Besteforeldregenerasjonen

[mariaflyfly]

Her kan vi lese om hvordan artikkelforfatteren mener at dagens besteforeldre tilhører en festgenerasjon: http://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/article1518878.ece

 

Jeg begynte å tenke litt etter å ha lest den. Forventer vi for mye av dagens besteforeldre? Er dagens besteforeldre for selvsentrerte, eller er det vi foreldre som er for selvsentrerte og opptatte av våre egne behov? Definerer vi hva som er gode besteforeldre ut fra hvor mye de stiller opp som barnevakt?

 

Nysgjerrig på hva andre tenker.

[Lillemus]

Jeg har ikke lest om denne fyren, men han virker jo en smule snodig - var det ikke sånn at det ene besteforeldreparet hentet hele barnebarngjengen (4 stk?) hver onsdag og hadde dem til middag og greier? Og at han syntes det var dårlig gjort at begge besteforeldreparene reiste på lengre sydenturer om vinteren fordi han selv syntes vinteren ble mørk og lang? Han kan jo selv gjøre det samme om hans 4 unger får 4 unger hver så får han se hvor mye overskudd han har...

 

Ærlig talt. Han høres ut som en bortskjemt snørrunge. Det er han selv som har valgt å sette 4 unger til verden, da får han sannelig ta vare på dem sjøl og respektere at ungenes besteforeldre har sine egne liv. Disse stiller jo tydeligvis opp en del for barnebarna allerede, det er ikke snakk om besteforeldre som aldri har tid heller.

 

Om jeg en gang blir bestemor vil jeg gjerne stille opp og hjelpe til, men da når det passer MEG, ikke på det minste vink fra mine barn. 

[mariaflyfly]

Jeg synes også det lukter misunnelse og bitterhet lang vei av det han skriver.

 

Samtidig begynte jeg å tenke litt på hvorvidt vi definerer gode besteforeldre ut fra hvor mye de stiller opp? Min far er helt ubrukelig til å stille som barnevakt, så jeg har helt slutta å spørre. Kan telle på en hånd antall ganger Guttungen har sovet over der, og han er 16. Han tar aldri initiativ til å være sammen med barnebarna, og jeg føler at jeg "prakker dem på ham" de gangene jeg har spurt. Samtidig er han veldig oppmerksom overfor dem når han f.eks. er på middag hos oss, men jeg kan ikke si jeg synes han kjenner dem så veldig godt. 

[tonie]

Jeg har også tenkt litt på de tingene etter at jeg leste den. Jeg vet ikke. Kanskje det bare blir krasj mellom to selvsentrerte og bortskjemte generasjoner som begge er vant til å ha fokus på egne behov?

 

For egen del kan jeg si at jeg er skuffet over besteforeldregenerasjonen. Ikke at jeg forventer stor innsats på barnevaktfronten, absolutt ikke. Vi bor langt fra hverandre, men selv om vi hadde vært naboer hadde nok ikke min mor stilt opp på den måten. Jeg tror jeg (og sikkert flere) måler egne foreldre opp mot besteforeldrene, og at en eller annen celle i meg faktisk håpet at min unge også skulle få oppleve noe lignende. Det er fantastisk å ha besteforeldre du vet elsker deg betingelsesløst og alltid er der for deg. Noen barn er sikkert så heldige at de har slike besteforeldre nå også, men jeg synes det ser ut som de er sjeldnere enn før. Min mor virker overhodet ikke interessert i å bygge den typen forhold til barnebarna selv om hun er pensjonist og hadde hatt tid til dem hvis hun ville. Jeg trøster meg med at sønnen min ikke vet hvordan bestemødre kan være, men jeg synes det er litt trist at han ikke får mer enn han får. 

[laban]

Noen av de økonomiske betraktningene hans stemmer jo - de som er født rett etter krigen, kom ut i et arbeidsliv som tok imot dem med åpne armer og faste stillinger, evt. studielån ble spist opp av inflasjonen og velferdstjenestene utviklet seg i den riktige, positive retningen hvert eneste år.  Inkludert pensjonsordningene. 

 

Men ingen bestemmer selv over fødselsåret sitt, og det er ikke noe rart at folk f.eks. ønsker å reise mens både helse og økonomi tillater det.  Når man er 60 - 70 år, vet man godt at ting ikke varer evig.  De har sikkert ikke like mange ferieminner fra utlandet fra yngre dager, som de senere generasjonene har.  

