Kommer jeg noen gang til å bli voksen?

[Trine]

Vet ikke om dette hører hjemme i psykiatri engang, det hører kanskje ikke hjemme noe sted.

 

Noen ganger når jeg er facebook og ser bilder og sånt fra andre jeg har gått i klasse med, så lurer jeg på hvorfor alle har barn og mann/kone og lang utdanning og jobb. Jeg regner vel med at det er fordi de er voksne, men de er jo like gamle som meg og jeg føler meg ikke voksen. Jeg føler at jeg er akkurat som da jeg gikk på ungdomskolen, bortsett fra at jeg har mer livserfaring. Men jeg vil ikke ha disse tingene som de andre har. Før ble jeg trist fordi jeg ikke ville det. Så ble jeg litt irritert for jeg tenkte at alle bare later som, at ingen egentlig vil ha det slik som de har det. Nå har jeg akseptert at jeg ikke er som dem.

 

Ting de skriver, det er så voksent, hvordan ble de slik og hvorfor ble ikke jeg slik? Det er ikke noe som plager meg veldig mye dette her, men jeg skulle gjerne forstått hvorfor det er slik. Det er ikke det at jeg er banslig, jeg har jo eget hus og styrer økonomien min, jeg tar ansvar og jeg har jobbet. Men bortsett fra jobb og hus så var jeg jo slik på skolen også. Men det er så mange voksenting som jeg bare ikke forstår. Kan noen forklare hvorfor? Er det flere som føler det sånn?

[stjernestøv]

Jeg har samboer og to barn men jeg føler meg ikke så voksen som de på min alder, ikke vet jeg hvorfor. Syns de er så tilgjorte men kanskje de bare er sånn...så du er ikke alene om det.

[Trine]

Jeg har samboer og to barn men jeg føler meg ikke så voksen som de på min alder, ikke vet jeg hvorfor. Syns de er så tilgjorte men kanskje de bare er sånn...så du er ikke alene om det.

 

Det er akkurat det jeg tenker, de virker så tilgjort. Men siden du har barn. Var det sånn at du virkelig ville ha barn, eller fikk du barn og samboer fordi det er det man gjør? Det er liksom slik det er forventet å leve. Jeg spør ikke for å være frekk, jeg er bare nysgjerrig på hvordan andre tenker.

[stjernestøv]

Det er akkurat det jeg tenker, de virker så tilgjort. Men siden du har barn. Var det sånn at du virkelig ville ha barn, eller fikk du barn og samboer fordi det er det man gjør? Det er liksom slik det er forventet å leve. Jeg spør ikke for å være frekk, jeg er bare nysgjerrig på hvordan andre tenker.

Å få barn var min drøm fra jeg var barn selv, så jeg fikk det jeg ønsket. Men min samboer og jeg har et rart forhold, det er ikke normalt.

[slabbedask]

Ting de skriver, det er så voksent, 

 

Mener du virkelig at det folk skriver på Facebook er så "voksent"? 

[Trine]

Å få barn var min drøm fra jeg var barn selv, så jeg fikk det jeg ønsket. Men min samboer og jeg har et rart forhold, det er ikke normalt.

 

Hvordan rart da?

[Trine]

Mener du virkelig at det folk skriver på Facebook er så "voksent"? 

 

Jeg vet egentlig ikke hva som er voksent, men de er ihvertfall ikke slik som de var før. Alle skriver jo ikke voksent, men mange som snakker om barna som er syke og den fine ferien med svigerfamilien og den fantastiske mannen sin o.s.v

[Gjest]

Nå kan det hende dette blir noe annet enn det du tenkte på men.. Jeg følte det slik før terapi. Jeg hang liksom langt etter de andre i utviklingen. Følte jeg fortsatt var ungdom mens de andre var voksne (og vellykkede).

for min del har dette endret seg i terapi og takt med modning av personlighet.

Kanskje det ligger noe i dette?

