Kommer jeg noen gang til å bli voksen?

[slabbedask]

Så hadde jeg f.eks sluppet å få kjeft og fortalt hvor egoistisk jeg er som ikke vil ha barn og .

Virkelig? Med tanke på hvor overbefolket verden er vil jeg mene det er mer egoistisk å faktisk få barn.

[stjernestøv]

Virkelig? Med tanke på hvor overbefolket verden er vil jeg mene det er mer egoistisk å faktisk få barn.

Det er rett. Jeg var egoistisk som fikk barn.

[Nicklusheletida]

Trine : Jeg tror det er noe du innbiller deg at folk vil synes du er egoistisk hvis ikke du vil ha barn. Jeg tror ikke mange tenker slik lenger i dag og det er i hvert fall ikke noe jeg ville ha brydd meg om.

 

Ei av mine nærmeste venninner som jeg delte leilighet med da vi var 20 sa den gangen til meg at hun aldri skulle ha barn. Jeg trodde ikke på henne den gangen og var sikker på at hun kom til å skifte mening. Det gjorde hun aldri og jeg synes det virker som hun og kjæresten lever et rikt liv med mye reising og fjellturer.

 

Jeg kunne ikke tenkt meg ikke å ha barn, men jeg ser jo at det er mulig at ha et fint liv likevel.

[slabbedask]

Det er rett. Jeg var egoistisk som fikk barn.

 

Var ikke det jeg sa.

[Trine]

Virkelig? Med tanke på hvor overbefolket verden er vil jeg mene det er mer egoistisk å faktisk få barn.

 

Det var det jeg sa også. Jeg sa at det er mer egoistisk å få barn bare for å få barn. Men hun mente man frarøvet et liv. Men jeg har da virkelig ikke noe å gi et barn, så jeg forstår ikke hvorfor jeg skulle få det da.

[Trine]

Trine : Jeg tror det er noe du innbiller deg at folk vil synes du er egoistisk hvis ikke du vil ha barn. Jeg tror ikke mange tenker slik lenger i dag og det er i hvert fall ikke noe jeg ville ha brydd meg om.

 

Ei av mine nærmeste venninner som jeg delte leilighet med da vi var 20 sa den gangen til meg at hun aldri skulle ha barn. Jeg trodde ikke på henne den gangen og var sikker på at hun kom til å skifte mening. Det gjorde hun aldri og jeg synes det virker som hun og kjæresten lever et rikt liv med mye reising og fjellturer.

 

Jeg kunne ikke tenkt meg ikke å ha barn, men jeg ser jo at det er mulig at ha et fint liv likevel.

 

Jeg innbiller meg ikke når noen sier rett til meg "Hva, vil du ikke ha barn. Det er egoistisk å ikke få barn, man frarøver noen muligheten til å leve" Var ikke fra en gammel kjærring engang, men noen på min egen alder.

[Trine]

Trine : Ja da var jeg voksen nok. Jeg var 24 , 27 og 35.

 

Stort sprang mellom eldste og yngste og det er nok også derfor jeg ikke er klar for besteforeldrerollen enda. Jeg føler meg nesten yngre nå enn jeg gjorde for 10 år siden. Har fått friheten min tilbake og deilig å få tid til å tenke på seg selv :-)

 

Jeg tenkte ikke voksen nok i alder, men sånn mentalt. Jeg har aldri blitt mentalt så voksen at jeg føler jeg kunne tatt meg av et barn.

[Nicklusheletida]

Ja, jeg var voksen nok mentalt også :-)

[Nicklusheletida]

Jeg forstår ikke at du gidder å bry deg om slike uttalelser.

 

Frarøve noen muligheten til å leve ? Ha ha, dette er jo lite intelligent uttalelse.

[Trine]

Nå kan det hende dette blir noe annet enn det du tenkte på men.. Jeg følte det slik før terapi. Jeg hang liksom langt etter de andre i utviklingen. Følte jeg fortsatt var ungdom mens de andre var voksne (og vellykkede).

for min del har dette endret seg i terapi og takt med modning av personlighet.