 

Det er ikke alle som har besteforeldre like i nærheten.  Jeg synes ikke man skal forvente at de skal ta en ny runde med småbarn selv om de bor nær noen av barnebarna.  Man får ha noen reserveløsninger når det gjelder barnevakt, slik alle med foreldre som er syke, døde eller bosatt langt vekk, må ha.  Og selvsagt må man si fra om behovet så tidlig som mulig, slik artikkelforfatteren har kommet fram til - alle har da rett til å legge planer for egen tid?!

 

Det beste er jo om det er lystbetont for alle parter.  Hvis besteforeldrene må ta mye av hverdagsstyret, må de ut av rollen som de som kan skjemme bort barnebarna litt, ha litt slappere regler, osv. og bli mer oppdragere.  Kanskje ikke alle besteforeldre trives like godt med det.  Men det må nesten den enkelte familie finne ut av.

[mariaflyfly]

Jeg har også tenkt litt på de tingene etter at jeg leste den. Jeg vet ikke. Kanskje det bare blir krasj mellom to selvsentrerte og bortskjemte generasjoner som begge er vant til å ha fokus på egne behov?

 

For egen del kan jeg si at jeg er skuffet over besteforeldregenerasjonen. Ikke at jeg forventer stor innsats på barnevaktfronten, absolutt ikke. Vi bor langt fra hverandre, men selv om vi hadde vært naboer hadde nok ikke min mor stilt opp på den måten. Jeg tror jeg (og sikkert flere) måler egne foreldre opp mot besteforeldrene, og at en eller annen celle i meg faktisk håpet at min unge også skulle få oppleve noe lignende. Det er fantastisk å ha besteforeldre du vet elsker deg betingelsesløst og alltid er der for deg. Noen barn er sikkert så heldige at de har slike besteforeldre nå også, men jeg synes det ser ut som de er sjeldnere enn før. Min mor virker overhodet ikke interessert i å bygge den typen forhold til barnebarna selv om hun er pensjonist og hadde hatt tid til dem hvis hun ville. Jeg trøster meg med at sønnen min ikke vet hvordan bestemødre kan være, men jeg synes det er litt trist at han ikke får mer enn han får. 

 

Jeg er veldig enig i dine refleksjoner, tonie. Jeg er vokst opp med besteforeldre i nabohuset, og de var der alltid for meg. Derfor var jeg veldig opptatt av å ta vare på dem da de begynte å bli ordentlig gamle og helsa begynte å skrante. Det føltes som at det var paybacktime.

 

Jeg tenker ofte på om ting ville vært annerledes dersom min mor hadde levd. Det er leit å tenke på, for jeg tror kanskje ting ville vært annerledes da, at barna mine ville hatt et nærere forhold til henne enn til faren min. Jeg synes ikke jeg forventer mye av ham.

 

Jeg synes artikkelforfatteren har veldig høye forventninger til hva en besteforelder er. Foreldra hans stiller åpenbart opp fast en gang i uka, henter unger og stiller med middag. Jeg synes det høres helt fantastisk ut, men han synes visst ikke det er nok.

[berreundrar]

Jeg har ikke lest om denne fyren, men han virker jo en smule snodig - var det ikke sånn at det ene besteforeldreparet hentet hele barnebarngjengen (4 stk?) hver onsdag og hadde dem til middag og greier? Og at han syntes det var dårlig gjort at begge besteforeldreparene reiste på lengre sydenturer om vinteren fordi han selv syntes vinteren ble mørk og lang? Han kan jo selv gjøre det samme om hans 4 unger får 4 unger hver så får han se hvor mye overskudd han har...

 

Ærlig talt. Han høres ut som en bortskjemt snørrunge. Det er han selv som har valgt å sette 4 unger til verden, da får han sannelig ta vare på dem sjøl og respektere at ungenes besteforeldre har sine egne liv. Disse stiller jo tydeligvis opp en del for barnebarna allerede, det er ikke snakk om besteforeldre som aldri har tid heller.

 

Om jeg en gang blir bestemor vil jeg gjerne stille opp og hjelpe til, men da når det passer MEG, ikke på det minste vink fra mine barn. 

