Bur på PU bofellesskap, ny bråkende nabo

[Toga]

Burde jo få hjelp av de ansatte der til dette. Jeg antar at det er derfor de ignorerer epostene dine. Det er ikke den vanlige "kanalen".

[Trine]

Ok. Men jeg fant ikke noen epostadresse til noen fylkes eller kommuneleger, så jeg sendte mail direkte til kommunens mailadresse.

 

Merket du mailen med kommunelege?

[Trine]

Til hva da?

 

Kjenner meg ikke igjen i dette i det hele tatt. Tror jeg må være feildiagnostisert. Jeg har tidligere jobbet som med softwareutvikling fulltid, og så skal jeg plutselig ha hjelp i "hjemmet" til å spise skikkelig og betale regninger?? Her er det noe som ikke stemmer.

 

Spiser du variert da?

[Blomsterfluen]

Merket du mailen med kommunelege?

Nei.

[slabbedask]

Spiser du variert da?

 

Ja! (Ihvertfall når jeg ikke er deprimert.)

Endret 28. februar 2015 av slabbedask

[Trine]

Nei.

 

Da vet de jo ikke hvem som skal ha den.

[Trine]

Ja! (Ihvertfall når jeg ikke er deprimert.)

 

Flink du da, jeg spiser variert når jeg får maten servert, noe jeg skjeldent gjør. Men jeg har ingen mangelsykdommer fordet da

[Madelenemie]

Flink du da, jeg spiser variert når jeg får maten servert, noe jeg skjeldent gjør. Men jeg har ingen mangelsykdommer fordet da

Hei!

 

Men det kan du få

 

det er en morsom tegnefilm om asperger, heter noe som som Mary og....

 

så husker jeg ikke mer, tror Max.

 

Men saken er at Max strever fælt, han bor alene.

 

Jeg er ikke i tvil om at vi godtfungerende med asperger overlever

 

Jeg tror imidlertid at ganske mange av oss trenger mer hjelp enn vi får, fordi vi overlever jo

 

Men jeg forventer ikke at dere skal forstå hva jeg mener, jeg har gått i en gruppe på autismeenheten, ledet en gruppe, og går i en ny gruppe nå,

 

det er varierende hvor mye hjelp vi får, det er alt fra 20 timer assistent pr uke, til ingenting som meg, så varierende er det.

 

jeg tror ikke jeg har feil diagnose selv om mange med asperger får og trenger mer hjelp, av de som ikke får hjelp kan jeg skrive det at flere nok burde fått det og ønsker det, hovedgrunn; ensomhet. Jeg tror imidlertid ikke de selv klarer å definere hva de trenger hjelp med, men ut i fra min sparsomme erfaring er det alt fra renhold, mat, selskap, til organisering og strukturering av hverdagen, kjapt oppsummert.

[Trine]

Hei!

 

Men det kan du få

 

det er en morsom tegnefilm om asperger, heter noe som som Mary og....

 

så husker jeg ikke mer, tror Max.

 

Men saken er at Max strever fælt, han bor alene.

 

Jeg er ikke i tvil om at vi godtfungerende med asperger overlever

 

Jeg tror imidlertid at ganske mange av oss trenger mer hjelp enn vi får, fordi vi overlever jo

 

Men jeg forventer ikke at dere skal forstå hva jeg mener, jeg har gått i en gruppe på autismeenheten, ledet en gruppe, og går i en ny gruppe nå,

 

det er varierende hvor mye hjelp vi får, det er alt fra 20 timer assistent pr uke, til ingenting som meg, så varierende er det.

 

jeg tror ikke jeg har feil diagnose selv om mange med asperger får og trenger mer hjelp, av de som ikke får hjelp kan jeg skrive det at flere nok burde fått det og ønsker det, hovedgrunn; ensomhet. Jeg tror imidlertid ikke de selv klarer å definere hva de trenger hjelp med, men ut i fra min sparsomme erfaring er det alt fra renhold, mat, selskap, til organisering og strukturering av hverdagen, kjapt oppsummert.