Kanskje det ligger noe i dette?

Men husk at ingen er like. Og det kan godt hende det ikke er bare du som føler det slik også?

Jeg føler meg forresten nesten litt motsatt for tiden, men det tror jeg er fordi jeg har så store "barn" at en av dem har blitt myndig, og de fleste på min alder er fortsatt småbarnsforeldre..

 

Ja, det kan hende. Det kommer nok an på hvilken diagnose man har. Da jeg var 9 år var jeg helt fortvila fordi jeg snart hadde bursdag. Søsteren min var så veslevoksen og jeg trodde man måtte bli "voksen" når man ble 10. At man måtte begynne å sminke seg og sånt.

 

Hehe...har du fått for mye terapi? Må ikke få så mye terapi at du begynner føle deg gammel.

[Trine]

Jeg forstår ikke at du gidder å bry deg om slike uttalelser.

 

Frarøve noen muligheten til å leve ? Ha ha, dette er jo lite intelligent uttalelse.

 

Når noen jeg trodde var en venn sier sånt så bryr det meg jo. Er ikke det normalt?

 

Jeg prøvde å fortelle henne om alle de som endte sitt liv på lakenet dems hver gang de øvde på å lage barn. Var ikke det samme mente hun. Jeg har ikke hatt noe kontakt egentlig med henne etter dette.

Endret 28. februar 2015 av Trine

[slabbedask]

Det var det jeg sa også. Jeg sa at det er mer egoistisk å få barn bare for å få barn. Men hun mente man frarøvet et liv. 

 

Høres ut som en katolikk. Eller vil det med den logikken være egoistisk å ikke få minst 10-12 barn.

[Madelenemie]

Vet ikke om dette hører hjemme i psykiatri engang, det hører kanskje ikke hjemme noe sted.

 

Noen ganger når jeg er facebook og ser bilder og sånt fra andre jeg har gått i klasse med, så lurer jeg på hvorfor alle har barn og mann/kone og lang utdanning og jobb. Jeg regner vel med at det er fordi de er voksne, men de er jo like gamle som meg og jeg føler meg ikke voksen. Jeg føler at jeg er akkurat som da jeg gikk på ungdomskolen, bortsett fra at jeg har mer livserfaring. Men jeg vil ikke ha disse tingene som de andre har. Før ble jeg trist fordi jeg ikke ville det. Så ble jeg litt irritert for jeg tenkte at alle bare later som, at ingen egentlig vil ha det slik som de har det. Nå har jeg akseptert at jeg ikke er som dem.

 

Ting de skriver, det er så voksent, hvordan ble de slik og hvorfor ble ikke jeg slik? Det er ikke noe som plager meg veldig mye dette her, men jeg skulle gjerne forstått hvorfor det er slik. Det er ikke det at jeg er banslig, jeg har jo eget hus og styrer økonomien min, jeg tar ansvar og jeg har jobbet. Men bortsett fra jobb og hus så var jeg jo slik på skolen også. Men det er så mange voksenting som jeg bare ikke forstår. Kan noen forklare hvorfor? Er det flere som føler det sånn?

Hei!

Jeg ville heller ikke ha barn, men da jeg traff min mann og likte han, endret det seg.

Jeg ville ha barn, fikk barn, leste mange bøker, fordi jeg aldri hadde interessert meg for feks babyer, de skremte meg, teoretisk, men det ble enklere enn forventet, biologien fikset opp med sine hormoner, og slik ble jeg en som mestret yngelpleien bra:-)

Jeg gikk aldri på helsestasjon barseltreff, trilletreff, kafetreff, mye sånt de vil man skal delta på når man har svangerskapspermisjon.

Det var både det at jeg hadde andre interesser, men også at jeg aldri føler meg så voksen som de på min egen alder.

Jeg har tenkt og følt jeg henger etter i modenhet...men min psykiater sa det ikke er umodenhet, men mangel på erfaring.

