Besteforeldregenerasjonen

[Madelenemie]

Jeg er helt enig med deg i at metoden er fin. Det er fint å kunne snakke åpent om behov, men samtidig syns jeg at hele situasjoen her er rar.

 Jeg stusser over flere ting, feks at

1. Dette gjengis og diskuteres offentlig

2. Det ikke virker som diskusjonen skaper harmoni (jeg oppfattet også mor som indignert og "uthengt")

3. Hans selv krever hjelp samtidig som han selv ikke endrer på egne behov (trening, ekstrajobb etc)

 

I tillegg er jeg litt i ytvil om perspektivet han anlegger gjør meg sikker på at dette er spesielt troverdig. Når hans foreldre om noen år blir syke, kommer han til å slippe egne joggeturer, blogging og ferieturer for å avlaste og hjelpe dem da mon tro? Hm, føler meg ikke så sikker der....

Hei!

 

Hm.

 

ok,

 

du har nok rett. Det er så langt jeg ofte ikke rekker å tenke,

 

det heter nok noe, men jeg vet ikke hva, jeg har dårlig theory of mind, kanskje det har noe med det å gjøre,

 

men dette skjønte jeg, og jeg forstår at det høres merkelig ut,

 

Forresten kom jeg på min venninne, som min mann sier han irritererer seg "grønn" over, hun er fastlege og har såå dårlig råd, hun har så dårlig råd at min mann sa at han ikke vil se henne og familien en gang til på vår hytte,

 

jeg merket meg bare at vi kom tilbake med svært lite mat og alle de billigste varene, jeg orket ikke og klarte ikke forsvare at vi kjøper mer og annen mat, i butikken, min mann var ikke direkte sint på meg, men han var rasende over klagingen hennes, på hvor dyr maten er og på hvor dårlig råd de har.

 

Så ja klaging er ikke alltid på sin plass slik har jeg erfart at det kan være.

 

(bare et lite redigeringsapropo:-) hun forstår ikke at jeg har asperger syndrom sa hun, og det likte jeg:-) (ja hun tar feil, men jeg likte at hun bare ser meg som normal,)

Endret 1. mars 2015 av Madelenemie

[laban]

I tillegg er jeg litt i tvil om perspektivet han anlegger gjør meg sikker på at dette er spesielt troverdig. Når hans foreldre om noen år blir syke, kommer han til å slippe egne joggeturer, blogging og ferieturer for å avlaste og hjelpe dem da mon tro? Hm, føler meg ikke så sikker der....

Det tenkte jeg også på.

Jeg visste ikke at han var blogger og profesjonell bedreviter slik du fortalte om ovenfor her. Det gjør sutringen enda mer patetisk.

Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis jeg var moren hans.

[Kayia]

Det tenkte jeg også på.

Jeg visste ikke at han var blogger og profesjonell bedreviter slik du fortalte om ovenfor her. Det gjør sutringen enda mer patetisk.

Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis jeg var moren hans.

Heldig enig. Jeg håper jeg slipper å oppleve å bli skjelt offentlig og dratt til frokost-tv om min sønn en gang i framtiden føler at jeg ikke strekker til.

[Kayia]

Forresten kom jeg på min venninne, som min mann sier han irritererer seg "grønn" over, hun er fastlege og har såå dårlig råd, hun har så dårlig råd at min mann sa at han ikke vil se henne og familien en gang til på vår hytte, jeg merket meg bare at vi kom tilbake med svært lite mat og alle de billigste varene, jeg orket ikke og klarte ikke forsvare at vi kjøper mer og annen mat, i butikken, min mann var ikke direkte sint på meg, men han var rasende over klagingen hennes, på hvor dyr maten er og på hvor dårlig råd de har.

 

Så ja klaging er ikke alltid på sin plass slik har jeg erfart at det kan være.

Jeg skjønner mannen din godt når det kommer til denne venninnen. Noen ser sine egne behov så veldig mye bedre enn anndres, og evner ikke å ta konsekvensen av å være med på noe man sier ja takk til. Skal man (apropos den andre diskusjonen) - som voksen - på felles tur der avtalen er å handle inn felles mat kan man ikke nødvendigvis regne med at det blir som man ville gjort alene. Dere må kanskje fire noe på kvalitet, og hun må øke kvaliteten på varer og mengde som handles. Om en helg koster mer enn den ville gjort om man var alene er dette en del av konseptet, slik jeg ser det, og som din mann legger også jeg merke til de som ALLTID skal være "gratispassasjerer".

Endret 1. mars 2015 av Kayia