Men husk at ingen er like. Og det kan godt hende det ikke er bare du som føler det slik også?

Jeg føler meg forresten nesten litt motsatt for tiden, men det tror jeg er fordi jeg har så store "barn" at en av dem har blitt myndig, og de fleste på min alder er fortsatt småbarnsforeldre..

[slabbedask]

Jeg vet egentlig ikke hva som er voksent, men de er ihvertfall ikke slik som de var før. Alle skriver jo ikke voksent, men mange som snakker om barna som er syke og den fine ferien med svigerfamilien og den fantastiske mannen sin o.s.v

 

OK, vet ikke jeg. Har igrunnen aldri brydd meg om å være som andre. Eller bry med om hva andre gjør.

[Nicklusheletida]

Slik tenker jeg også når folk på min alder skriver om barnebarna sine.

 

De lever i en helt annen verden enn meg. Jeg ser ikke for meg den rollen på mange år enda. Jeg føler meg for ung :-) Enda min egen mor ble bestemor til mitt eldste barn da hun var nesten 5 år yngre enn det jeg er nå.

[stjernestøv]

Hvordan rart da?

Vi har ikke så mye med hverandre å gjøre, har ikke sex og sover på forskjellige rom. Ikke spiser han samtidig som oss andre heller.

[Trine]

OK, vet ikke jeg. Har igrunnen aldri brydd meg om å være som andre. Eller bry med om hva andre gjør.

 

Aldri egentlig brydd meg om å være som alle andre jeg heller, men noen ganger tenker jeg at det hadde vært lettere. Så hadde jeg f.eks sluppet å få kjeft og fortalt hvor egoistisk jeg er som ikke vil ha barn og jeg hadde sluppet maset om at jeg helt sikkert vil ha barn når jeg blir 30. Vel, nå er jeg 34 og vil fortsatt ikke ha barn. Jeg bryr meg ikke om hva andre gjør. Jeg liker å se bilder som noen tar, men nå har jeg fjernet alle de som er mest opptatt av bleieskift og giftemål.

[Trine]

Slik tenker jeg også når folk på min alder skriver om barnebarna sine.

 

De lever i en helt annen verden enn meg. Jeg ser ikke for meg den rollen på mange år enda. Jeg føler meg for ung :-) Enda min egen mor ble bestemor til mitt eldste barn da hun var nesten 5 år yngre enn det jeg er nå.

 

Hmm...men du ble voksen nok til å få egne barn eller var du sånn som stjernestøv som alltid har ønsket seg barn? Jeg har aldri noen gang ønsket meg barn.

[Trine]

Vi har ikke så mye med hverandre å gjøre, har ikke sex og sover på forskjellige rom. Ikke spiser han samtidig som oss andre heller.

 

Men er dere kjærester eller bare bor dere sammen?

[stjernestøv]

Men er dere kjærester eller bare bor dere sammen?

Vil ikke kalle oss kjærester men vi bor nå sammen.

[AnonymBruker]

Vil ikke kalle oss kjærester men vi bor nå sammen.

 

Har dere bodd sammen lenge?

Anonymous poster hash: ae37f...89b

[stjernestøv]

 

Har dere bodd sammen lenge?

Anonymous poster hash: ae37f...89b

 

Ganske lenge, 23 år. Grodd fast hehe....

[Trine]

Vil ikke kalle oss kjærester men vi bor nå sammen.

 

Så lenge det fungerer for dere så er det vel greit

[stjernestøv]

Så lenge det fungerer for dere så er det vel greit

Ja det er jo det

[Nicklusheletida]

Trine : Ja da var jeg voksen nok. Jeg var 24 , 27 og 35.

 

Stort sprang mellom eldste og yngste og det er nok også derfor jeg ikke er klar for besteforeldrerollen enda. Jeg føler meg nesten yngre nå enn jeg gjorde for 10 år siden. Har fått friheten min tilbake og deilig å få tid til å tenke på seg selv :-)