Det tror jeg det er mye i. Vi med autisme, er jo mer for oss selv, med våre ting og interesser, de mellommenneskelige relasjoner får vi mer begrenset erfaring med og kanskje må vi lese for å forstå dem.

Idag har jeg mer godtatt min egen annerledeshet...

Jeg er en god mor, men annerledes, vi har et hus med mange dyr, jeg liker andre ting, ting som feks snurrer, sette ting på rekke og rad, lage systemer, vi har rompetroll og salamandere, fisker, terrarier, akvarier, vi lager dokumentarer og herbarier.

På gruppen min sa en Asperger at, hun gjerne skulle hatt en mor som meg...

:-)

Jeg har savnet mye å passe mer inn...slitsomt aldri få til sånne vanlige sosiale ting...med vanlige mennesker.

Men man er annerledes når man har autisme, man må akseptere at man alltid vil kjenne det litt sånn.

[Trine]

Høres ut som en katolikk. Eller vil det med den logikken være egoistisk å ikke få minst 10-12 barn.

 

Haha...det tror jeg ikke hun var. Jeg tror hun bare var så verpesyk at hun ikke klarte se hvordan det var mulig å ikke ville ha barn. Men etter den logikken så kan man ihvertfall ikke bruke prevensjon.

[Trine]

Hei!

Jeg ville heller ikke ha barn, men da jeg traff min mann og likte han, endret det seg.

Jeg ville ha barn, fikk barn, leste mange bøker, fordi jeg aldri hadde interessert meg for feks babyer, de skremte meg, teoretisk, men det ble enklere enn forventet, biologien fikset opp med sine hormoner, og slik ble jeg en som mestret yngelpleien bra:-)

Jeg gikk aldri på helsestasjon barseltreff, trilletreff, kafetreff, mye sånt de vil man skal delta på når man har svangerskapspermisjon.

Det var både det at jeg hadde andre interesser, men også at jeg aldri føler meg så voksen som de på min egen alder.

Jeg har tenkt og følt jeg henger etter i modenhet...men min psykiater sa det ikke er umodenhet, men mangel på erfaring.

Det tror jeg det er mye i. Vi med autisme, er jo mer for oss selv, med våre ting og interesser, de mellommenneskelige relasjoner får vi mer begrenset erfaring med og kanskje må vi lese for å forstå dem.

Idag har jeg mer godtatt min egen annerledeshet...

Jeg er en god mor, men annerledes, vi har et hus med mange dyr, jeg liker andre ting, ting som feks snurrer, sette ting på rekke og rad, lage systemer, vi har rompetroll og salamandere, fisker, terrarier, akvarier, vi lager dokumentarer og herbarier.

På gruppen min sa en Asperger at, hun gjerne skulle hatt en mor som meg...

:-)

Jeg har savnet mye å passe mer inn...slitsomt aldri få til sånne vanlige sosiale ting...med vanlige mennesker.

Men man er annerledes når man har autisme, man må akseptere at man alltid vil kjenne det litt sånn.

 

Jeg tror jeg mangler den biologiske klokka folk snakker om. Jeg har jo møtt en jeg liker, men jeg vil ikke ha barn fordet. Men sånn er det jo, de fleste vil, mens en og annen setter mer pris på en hund Og nå har heldigvis folk sluttet å mase.

 

Jeg føler at min umodenhet ikke er mangel på erfaring, men mangel på interesse. Jeg er voksen i hodet, hadde jeg ikke vært det så hadde jeg kanskje hatt barn og ikke forstått at jeg ikke vil ha det og at man ikke bare kan få barn om man ikke vil ofre hele livet sitt for det. Nei, altså, jeg tenker fornuftig, noen ganger overdrevent fornuftig. Det må være interessene jeg tenker på. Jeg har ikke de interessene som man har på min alder. Jeg har de samme interessene nå som jeg har hatt så lenge jeg kan huske.

 

Jeg har også godtatt min egen anderledeshet, men noen ganger blir jeg irritert på den. Den gjør det til tider litt vanskelig for meg. Men det er kanskje fordi jeg så ofte må skjule den.