" Det er han selv som har valgt å sette 4 unger til verden, " Feil. Det er dama hans som har valgt å sette fire barn til verden. Husk; en mann har ikke en dritt å si om svangerskap og fødsler og kan aldri bestemme hvor mange barn han vil ha. Det er det kvinnen som gjør, og alltid henne. Jeg vet dettte blir en helt annen debatt, men jeg kunne ikke dy meg... Mannen er rettsløs fordi kvinnen urettferdig nok sitter med all makt til å bestemme over felles barns liv mens det enda er i livmoren. Jeg håper forresten han fyren det har vært skrevet om i det siste for å ha drept parets felles foster får fengselsstraff. Hvis han får det åpner det opp for en interessant diskusjon om hvorvidt mødre også bør bli straffet for å ta livet av felles foster. Er det ikke likestilling, da? Hvis det er straffbart for en far, bør det vel i likestillingens navn også være straffbart for en mor. Sånn. Ferdig. 

[Solemnity]

Jeg synes fyren er egoistisk. Han skal svelge at operaen lokker når de trenger barnevakt - hva i all verden trenger de barnevakt til, da? Antar det er egen fornøyelse. Og besteforeldrene har hele gjengen over hver onsdag? Svigermor kommer på besøk og lager middag hver tirsdag? Høres mye ut for meg.

 

Jeg har snakket om dette før, men jeg synes svært mange er utakknemlige for det besteforeldrene gjør for barna. Når besteforeldrene kan bestemme antall barn sine egne unger får, så kan de kanskje se på barnebarna som en plikt.

 

Vi har hatt barnevakt en gang i løpet av fem år. De eneste besteforeldrene barna har (som er friske nok psykisk til at vi kan pleie kontakt med de) bor langt unna. Når vi er på besøk der eller de er på besøk hos oss, så er vi uendelige glade bare for å se de. Ofte tilbyr de da at vi kan gå ut en tur på kvelden, men vi takker stort sett nei. Hvis det ikke er noe spesielt akkurat da, så foretrekker vi å være sammen hele gjengen, ikke "ha barnefri". Det er langt viktigere for meg at ungene blir kjent med den fantastiske personen moren min er, så jeg snakker ofte om henne og forteller barna om min egen barndom.

 

Hva gjør foreldregenerasjonen for at besteforeldregenerasjonen føler seg verdsatt og viktig, ikke bare som automatisk barnevakt?

[Madelenemie]

Her kan vi lese om hvordan artikkelforfatteren mener at dagens besteforeldre tilhører en festgenerasjon: http://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/article1518878.ece

 

Jeg begynte å tenke litt etter å ha lest den. Forventer vi for mye av dagens besteforeldre? Er dagens besteforeldre for selvsentrerte, eller er det vi foreldre som er for selvsentrerte og opptatte av våre egne behov? Definerer vi hva som er gode besteforeldre ut fra hvor mye de stiller opp som barnevakt?

 

Nysgjerrig på hva andre tenker.

Hei!

 

Leste artikkelen og syns mye rett i den og syns løsningsorientert, på barnas vegne.

 

Likevel tror jeg til en hver tid og i en hver generasjon at det er opp til oss selv hvordan vi vil bli/være.

 

Dvs om vi vil se og kjenne på vårt naturlige ansvar for den oppvoksende slekt. (det er en sunn innstilling)

 

Mine besteforeldre kjente på det, min foreldregenerasjon gjør det i mindre grad, (sett på gruppenivå)

forhåpentligvis ser min generasjon, familien som så viktig at man setter av tid og ansvar som forpliktelser tar.

 

Når jeg blir bestemor skal jeg bli en sånn bestemor som ga meg gode minner, sånne som smakte jordbærsyltetøy og luktet søtt, sånn at jeg enda husker det inni meg, eller som min bestefar som luktet fiskeslo og hadde kalde, rartluktende hender når han taust rakte meg fiskeinnvollene og jeg enda husker lyden av årene som slo mot vannet der vi taust og taktfult rodde inn.

 

Det er fine minner:-)

[Lillemus]

" Det er han selv som har valgt å sette 4 unger til verden, " Feil. Det er dama hans som har valgt å sette fire barn til verden. Husk; en mann har ikke en dritt å si om svangerskap og fødsler og kan aldri bestemme hvor mange barn han vil ha. Det er det kvinnen som gjør, og alltid henne. Jeg vet dettte blir en helt annen debatt, men jeg kunne ikke dy meg... Mannen er rettsløs fordi kvinnen urettferdig nok sitter med all makt til å bestemme over felles barns liv mens det enda er i livmoren. Jeg håper forresten han fyren det har vært skrevet om i det siste for å ha drept parets felles foster får fengselsstraff. Hvis han får det åpner det opp for en interessant diskusjon om hvorvidt mødre også bør bli straffet for å ta livet av felles foster. Er det ikke likestilling, da? Hvis det er straffbart for en far, bør det vel i likestillingens navn også være straffbart for en mor. Sånn. Ferdig. 