 

Jeg er sikker på at jeg hadde hatt det bedre om jeg hadde fått litt hjelp, før jeg flyttet fikk jeg egentlig mye hjelp av mamma og pappa uten at hverken de eller jeg forsto at de hjalp. Jeg forstår det nå som jeg bor lenger unna og ikke kan få samme hjelpen. Men, som du sier, så lenge man overlever, og det gjør jeg jo.

[Madelenemie]

Flink du da, jeg spiser variert når jeg får maten servert, noe jeg skjeldent gjør. Men jeg har ingen mangelsykdommer fordet da

Hei!

 

Jeg selv spiste så få matvarer at jeg ikke tror det var så gunstig, men fordi utvalget feks makrell i tomat og kaviar ikke er av det mest usunne gikk det jo greit.

 

Etter at jeg ble introdusert for matlaging, gradvis og mer og mer av min mann er jeg blitt gourmetkokk,

 

men nå er det matlaging som har et stort fokus, dette fordi det er veldig enten eller,

 

det jeg går opp i, går jeg 100% opp i, det blir så altoppslukende og til fingerspissende perfekt, (håper du forstår)

 

Professor Gildberg skrev i en bok jeg har at det er ikke interessene til asperger mennesker som er spesielle men måten de går inn i og opp i ting, og DET, kjenner jeg meg igjen i!

Jeg dypdykker i temaer jeg leser om, fenger de meg, er det vanskelig å ikke grave seg ned og inn i den minste detalj.

 

Etter at jeg ble uføretrygdet, fylles kjøkkenet av spesialredskaper for matlaging, kniver slipemaskin, gasspatroner, tørkemaskin, vakummaskin, langtidskokeutstyr osv...og mat er blitt matkunst, slik som kakene var før, slik blir hverdagsmiddagen nå som regel, forrett hovedrett og avanserte desserter, min mann sier ofte, skal vi spise det på en hverdag, ja sier jeg.

[slabbedask]

Jeg er sikker på at jeg hadde hatt det bedre om jeg hadde fått litt hjelp, før jeg flyttet fikk jeg egentlig mye hjelp av mamma og pappa uten at hverken de eller jeg forsto at de hjalp. Jeg forstår det nå som jeg bor lenger unna og ikke kan få samme hjelpen. Men, som du sier, så lenge man overlever, og det gjør jeg jo.

 

Hva trenger du hjelp til?

[slabbedask]

Jeg tror imidlertid ikke de selv klarer å definere hva de trenger hjelp med, men ut i fra min sparsomme erfaring er det alt fra renhold, mat, selskap, til organisering og strukturering av hverdagen, kjapt oppsummert.

 

Trenger ikke hjelp til noe av dette, så her er det noe som ikke stemmer.

[Madelenemie]

Jeg er sikker på at jeg hadde hatt det bedre om jeg hadde fått litt hjelp, før jeg flyttet fikk jeg egentlig mye hjelp av mamma og pappa uten at hverken de eller jeg forsto at de hjalp. Jeg forstår det nå som jeg bor lenger unna og ikke kan få samme hjelpen. Men, som du sier, så lenge man overlever, og det gjør jeg jo.

Hei1

 

Dette du er inne på ER sentralt og et viktig poeng,

 

det var litt min hjertesak,

 

fordi som godtfungerende autist, på den måten at jeg har lært å sette ord på behov og har intelektuell kapasitet til dette, så kjenner jeg på ansvaret jeg har ovenfor mange med autisme som ikke får denne hjelpen, rett og slett fordi de ikke klarer selv uttrykke sitt behov, kjenner sitt behov eller har noen til å kjempe for seg.

 

Dette var grunnen til at min psykiater vil og anbefaler at vi gir ut en bok jeg har skrevet, rett og slett fordi hun mener det kan hjelpe andre med autisme, fordi jeg kan i motsetning til flertallet med autisme sette ord på noen vansker som ellers kun fagpersoner ofte kan mene noe om.

 

Jeg hadde det i stor grad som deg, jeg bodde hjemme, der fantes et skap med mat, så dro jeg i kloster, der var det mat-tider og servering (struktur som var god for meg) da jeg ble gift, tok min mann seg av såpass mye at mine vansker ble igjen skjult.

