FGT Skrevet 27. februar 2015 Skrevet 27. februar 2015 Optimismen vekk . Hmmm,mener du at du har noen grunn til det da ? 0 Siter
frosken Skrevet 27. februar 2015 Skrevet 27. februar 2015 Optimismen vekk . Det er fredag kveld, og da må du bruke tiden på noe annet enn å kjenne på tristheten din;-) Hvis du nå har krøpet opp i sengen din inne på soveværelset, så må du inn i stuen og prøve å delta i familiens fredagskveld. Snart er det premieutdeling på stafetten, tror jeg. Ganske enkelt tidsfordriv! 0 Siter
Gjest Skrevet 27. februar 2015 Skrevet 27. februar 2015 Det er fredag kveld, og da må du bruke tiden på noe annet enn å kjenne på tristheten din;-) Hvis du nå har krøpet opp i sengen din inne på soveværelset, så må du inn i stuen og prøve å delta i familiens fredagskveld. Snart er det premieutdeling på stafetten, tror jeg. Ganske enkelt tidsfordriv!ryggvondt går gj marg og bein og vonde tanker kommer samtid , veldig vonde tanker . Skjønner søke som lar seg rive m av sporten , er ikke der nå( orket bare ikke 0 Siter
frosken Skrevet 27. februar 2015 Skrevet 27. februar 2015 Har du prøvd å ise ned ryggen? Bruk en ispakning eller en pose frosne grønnsaker. 0 Siter
Gjest Skrevet 27. februar 2015 Skrevet 27. februar 2015 Ok takk ... Hjalp ik m varmt bad:(( må ta en tablett til 0 Siter
frosken Skrevet 27. februar 2015 Skrevet 27. februar 2015 Ok takk ... Hjalp ik m varmt bad:(( må ta en tablett til Min erfaring er at is er mye mer smertestillende enn varme. 0 Siter
Gjest Skrevet 27. februar 2015 Skrevet 27. februar 2015 Min erfaring er at is er mye mer smertestillende enn varme.bør mao gi det en sjans. men tabletter flere om ganger demper litt og 0 Siter
frosken Skrevet 27. februar 2015 Skrevet 27. februar 2015 bør mao gi det en sjans. men tabletter flere om ganger demper litt og Viktig at du holder styr på å ikke overskride maksdose på ibux. Du trenger ikke magesår i tillegg. 0 Siter
Gjest Skrevet 27. februar 2015 Skrevet 27. februar 2015 Viktig at du holder styr på å ikke overskride maksdose på ibux. Du trenger ikke magesår i tillegg. nei , det er sant - men smertefullt , blir desperat 0 Siter
XbellaX Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 nei , det er sant - men smertefullt , blir desperat Ang ryggvondt- har du stått for mye på ski? :-) Gikk ferien noenlunde? Ok å komme tilbake til hverdagen? 0 Siter
Toga Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 Hver gang jeg er ulykkelig, later jeg som jeg er en annen enn den jeg er. Fungerer i 90% av tilfellene, og dermed er jeg en lykkelig person 90% av tiden - dette regner jeg for sukess. Anbefales! 0 Siter
slabbedask Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 Hver gang jeg er ulykkelig, later jeg som jeg er en annen enn den jeg er. Hvem da, om man tør spørre? 0 Siter
Toga Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 (endret) Hvem da, om man tør spørre? Gjerne personer jeg har sett på film. Jeg lever meg inn i roller, og kan på den måten føle meg som et menneske. Men når stillheten senker seg, og ingen kan bekrefte fantasien, trenger mørket på. Da er det godt å vite, at solen, solen, den har alltid en oppgang en time der fremme. Endret 1. mars 2015 av Toga 0 Siter
slabbedask Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 Da er det godt å vite, at solen, solen, den har alltid en oppgang en time der fremme. Duverden, dette er nesten poesi. (noe sånt). 0 Siter
Toga Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 Duverden, dette er nesten poesi. (noe sånt). Det, min venn, skyldes hva som står på kveldens meny: en elokvent kunstnersjel. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 Ang ryggvondt- har du stått for mye på ski? :-) Gikk ferien noenlunde? Ok å komme tilbake til hverdagen? ski? Dessverre Dessverre gikk ikke ferien bra , jeg emigrerte i noe som likner panikk. Følte meg ille til mote etterpå . Hverdagen går visst sin skjeve gang, har mye jeg burde glede meg over , samtid kjenner jeg på en redsel for fremtid og tenker ( trolig litt for mye ) på fortid. Kjenner meg ikke ovenpå nå og mye virker skummelt . Ekkelt å våkne om natten og føle alt er så skummelt . Kjenner meg så tåpelig , ubestemmelig og " ute av drift". Redd at ting skal sette seg at jeg skal bli sånn. Er dessuten redd for å blu sviktet av " helsevesen ", da tror jeg at jeg går til grunne ,kanskje for anspent og hypersensitiv og psykolog virker ikke fornøyd med hvordan våre samtaler forløper - min kontakt vis a vis h•n.Anonymous poster hash: 79c46...73a 0 Siter