Tull. Hvis han absolutt ikke ville ha unger fikk han selv ta ansvar for at kona ikke ble gravid. Verre er det ikke.

[berreundrar]

Tull. Hvis han absolutt ikke ville ha unger fikk han selv ta ansvar for at kona ikke ble gravid. Verre er det ikke.

Tull sier jeg også. Da må jo en kvinne som absolutt ikke vil ha barn også sørge for at hun ikke blir gravid, da? Verre er ikke det heller.

[Lillemus]

Tull sier jeg også. Da må jo en kvinne som absolutt ikke vil ha barn også sørge for at hun ikke blir gravid, da? Verre er ikke det heller.

Joda, det må hun selvfølgelig, men det hender jo at prevensjonen svikter. 

[tonie]

Jeg synes artikkelforfatteren har veldig høye forventninger til hva en besteforelder er. Foreldra hans stiller åpenbart opp fast en gang i uka, henter unger og stiller med middag. Jeg synes det høres helt fantastisk ut, men han synes visst ikke det er nok.

Enig. De stiller opp mer enn de fleste besteforeldre vil jeg tro, og likevel er det ikke godt nok. Jeg så mor og sønn på frokost-TV her om dagen. Sønnen virket bitter og sint. Moren virket også sint, men på en mer resignert måte. Det var litt rart å være vitne til. Det var noe som skurret, men jeg fikk ikke helt tak i hva det var. 

[Gjest Xtra]

Jeg skjønte ikke helt budskapet; det virker jo some foreldrene og svingerforeldrene til artikkelforfatteren stiller opp mer enn de fleste. De har avlastning to dager pr. uke, og han sutrer litt over at mor ikke prioriterer barnevakt over operaen?

Har selv vært heldig og hatt en besteforelder som gjerne er barnevakt, men selvfølgelig bare når hun ikke har andre planer. Det skulle bare mangle.

[Nicklusheletida]

Synes han virker sutrete. Det er jo flott at den eldre generasjonen er friske og raske og har økonomi til å reise og kose seg.

 

Jeg har ikke noe å utsette på besteforeldrene til mine barn. Mine foreldre bodde alt for langt unna til at jeg fikk glede av dem som barnevakt, men de hadde dem på besøk over noen dager i ferier. Min mor var nok den som anstrengte seg mest for å være en god besteforelder, mens min far var av typen som satt i godstolen med fjernkontrollen og delte ut lommepenger. Jeg ser likevel at barnebarna betyr mye for han og det merker de. Han betyr mye for dem også og spesielt min sønn er glad i han, da han synes har er en interessant samtalepartner. Det er nok mest min far som prater da og han skøyer og vitser mye og det liker de.

 

Jeg kommer til å være mye eldre enn de når jeg blir bestemor, men hvis ikke jeg har uflaks tror jeg at jeg kommer til å bli en sprekere bestemor. Mine foreldre satte seg til i godstolen litt for tidlig. De dro oss med på skiturer og slikt da jeg var barn, men plutselig var det slutt i alt for ung alder. De ble litt tidlig gamle.

 

Jeg er nok mye sprekere enn det de var på min alder og jeg er mer bevisst på å holde meg i form og for å forebygge helseplager.

 

Jeg blir ingen strikkeglad og bollebakende bestemor, men jeg blir en bestemor som tar med mine barnebarn i skog og mark og på skitur med kakao på termos :-)

 

Jeg tror at jeg og min nye kjæreste blir et bra team som ikke vil besteforeldre også for hverandres barnebarn og ikke gjøre noen forskjell.

 

Kan jo i hvert fall drømme om det og håpe at helsa holder :-) Jeg er ikke klar for bestemorrollen enda riktig.

[Kayia]

Her kan vi lese om hvordan artikkelforfatteren mener at dagens besteforeldre tilhører en festgenerasjon: http://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/article1518878.ece

 

Jeg begynte å tenke litt etter å ha lest den. Forventer vi for mye av dagens besteforeldre? Er dagens besteforeldre for selvsentrerte, eller er det vi foreldre som er for selvsentrerte og opptatte av våre egne behov? Definerer vi hva som er gode besteforeldre ut fra hvor mye de stiller opp som barnevakt?