Ikke minst ble de skjult både for meg selv og han.

 

Så etter hvert lærte jeg, og jeg er flink til å lære, meg både bedre organisering, strukturering, tok studie om ernæring (ernæringsfysiologi) osv... 

 

Men lite går av seg selv, jeg er et sånt menneske som må ha ting, sånne vanlige hverdagsting inn med T-skje:-)

Ellers teoretiske fag, som feks matematikk biologi og fysikk det går litt mer av seg selv, merkelig nok.

[Madelenemie]

Trenger ikke hjelp til noe av dette, så her er det noe som ikke stemmer.

Neida

 

du er bare en godtfungerende asperger.

 

jeg er det også, men jeg har jo aldri bodd heelt alene, enten hjemme eller i kloster eller med en mutitasker av en mann

 

Vi med asperger er forskjellige, det er bare det,

 

men jeg ser hvor mange som strever, eller ser gjør jeg ikke, men jeg hører:-)

 

Jeg tror jeg hadde klart meg helt selv, men jeg hadde nok slurvet på noen områder, mest fordi jeg glemmer meg, når jeg er veldig i noe, hva jeg er i, varierer.

[Trine]

Hei!

 

Jeg selv spiste så få matvarer at jeg ikke tror det var så gunstig, men fordi utvalget feks makrell i tomat og kaviar ikke er av det mest usunne gikk det jo greit.

 

Etter at jeg ble introdusert for matlaging, gradvis og mer og mer av min mann er jeg blitt gourmetkokk,

 

men nå er det matlaging som har et stort fokus, dette fordi det er veldig enten eller,

 

det jeg går opp i, går jeg 100% opp i, det blir så altoppslukende og til fingerspissende perfekt, (håper du forstår)

 

Professor Gildberg skrev i en bok jeg har at det er ikke interessene til asperger mennesker som er spesielle men måten de går inn i og opp i ting, og DET, kjenner jeg meg igjen i!

Jeg dypdykker i temaer jeg leser om, fenger de meg, er det vanskelig å ikke grave seg ned og inn i den minste detalj.

 

Etter at jeg ble uføretrygdet, fylles kjøkkenet av spesialredskaper for matlaging, kniver slipemaskin, gasspatroner, tørkemaskin, vakummaskin, langtidskokeutstyr osv...og mat er blitt matkunst, slik som kakene var før, slik blir hverdagsmiddagen nå som regel, forrett hovedrett og avanserte desserter, min mann sier ofte, skal vi spise det på en hverdag, ja sier jeg.

 

Jeg kan ikke spise makrell, ikke laks heller. Det er egentlig mye jeg ikke kan spise for da blir magen sint. Jeg liker ikke å lage mat, jeg syns det er kjedelig. Så jeg har frossengrønnsaker i fryseren. Sånn brokkoli, blomkål, gulrot-blanding. Da får jeg i meg grønnsaker, også spiser jeg kjøtt og maispasta eller ris. Men noe kjøtt syns jeg er ekkelt, om det er mye fett eller litt sånn hardt, da mister jeg matlysta. Nå spiser jeg ikke kylling lenger for jeg klarer ikke ha den ekstreme hygienen som kreves for å ikke risikere å bli syk. Jeg er hygienisk nok, men å vaske hendene og alt annet hele tiden under matlagingen, det gidder jeg ikke. Jeg spiste ofte middag hos foreldrene mine før. Da fikk jeg mye sunt. Den forrige legen min syns det var rart at jeg ikke hadde d-vitaminmangel siden det er ganske vanlig. Han trodde først jeg spiste mye fisk, men jeg spiser nesten aldri fisk. Så da trodde han jeg tok tran. Er du gal tenkte jeg, som om jeg hadde fått i meg tran uten å spy. Han fant ut at det måtte være fordi jeg er så mye ute.