Toga Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 ski? DessverreDessverre gikk ikke ferien bra , jeg emigrerte i noe som likner panikk. Følte meg ille til mote etterpå . Hverdagen går visst sin skjeve gang, har mye jeg burde glede meg over , samtid kjenner jeg på en redsel for fremtid og tenker ( trolig litt for mye ) på fortid. Kjenner meg ikke ovenpå nå og mye virker skummelt . Ekkelt å våkne om natten og føle alt er så skummelt . Kjenner meg så tåpelig , ubestemmelig og " ute av drift". Redd at ting skal sette seg at jeg skal bli sånn. Er dessuten redd for å blu sviktet av " helsevesen ", da tror jeg at jeg går til grunne ,kanskje for anspent og hypersensitiv og psykolog virker ikke fornøyd med hvordan våre samtaler forløper - min kontakt vis a vis h•n.Anonymous poster hash: 79c46...73a Hjelpes! Her begås det den mest elementære feilen i livskunst mennesket opp gjennom noensinne har kjent til: å bry seg for mye! Det du trenger, er rett og slett å slutte å skulle "løse problemet". Hvorfor ikke bare si: "det finnes ikke noe problem"? Og, siden psykiske lidelser går på subjektivt opplevd ubehag; ja da har du faktisk eliminert problemet da. Så: gi faen! Det er opp til deg. Du har nå valget: ulykkelig, problematiserende grubling, eller hedonisme og annen galskap. Lykke til. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 ski? Dessverre Dessverre gikk ikke ferien bra , jeg emigrerte i noe som likner panikk. Følte meg ille til mote etterpå . Hverdagen går visst sin skjeve gang, har mye jeg burde glede meg over , samtid kjenner jeg på en redsel for fremtid og tenker ( trolig litt for mye ) på fortid. Kjenner meg ikke ovenpå nå og mye virker skummelt . Ekkelt å våkne om natten og føle alt er så skummelt . Kjenner meg så tåpelig , ubestemmelig og " ute av drift". Redd at ting skal sette seg at jeg skal bli sånn. Er dessuten redd for å blu sviktet av " helsevesen ", da tror jeg at jeg går til grunne ,kanskje for anspent og hypersensitiv og psykolog virker ikke fornøyd med hvordan våre samtaler forløper - min kontakt vis a vis h•n.Anonymous poster hash: 79c46...73a Jeg spør igjen: Får du korrekt medisinering? Hvis ikke håper jeg du stadig rykker opp på ventelisten til en kompetent psykiater. Tar det for lang tid ville jeg prøvd å finne en privatpraktiserende psykiater uten lang venteliste. Ellers vokste jeg selv opp med en mor som ofte var deprimert og har blitt skadet av det på mange områder. Det samme gjorde min mor igjen. For dine barns skyld haster det veldig at du får det bedre og kan delta mer i deres liv. Tro meg - barn senser mye mer enn du tror (og jeg vet du har utdannelse som gjelder barn, men her virker du litt blind fo det som skjer). Et år med en psykisk syk mamma er en evighet for barn, så nå begynner det å bli prekært. Innen en måned bør du ha tatt grep på medisinene dine! Ellers er det selvsagt en del du kan gjøre selv. Prøv å gå en times tur hver dag, det har god effekt. Ta gjerne barna med - kle på dem gode klær og kom dere ut alle sammen. Prøv også å ikke gi etter for all grubling. Når du kjenner tendensen til grubling kommer, prøver du å gjøre noe annet - hva som helst. Jeg føler veldig med deg og skjønner du har det vondt. Rådene over er ment som trøst og en utstrukke hånd fra en som selv har kommet videre fra det helvetet en depresjon er - for det er det. Jeg ville heller ha brukket beinet rett av, tenkte jeg ofte. Jeg er overhode ikke redd får fysiske smerter lenger - etter å ha hatt en depresjon tåler jeg det mest, jeg er lite redd for ting. Anonymous poster hash: dd0cc...5ea 0 Siter
XbellaX Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 ski? Dessverre Dessverre gikk ikke ferien bra , jeg emigrerte i noe som likner panikk. Følte meg ille til mote etterpå . Hverdagen går visst sin skjeve gang, har mye jeg burde glede meg over , samtid kjenner jeg på en redsel for fremtid og tenker ( trolig litt for mye ) på fortid. Kjenner meg ikke ovenpå nå og mye virker skummelt . Ekkelt å våkne om natten og føle alt er så skummelt . Kjenner meg så tåpelig , ubestemmelig og " ute av drift". Redd at ting skal sette seg at jeg skal bli sånn. Er dessuten redd for å blu sviktet av " helsevesen ", da tror jeg at jeg går til grunne ,kanskje for anspent og hypersensitiv og psykolog virker ikke fornøyd med hvordan våre samtaler forløper - min kontakt vis a vis h•n.Anonymous poster hash: 79c46...73a Har dere snakket noe mer om å sette en konkret dato å jobbe mot mht jobb/aktivitet? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.