 

Nysgjerrig på hva andre tenker.

I og med at firebarnspappa, overlege, gynekolog, pappablogger, spaltist i kk, huslege i P1, ivrig jogger m.m. Thorbjørn Brock Steen selv har valgt å være personlig og snakke nedsettende om sine egne foreldre i et offentlig ordskifte kan jeg lett være like personlig og si at herr Brock Steen framstår utelukkende som en bortskjemt syter som burde lære seg å prioritere tiden bedre. Han har fått fire barn med sin kone, har ansvar for en stor familie, og han må ha en raus kone som syns at det er helt i orden at han kan velge å "akklikatisere seg og stresse ned etter en travel, lang dag på jobb" (hans beskrivelse) framfor å ta del i ansvaret en familie på seks innebærer. At han midt oppi dette syns at det er HANS FORELDRE, som tar hans ansvar på fast basis to av fem ukedager, som fortjener pepper i et fordi de svikter er meg en gåte. Det kan virke som han selv ALLTID syns det er hans tur, ut fra det han skriver på blogg og i spalten. Stakkars kone og stakkars svigerforeldre/ foreldre, spør du meg.

 

Fyren velger å leve et svært hektisk liv, men burde kanskje se på hva han SELV bruker tiden til unødig. MÅ han blogge? MÅ han skrive? MÅ han bruke tid på å være i medielyset i det hele tatt all den tid han høres ut til å ha en stor arbeidsbyrde som firebarnsfar og overlege? Kanskje ville han ikke oppleve at behovet for avlastning var så stort om han ikke prioriterte å bruke tid på å skulle fortelle oss andre via spalten om hvor travel han er foreksempel, og hvordan andre skal stresse ned i ferien (http://www.klikk.no/foreldre/barn/article918909.ece) selv om det for meg høres ut som det er HAN som trenger å stresse ned?

Endret 1. mars 2015 av Kayia

[Madelenemie]

I og med at firebarnspappa, overlege, gynekolog, pappablogger, spaltist i kk, huslege i P1, ivrig jogger m.m. Thorbjørn Brock Steen selv har valgt å være personlig og snakke nedsettende om sine egne foreldre i et offentlig ordskifte kan jeg lett være like personlig og si at herr Brock Steen framstår utelukkende som en bortskjemt syter som burde lære seg å prioritere tiden bedre. Han har fått fire barn med sin kone, har ansvar for en stor familie, og han må ha en raus kone som syns at det er helt i orden at han kan velge å "akklikatisere seg og stresse ned etter en travel, lang dag på jobb" (hans beskrivelse) framfor å ta del i ansvaret en familie på seks innebærer. At han midt oppi dette syns at det er HANS FORELDRE, som tar hans ansvar på fast basis to av fem ukedager, som fortjener pepper i et fordi de svikter er meg en gåte. Det kan virke som han selv ALLTID syns det er hans tur, ut fra det han skriver på blogg og i spalten. Stakkars kone og stakkars svigerforeldre/ foreldre, spør du meg.

 

Fyren velger å leve et svært hektisk liv, men burde kanskje se på hva han SELV bruker tiden til unødig. MÅ han blogge? MÅ han skrive? MÅ han bruke tid på å være i medielyset i det hele tatt all den tid han høres ut til å ha en stor arbeidsbyrde som firebarnsfar og overlege? Kanskje ville han ikke oppleve at behovet for avlastning var så stort om han ikke prioriterte å bruke tid på å skulle fortelle oss andre via spalten om hvor travel han er foreksempel, og hvordan andre skal stresse ned i ferien (http://www.klikk.no/foreldre/barn/article918909.ece) selv om det for meg høres ut som det er HAN som trenger å stresse ned?

Hei!

 

Merkelig, mens "alle" oppfatter dette negativt, så oppfatter jeg det nokså motsatt,

 

at familene istedet for å sutre og syte skjult har innkalt til råd, er åpne, tydelige på sine følelser, sin irritasjon og de fant gode løsninger. Egentlig løsninger som er supre for barna.

 

Jeg tenkte ikke videre...

 

tenkte bare at tøffe og løsningsorienterte, og bra for generasjonen: barn.