 

Jeg klarer ikke sette meg veldig mye inn i ting som interesserer meg for jeg mister så lett konsentrasjonen. Om det er noe praktisk kan jeg holde på lenge, men jeg klarer ikke lese meg opp på ting. Som du sikkert har forstått så har jeg en ekstrem interesse for hunder, men jeg lærer bare av det jeg erfarer, det som skjer i praksis. Jeg klarer ikke følge med på undervisning og jeg klarer ikke få med meg hva jeg leser. Det syns jeg er veldig frustrerende. Legen min mente det burde undersøkes nærmere for det kunne være så mange årsaker til det.

[Trine]

Hva trenger du hjelp til?

 

Det er vel ikke noe jeg trenger hjelp til, jeg sa bare at enkelte ting hadde blitt lettere. Matlaging f.eks og å planlegge innkjøp av mat. Og om noen kunne lært meg å lære så hadde jo det vært fint. Det beste hadde jo vært om noen kunne pratet for meg

[Trine]

Hei1

 

Dette du er inne på ER sentralt og et viktig poeng,

 

det var litt min hjertesak,

 

fordi som godtfungerende autist, på den måten at jeg har lært å sette ord på behov og har intelektuell kapasitet til dette, så kjenner jeg på ansvaret jeg har ovenfor mange med autisme som ikke får denne hjelpen, rett og slett fordi de ikke klarer selv uttrykke sitt behov, kjenner sitt behov eller har noen til å kjempe for seg.

 

Dette var grunnen til at min psykiater vil og anbefaler at vi gir ut en bok jeg har skrevet, rett og slett fordi hun mener det kan hjelpe andre med autisme, fordi jeg kan i motsetning til flertallet med autisme sette ord på noen vansker som ellers kun fagpersoner ofte kan mene noe om.

 

Jeg hadde det i stor grad som deg, jeg bodde hjemme, der fantes et skap med mat, så dro jeg i kloster, der var det mat-tider og servering (struktur som var god for meg) da jeg ble gift, tok min mann seg av såpass mye at mine vansker ble igjen skjult.

Ikke minst ble de skjult både for meg selv og han.

 

Så etter hvert lærte jeg, og jeg er flink til å lære, meg både bedre organisering, strukturering, tok studie om ernæring (ernæringsfysiologi) osv... 

 

Men lite går av seg selv, jeg er et sånt menneske som må ha ting, sånne vanlige hverdagsting inn med T-skje:-)

Ellers teoretiske fag, som feks matematikk biologi og fysikk det går litt mer av seg selv, merkelig nok.

 

Jeg klarer ikke så godt å uttrykke mine behov. Jeg er heldig som til slutt fikk en lege som klarer å se og en psykiatrisk sykepleier som ble veldig opptatt av å hjelpe meg. Hun sa, sist jeg var der, at hun var veldig spent på om jeg hadde blitt henvist noe sted. Hun sa at hun hadde forhørt seg med kollegaer, at de ikke hadde spesialister på autisme der jeg går, men at hun var villig til å sette himmel og jord i bevegelse for at jeg skulle få hjelp. Hun mente jeg fortjente det. Det er fremmed for meg at noen mener jeg fortjener hjelp. Hun forstår hvor mye jeg har slitt i alle år. Men man skal være veldig våken for å se det for jeg viser det ikke så godt. Hun ble veldig glad da jeg sa jeg hadde fått time på Glenne.

[Madelenemie]

Jeg kan ikke spise makrell, ikke laks heller. Det er egentlig mye jeg ikke kan spise for da blir magen sint. Jeg liker ikke å lage mat, jeg syns det er kjedelig. Så jeg har frossengrønnsaker i fryseren. Sånn brokkoli, blomkål, gulrot-blanding. Da får jeg i meg grønnsaker, også spiser jeg kjøtt og maispasta eller ris. Men noe kjøtt syns jeg er ekkelt, om det er mye fett eller litt sånn hardt, da mister jeg matlysta. Nå spiser jeg ikke kylling lenger for jeg klarer ikke ha den ekstreme hygienen som kreves for å ikke risikere å bli syk. Jeg er hygienisk nok, men å vaske hendene og alt annet hele tiden under matlagingen, det gidder jeg ikke. Jeg spiste ofte middag hos foreldrene mine før. Da fikk jeg mye sunt. Den forrige legen min syns det var rart at jeg ikke hadde d-vitaminmangel siden det er ganske vanlig. Han trodde først jeg spiste mye fisk, men jeg spiser nesten aldri fisk. Så da trodde han jeg tok tran. Er du gal tenkte jeg, som om jeg hadde fått i meg tran uten å spy. Han fant ut at det måtte være fordi jeg er så mye ute.

