Gjest Skrevet 28. februar 2015 Skrevet 28. februar 2015 Hva skjer da? Må han bare dra hjem og seile sin egen sjø? Jeg har vel mer eller mindre gitt opp. Likevel har jeg angst for å stå alene. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 Vi prøver jo å motivere for behandling, men om dette ikke nytter, kan ingen tvinge deg til behandling med mindre du er psykotisk / kan tvangsbehandles. 0 Siter
Gjest Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 Vi prøver jo å motivere for behandling, men om dette ikke nytter, kan ingen tvinge deg til behandling med mindre du er psykotisk / kan tvangsbehandles. Jeg vet ikke hva jeg skal si når jeg skal til psykiateren neste gang. Jeg er vel ikke verdt å oppta noe plass så lenge jeg ikke lenger orker å gjøre noe med det. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 Svaret er egentlig enkelt: Du skal si det som det er. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 Hva skjer da? Må han bare dra hjem og seile sin egen sjø? Jeg har vel mer eller mindre gitt opp. Likevel har jeg angst for å stå alene. Hei! Jeg erfarte nettopp det NHD skriver, at de motiverer for behandling. Jeg ønsket ingen ny henvisning til noe sted, nå, etter at min psykiater ble 70 år, da hun sist time gjentok nettopp det ønske mitt, sa hun videre at det kanskje ville være bra for meg å ha noen, kanskje ikke så ofte, men av og til å lufte tanker med. Jeg hadde da fått to mnd å erfare at hun hadde rett, så jeg svarte ok, jeg syns det er greit, så blir jeg henvist tilbake til habiliteringen jeg startet ved, jeg presiserte hvem jeg vil snakke med der, ingen andre, min psykiater sa ok, det skulle hun skrive. Jeg syns de legger ned stor innsats og ønske for at pasienter skal få det bra, de kjenner nok på ansvar, sine prinsipper og sitt eget ønske om å hjelpe, alt i alt bidrar dette til at vi som pasienter bør kjenne oss trygge på at vi er ønsket. Selv blir jeg jo aldri frisk, men jeg får det langt bedre med oppryddningshjelpen jeg av og til trenger i forhold til tankene mine, jeg blir ikke så ensom når jeg har et menneske som liker meg og vil hjelpe meg, trofast og stabilt. 0 Siter
kmkmkm Skrevet 1. mars 2015 Skrevet 1. mars 2015 Du har ikke gitt helt opp. Du går inn på et forum og spør etter råd. Det er et godt tegn. Du må si sannheten til behandleren din. Sammen kan dere finne ut hvordan du kan få hjelp. Hva du kan gjøre selv og hvordan andre kan hjelpe. Lykke til. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.