 

Jeg syns det er interessant å lese hvordan andre tenker om ting. Når jeg tenker meg om så har kanskje den interessen hjulpet meg endel. Den kom ikke før jeg begynte på videregående og hadde psykologi som fag. Jeg syns det var spennende. Jeg lærte nok mye det året på helse- og sosialfag. Vi hadde en veldig flink lærer. Men det er ikke noe jeg kan jobbe med. Altfor mye folk å forholde seg til. Jeg er ikke noe god på det. Kan ikke engang ha samboer, orker ikke kos. Men det ordner seg for meg for det ser det ut til. Jeg er heldig, for noen mennesker blir veldig glad i meg selv om jeg er anderledes, så kan det vel være det samme hva alle andre tenker om meg

 

Du gir gode svar MM. Det er ofte jeg ikke mener det samme som deg, men du skriver slik at jeg begynner å tenke. Nå f.eks så hjalp du meg å finne ut at det ikke er at jeg er umoden, det er bare at interessene mine ikke har forandret seg i takt med alderen

Endret 1. mars 2015 av Trine

[laban]

Jeg innbiller meg ikke når noen sier rett til meg "Hva, vil du ikke ha barn. Det er egoistisk å ikke få barn, man frarøver noen muligheten til å leve" Var ikke fra en gammel kjærring engang, men noen på min egen alder.

Det høres ut som et argument mot abort, ikke mot å avstå fra å få barn.

Barn fortjener å være ønsket (selv om det kan gå helt utmerket også når de melder sin ankomst som en overraskelse). Ingen bør få barn bare fordi venninnene eller naboen eller svigermor synes det er på tide.

Noen er veldig opptatt av at de selv har gjort alt riktig og dytter denne "fasiten" på andre. Jeg tror det har med usikkerhet å gjøre. Ikke la dem få definere hva som er riktig for deg.

[Madelenemie]

Jeg tror jeg mangler den biologiske klokka folk snakker om. Jeg har jo møtt en jeg liker, men jeg vil ikke ha barn fordet. Men sånn er det jo, de fleste vil, mens en og annen setter mer pris på en hund Og nå har heldigvis folk sluttet å mase.

Jeg føler at min umodenhet ikke er mangel på erfaring, men mangel på interesse. Jeg er voksen i hodet, hadde jeg ikke vært det så hadde jeg kanskje hatt barn og ikke forstått at jeg ikke vil ha det og at man ikke bare kan få barn om man ikke vil ofre hele livet sitt for det. Nei, altså, jeg tenker fornuftig, noen ganger overdrevent fornuftig. Det må være interessene jeg tenker på. Jeg har ikke de interessene som man har på min alder. Jeg har de samme interessene nå som jeg har hatt så lenge jeg kan huske.

Jeg har også godtatt min egen anderledeshet, men noen ganger blir jeg irritert på den. Den gjør det til tider litt vanskelig for meg. Men det er kanskje fordi jeg så ofte må skjule den.

Jeg syns det er interessant å lese hvordan andre tenker om ting. Når jeg tenker meg om så har kanskje den interessen hjulpet meg endel. Den kom ikke før jeg begynte på videregående og hadde psykologi som fag. Jeg syns det var spennende. Jeg lærte nok mye det året på helse- og sosialfag. Vi hadde en veldig flink lærer. Men det er ikke noe jeg kan jobbe med. Altfor mye folk å forholde seg til. Jeg er ikke noe god på det. Kan ikke engang ha samboer, orker ikke kos. Men det ordner seg for meg for det ser det ut til. Jeg er heldig, for noen mennesker blir veldig glad i meg selv om jeg er anderledes, så kan det vel være det samme hva alle andre tenker om meg

Du gir gode svar MM. Det er ofte jeg ikke mener det samme som deg, men du skriver slik at jeg begynner å tenke. Nå f.eks så hjalp du meg å finne ut at det ikke er at jeg er umoden, det er bare at interessene mine ikke har forandret seg i takt med alderen

Hei!

