Kjenner m ulykkelig

[AnonymBruker]

Har dere snakket noe mer om å sette en konkret dato å jobbe mot mht jobb/aktivitet?

Nei, terapi skal visst være hovedfokus slik jeg forstår . Skal visst ikke tenke så fælt på p være " flink", de er i tvil om jeg er " i stand til" å jobbe står det (!) huff Trist . Vil jo egentlig motbevise.Men jeg vil og ikke vil , vet ikke hvilken retning . Sa til Nav jeg kunne ta praksis plass, ombestemte meg samme dag. Da sa lege" Hva sier det om deg?"

Jeg synes min situasjon er litt uvirkelig og stoler ikke på meg selv. Gjør trygge ting en del fortiden, håndarbeid og tv. Trening sporadisk , jeg som klarte hver dag tidligere . Er rar, når jeg får den forståelse jeg søker blir jeg redd den , redd jeg skal dras for langt ned, sykeliggjøres for mye. Er såkalt fortsatt under utredning , det er ikke gitt at medisiner er det rette. Når jeg kjenner meg glad tenker jeg, slutt og tull ,men når angsttriggende situasjoner dukker opp er jeg spak og unnvikende. Kanskje bør step 1 være mindre isolasjon . Men når jeg gjør forpliktelser som er sosiale blir jeg så sliten og kjenner selvforakt , når jeg sitter på møte stiv som en stokk . Bidrar ikke som jeg burde, ut fra at jeg er engasjert og egentlig har mye å gi. Sosial angst behandles vel med samtale , trolig mitt hovedproblem, men er jo ikke redd for alt heller. Da jeg prøvde å jobbe var det visse opplevelser tror jeg som tok knekken på meg . Synes jeg var lite utholdende , drømmer på gode dager om 1-2 dager i yrkesrelaterte aktiviteter. Bare så redd min veileder fra nav skal være en jeg vet hvem er , dette kan gjøre meg knusende flau og ytterligere ynkelig .

Anonymous poster hash: 79c46...73a

[XbellaX]

Nei, terapi skal visst være hovedfokus slik jeg forstår . Skal visst ikke tenke så fælt på p være " flink", de er i tvil om jeg er " i stand til" å jobbe står det (!) huff Trist . Vil jo egentlig motbevise.Men jeg vil og ikke vil , vet ikke hvilken retning . Sa til Nav jeg kunne ta praksis plass, ombestemte meg samme dag. Da sa lege" Hva sier det om deg?"

Jeg synes min situasjon er litt uvirkelig og stoler ikke på meg selv. Gjør trygge ting en del fortiden, håndarbeid og tv. Trening sporadisk , jeg som klarte hver dag tidligere . Er rar, når jeg får den forståelse jeg søker blir jeg redd den , redd jeg skal dras for langt ned, sykeliggjøres for mye. Er såkalt fortsatt under utredning , det er ikke gitt at medisiner er det rette. Når jeg kjenner meg glad tenker jeg, slutt og tull ,men når angsttriggende situasjoner dukker opp er jeg spak og unnvikende. Kanskje bør step 1 være mindre isolasjon . Men når jeg gjør forpliktelser som er sosiale blir jeg så sliten og kjenner selvforakt , når jeg sitter på møte stiv som en stokk . Bidrar ikke som jeg burde, ut fra at jeg er engasjert og egentlig har mye å gi. Sosial angst behandles vel med samtale , trolig mitt hovedproblem, men er jo ikke redd for alt heller. Da jeg prøvde å jobbe var det visse opplevelser tror jeg som tok knekken på meg . Synes jeg var lite utholdende , drømmer på gode dager om 1-2 dager i yrkesrelaterte aktiviteter. Bare så redd min veileder fra nav skal være en jeg vet hvem er , dette kan gjøre meg knusende flau og ytterligere ynkelig .

Anonymous poster hash: 79c46...73a

 

Det skjønner jeg godt du opplever som vanskelig. Kan behandler hjelpe til noe i den forbindelse ved å kontakte NAV på forhånd? Har du ikke en fast saksbehandler allerede?

[AnonymBruker]

Min nav saksbehandler var så snill at jeg ikke skjønte noe , satt og understreket hun ikke ville " ta" meg(!) og eget tempo viktig sammen med tilpasset push ( håper jeg). Hun forsto dette jeg får derved henv til nabo by, verden er dog ikke stor i mitt distrikt så jeg må vel bare lære meg å tenke hva dette står om. Men må ha krefter til å bevise hva jeg kan , vil og har ka

Anonymous poster hash: 79c46...73a