 

Jeg klarer ikke sette meg veldig mye inn i ting som interesserer meg for jeg mister så lett konsentrasjonen. Om det er noe praktisk kan jeg holde på lenge, men jeg klarer ikke lese meg opp på ting. Som du sikkert har forstått så har jeg en ekstrem interesse for hunder, men jeg lærer bare av det jeg erfarer, det som skjer i praksis. Jeg klarer ikke følge med på undervisning og jeg klarer ikke få med meg hva jeg leser. Det syns jeg er veldig frustrerende. Legen min mente det burde undersøkes nærmere for det kunne være så mange årsaker til det.

mm

 

jeg har det litt sånn selv, lærer bedre gjennom det visuelle, tekster jeg leser blir til bilder, det er sånn jeg forstår ting.

 

til og med matematikk og fysikk...:-( det er tidvis slitsomt, for jeg kan si " å ja" og jeg har forstått det, men så klarer jeg ikke forklare for andre...:-(

 

Jeg har det sånn med musikk også, musikk og lyd blir bilder, ikke rart man får problemer inni mellom.

[Madelenemie]

Jeg klarer ikke så godt å uttrykke mine behov. Jeg er heldig som til slutt fikk en lege som klarer å se og en psykiatrisk sykepleier som ble veldig opptatt av å hjelpe meg. Hun sa, sist jeg var der, at hun var veldig spent på om jeg hadde blitt henvist noe sted. Hun sa at hun hadde forhørt seg med kollegaer, at de ikke hadde spesialister på autisme der jeg går, men at hun var villig til å sette himmel og jord i bevegelse for at jeg skulle få hjelp. Hun mente jeg fortjente det. Det er fremmed for meg at noen mener jeg fortjener hjelp. Hun forstår hvor mye jeg har slitt i alle år. Men man skal være veldig våken for å se det for jeg viser det ikke så godt. Hun ble veldig glad da jeg sa jeg hadde fått time på Glenne.

Hei!

 

Jeg var heldig selv, fikk en psykiater som så meg og hjelp meg før jeg klarte sette ord på særlig mye,

 

og den første psykiateren var også fantastisk, jeg sa ingenting jeg, likevel mente han jeg hadde asperger?

 

videre fikk jeg en psykiatrisk sykepleier som sa "du må sette ord på det du trenger hjelp med ellers forstår ikke vi andre hvordan vi skal hjelpe deg".

 

sånne opplysninger er viktige.

 

Ingen av disse NT menneskene ble rasende sånn som man erfarer på dol, her inne må man balansere med ord for å ikke fornærme en del, men med psykiatere er det lett:-) de er stødige mennesker som sier ord og hører ord sånn at det blir oppklaringer og ikke forviklinger, det er fint, jeg liker psykiatere.:-)

[Lillemus]

Nå spiser jeg ikke kylling lenger for jeg klarer ikke ha den ekstreme hygienen som kreves for å ikke risikere å bli syk. Jeg er hygienisk nok, men å vaske hendene og alt annet hele tiden under matlagingen, det gidder jeg ikke.

Det trenger man da ikke. Om du ikke vil ta i kyllingfileten med hendene så kan du bare bruke en gaffel til å løfte den fra esken over til pannen, evt. til fjøla hvor du deler den i mindre biter og skyver dem fra fjøla over i stekepannen. Jeg tar i kyllingen med hendene jeg, ikke har jeg noen annen hygiene da enn ellers på kjøkkenet og jeg må bare innrømme at jeg ikke har noen steril atmosfære akkurat...