Jeg har heller ikke aldersnormale interesser.

Få på min alder prioriterer såpass mye som meg feks å være med dyr og ha dyr,

Men det er lettere for oss å være sammen i familien, når vi kan ha fokus rundt dyrene:-)

Jeg hadde en fest, sammenkomst, var det vel mer, med Aspergere her, det var hyggeligst, for alle var mest interessert i dyrene:-)

Jeg liker ellers dinosaurer, tekniske " leker" ting som snurrer osv... Månesand, fine ting å ta på, blanke ting , glasskuler, klinkekuler, krystaller, osv...andre mennesker liker det også, men de er ikke så begeistret, men alle jeg kjenner med autisme liker disse tingene har jeg erfart:-) pluss er glad i museer og naturen.

Jeg har også eget rom, med de fineste tingene mine, nordlys, planetarium m.m. det er uvanlig, og av og til er det slitsom å være uvanlig, men det går bedre og bedre.

Jeg tror derfor dette er noe annet enn at man er umoden som jeg skrev, jeg tror det er bare en annerledeshet og man blir pga av at man aldri slutter med sine interesser sett på som annerledes. Jeg er like glad i å lese om universet i dag som da jeg var 6 år, og jeg var heller mer interessert i mine interesser enn feks i gutter, jeg brydde meg ikke så mye om kjærestegreier, sminke, moter, klær osv...

Sånn tror jeg er vanlig når man har autisme.

Endret 1. mars 2015 av Madelenemie

[Lillemus]

Det var det jeg sa også. Jeg sa at det er mer egoistisk å få barn bare for å få barn. Men hun mente man frarøvet et liv. Men jeg har da virkelig ikke noe å gi et barn, så jeg forstår ikke hvorfor jeg skulle få det da.

Fornuftig. Jeg sier ikke at du ville blitt en dårlig mor, men når du selv mener at du ikke har noe å gi et barn og ikke har lyst på barn så er det eneste fornuftige ikke å få barn.

[Trine]

Det høres ut som et argument mot abort, ikke mot å avstå fra å få barn.

Barn fortjener å være ønsket (selv om det kan gå helt utmerket også når de melder sin ankomst som en overraskelse). Ingen bør få barn bare fordi venninnene eller naboen eller svigermor synes det er på tide.

Noen er veldig opptatt av at de selv har gjort alt riktig og dytter denne "fasiten" på andre. Jeg tror det har med usikkerhet å gjøre. Ikke la dem få definere hva som er riktig for deg.

 

Enig. Heldigvis er jeg ganske sta og ikke så lettpåvirkelig, så det ble ingen barn Jeg forstår ikke hvordan noen kan si noe sånt engang.

[Trine]

Fornuftig. Jeg sier ikke at du ville blitt en dårlig mor, men når du selv mener at du ikke har noe å gi et barn og ikke har lyst på barn så er det eneste fornuftige ikke å få barn.

 

Takk Andre sier "jeg tror du kunne gitt et barn mye". Ja, det kunne jeg kanskje men det hadde kostet meg ekstremt mye, så jeg hadde muligens på et eller annet tidspunkt kolapset. Jeg mener at om man tar på seg ansvaret for et annet liv så skal man ta det ansvaret seriøst og gjøre alt som er i sin makt for at dette livet skal få det bra. Jeg hadde slitt ut meg selv. En hund krever akkurat passe mye av meg, men jeg har måtte jobbe for å ikke stille så høye krav til meg selv og akseptere at det er helt greit at de kjeder seg litt av og til. At det faktisk er bra for dem å kjede seg noen ganger. Men hunder slipper man prate med, man slipper følge dem til barnehage og skole, man slipper år med våkne netter. Jeg blir altfor lett stressa for å kunne ha barn. Når jeg da heller ikke ønsker meg barn så er det jo helt greit syns jeg. Men andre mener jeg kommer til å angre. Kanskje det, men jeg kan da ikke ta på meg ansvaret for et annet menneske bare for å ha noen når jeg blir gammel