinene jeg egentlig trenger. Så leser jeg på nettet at det dummeste man kan gjøre når man har et alkoholproblem er å kontakte det offentlige helsevesenet. Da blir både arbeidsgiver og barnevern kontaktet. (??) Jeg oppsøkte jo helsevesenet nettopp fordi jeg ønsker hjelp i tide før det eventuelt eskalerer seg, men når jeg leser hva anYdre med tilsvarende problemer har opplevd blir jeg livredd. Er det slik det fungerer?? Anonymous poster hash: 49948...41d

Jeg har også alltid blitt veldig engstelig for alt jeg leser om slike ting som kan få store konsekvenser. Blir redd for å si noe. Blir redd for å søke hjelp.

Men det vi skal være klar over når vi leser slike artikler er at det ofte er bare den ene siden som kommer frem. Det kan være mange ting vi ikke får vite som ligger til grunn for avgjørelsene.

Endret 27. februar 2015 av eller

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Arbeidsgiver: Det kommer helt an på grad av misbruk og yrke. Om du er flyger eller kjører skolebuss, er terskelen for å melde lavere enn om du er regnskapsfører eller bibliotekar.

 

Barnevern: Kommer an på misbruksmønster, alvorlighet og om det er andre omsorgspersoner inne i bildet.

 

Jeg antar at du selv har en følelse av om du er farlig på jobb eller en kritisk dårlig forelder.

[AnonymBruker]

Arbeidsgiver: Det kommer helt an på grad av misbruk og yrke. Om du er flyger eller kjører skolebuss, er terskelen for å melde lavere enn om du er regnskapsfører eller bibliotekar.

 

Barnevern: Kommer an på misbruksmønster, alvorlighet og om det er andre omsorgspersoner inne i bildet.

 

Jeg antar at du selv har en følelse av om du er farlig på jobb eller en kritisk dårlig forelder.

 

Takk for svar. Da kan jeg puste lettet ut

Anonymous poster hash: 49948...41d