 

Det ville vært en drøm for meg, å ha sånne foreldre , som tåler å bli konfrontert, som man kan finne løsninger sammen,

da tenkte jeg, så bra å være fra en normal og ressurssterk familie.

[Lillemus]

Det ville vært en drøm for meg, å ha sånne foreldre , som tåler å bli konfrontert, som man kan finne løsninger sammen,

da tenkte jeg, så bra å være fra en normal og ressurssterk familie.

Men kunne du tenkt deg å nærmest forlange at dine egne foreldre skulle passe dine 4-5 unger akkurat når det passet deg? Og at det at de stiller opp 1-2 ganger i uka ikke er nok, men de skal droppe dine egne ferieturer, operabesøk og vennekvelder fordi DU skal ha tid til det samme?

 

Jeg er rystet over denne fyren. Jeg har selvfølgelig også hatt barnevakt for mine to fra tid til annen da de var små, men aldri besteforeldre faktisk (av flere grunner), har vært så heldig at de har nære tanter som gjerne har vært barnevakt en kveld og ny og ne. Aldri på fast basis hver eneste uke! Synes ikke denne fyren at sine egne barn er verdt å bruke tid og ressurser på? Har man en skokk småunger må man faktisk legge eget liv på hylla i noen år og konsentrere seg om de små.

[Madelenemie]

Men kunne du tenkt deg å nærmest forlange at dine egne foreldre skulle passe dine 4-5 unger akkurat når det passet deg? Og at det at de stiller opp 1-2 ganger i uka ikke er nok, men de skal droppe dine egne ferieturer, operabesøk og vennekvelder fordi DU skal ha tid til det samme?

 

Jeg er rystet over denne fyren. Jeg har selvfølgelig også hatt barnevakt for mine to fra tid til annen da de var små, men aldri besteforeldre faktisk (av flere grunner), har vært så heldig at de har nære tanter som gjerne har vært barnevakt en kveld og ny og ne. Aldri på fast basis hver eneste uke! Synes ikke denne fyren at sine egne barn er verdt å bruke tid og ressurser på? Har man en skokk småunger må man faktisk legge eget liv på hylla i noen år og konsentrere seg om de små.

Hei!

 

Nei

 

jeg har aldri en gang hatt barnevakt!

 

Når vi fikk det het det brukerstyrt personlig assistent og bydelslegen ordnet det.

(mine foreldre kan av ulike grunner ikke passe barn, og min manns familie bor i en annen verdensdel)

 

Jeg tenkte bare, veldig isolert sett, at så heldig han er som har foreldre man kan kommunisere behov med,

 

igjen, det viser jo ressurser, så ja han har ikke noe å klage på!!

Endret 1. mars 2015 av Madelenemie

[Kayia]

Hei!

 

Merkelig, mens "alle" oppfatter dette negativt, så oppfatter jeg det nokså motsatt,

 

at familene istedet for å sutre og syte skjult har innkalt til råd, er åpne, tydelige på sine følelser, sin irritasjon og de fant gode løsninger. Egentlig løsninger som er supre for barna.

 

Jeg tenkte ikke videre...

 

tenkte bare at tøffe og løsningsorienterte, og bra for generasjonen: barn.

 

Det ville vært en drøm for meg, å ha sånne foreldre , som tåler å bli konfrontert, som man kan finne løsninger sammen,

da tenkte jeg, så bra å være fra en normal og ressurssterk familie.

Jeg er helt enig med deg i at metoden er fin. Det er fint å kunne snakke åpent om behov, men samtidig syns jeg at hele situasjonen her er rar.

 Jeg stusser over flere ting, feks at

1. Dette gjengis og diskuteres offentlig

2. Det ikke virker som diskusjonen skaper harmoni (jeg oppfattet også mor som indignert og "uthengt")

3. Han selv krever hjelp samtidig som han selv ikke endrer på egne behov (trening, ekstrajobb etc)

4. Besteforldrerollen framstår som en plikt og forventing om avlastning, ikke en glede og menneskelig ressurs for ungene

 

I tillegg er jeg litt i tvil om perspektivet han anlegger er to-veis. Når hans foreldre om noen år blir syke, kommer han til å slippe behovet for egne joggeturer, blogging og ferieturer for å avlaste og hjelpe dem da mon tro? Hm, føler meg ikke så sikker der....

Endret 1. mars 2015 av Kayia