Feilbehandling?

[AnonymBruker]

Lurer på om jeg kanskje hadde fått annen behandling for dette idag?

Dette skjedde for nesten femten år siden: jeg var veldig sliten, greide knapt å stå oppreist og hadde stort behov for søvn. Jeg gikk til legen og ble sykmeldt. Gikk til jevnlige timer hos denne legen og han spurte meg ut om livet mitt. Jeg fortalte i en bisetning at jeg ble misbrukt da jeg var barn. Detmed startet et ras av utspørringer, ble så og si tvunget til å oppsøke et incest-senter og fikk antidepressiva.

Resultat: ble veldig ustabil og psykisk syk, paranoid, fikk diagnosen bipolar lidelse. Mener den diagnosen bli utløst av AD. Jeg kuttet meg, noe jeg aldri hadde gjort før.

For å bli mere stabil fikk jeg anti-psykotika. Da ble jeg veldig fysisk syk og hadde "influensa" hele tiden. Jeg sluttet med medisiner grunnet kraftige bivirkninger, startet på noe nytt, fikk bivirkninger, og slik fortsatte det i mange år.

Nå har jeg vært medisinfri i snart et år. Jeg er i mye bedre form, sett bort fra at jeg fortsatt blir paranoid ved for store påkjenninger. Er fortsatt sliten, men mye bedre enn jeg var med alle disse medisinene. Slitenheten tror jeg kommer av to fysiske sykdommer jeg har.

Hadde jeg fått en annen behandling hvis jeg ble syk idag? Eller kommet til noen andre den gangen? Jeg har blitt ufør, ønsker nå å jobbe litt, men hvem vil ha meg etter så mange år? Jeg har mistet mye selvtillit og vet ikke hvor veien går videre. Er høyskoleutdannet ++, men trenger sikkert også faglig påfyll etter alle disse årene. Å leve på trygd gir mye mindre inntekt enn en jobb. Jeg har tapt ca 200000 kr pr år i alle disse årene.

Anonymous poster hash: e08c7...002

[Gjest]

Det er ikke bare jeg som begynte med selvskading etter at jeg begynte på AD forstår jeg. Hva er det som skjer da?

[AnonymBruker]

Det er ikke bare jeg som begynte med selvskading etter at jeg begynte på AD forstår jeg. Hva er det som skjer da?

Begynte du også med dette etter at du fikk AD? Jeg fikk også sterke selvmordstanker og prøvde å ta livet mitt. Jeg var veldig psykisk syk etter overgrep fra 9-10 års alderen og framover. Men jeg greide å legge dette bak meg og se framover. Denne behandlingen jeg fikk åpnet dette "såret" på nytt og jeg fikk store problemer. Når jeg i tillegg fikk AD så satte denne fart på tankene, jeg fikk både ned og oppturer som var ganske kraftige. For å bøte på dette fikk jeg AP og de skiftet SSRI preparater om og om igjen. Har en underarm full av arr pga dette.

Nå har jeg ihvertfall kontroll over tankene og handlingene mine igjen. Selvmordstankene som jeg hadde i mange år er forsvunnet. Dette er godt og fredelig. Har ikke den støyen i hodet lengre, selv om jeg jo ikke er frisk. Dette går mere på energi som går litt opp og ned, mere enn friske mennesker har. Det kan jeg leve med.

Anonymous poster hash: e08c7...002

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du ble nok verre, inkl selvskading, fordi du ble presset inn i en skadelig "traumeterapi".

 

I dag hadde en forhåpentligvis vært mer faglig fintfølende, men traumebevegelsen har mange ivrige og sterke representanter blant norske behandlere.

[AnonymBruker]

Du ble nok verre, inkl selvskading, fordi du ble presset inn i en skadelig "traumeterapi".

 

I dag hadde en forhåpentligvis vært mer faglig fintfølende, men traumebevegelsen har mange ivrige og sterke representanter blant norske behandlere.

Jeg ble ihvertfall veldig syk. Hvorfor rippe opp i noe som var parkert for lenge siden? Jeg greide ikke oppsøke hjemplassen min og slekta mi på mange år etter denne behandlingen, jeg kastet opp og var virkelig syk.

Likevel mener jeg AD hos meg gjorde meg sykere. Har aldri vært sånn verken før eller etterpå. Jeg håper at de som får sånne medisiner (SSRI) for første gang blir passet på? Skjønner at den reaksjonen jeg fikk gjelder kun for noen få. Men for disse få kan det faktisk få ganske store følger. Vet ikke hvor mange ganger jeg prøvde å ta livet av meg. Selvsagt hadde dette også noe med behandlingen å gjøre, men medisinen fikk turbofart på tankene og avstanden fra tanker til handling altfor kort. Hvis det finnes mennesker som meg (det er jo heller ikke sikkert :-), håper jeg de heller får wellbutrin som AD, ihvertfall være meget forsiktig med SSRI?

Anonymous poster hash: e08c7...002

[Gjest]

Jeg ble ihvertfall veldig syk. Hvorfor rippe opp i noe som var parkert for lenge siden? Jeg greide ikke oppsøke hjemplassen min og slekta mi på mange år etter denne behandlingen, jeg kastet opp og var virkelig syk.

Likevel mener jeg AD hos meg gjorde meg sykere. Har aldri vært sånn verken før eller etterpå. Jeg håper at de som får sånne medisiner (SSRI) for første gang blir passet på? Skjønner at den reaksjonen jeg fikk gjelder kun for noen få. Men for disse få kan det faktisk få ganske store følger. Vet ikke hvor mange ganger jeg prøvde å ta livet av meg. Selvsagt hadde dette også noe med behandlingen å gjøre, men medisinen fikk turbofart på tankene og avstanden fra tanker til handling altfor kort. Hvis det finnes mennesker som meg (det er jo heller ikke sikkert :-), håper jeg de heller får wellbutrin som AD, ihvertfall være meget forsiktig med SSRI?Anonymous poster hash: e08c7...002

Det du skriver om at avstanden fra tanke til handling blir kort kan kanskje forklare litt av hvorfor vi kan gjøre handlinger som vi før aldri kunne gjort.

[Madelenemie]

Jeg ble ihvertfall veldig syk. Hvorfor rippe opp i noe som var parkert for lenge siden? Jeg greide ikke oppsøke hjemplassen min og slekta mi på mange år etter denne behandlingen, jeg kastet opp og var virkelig syk.

Likevel mener jeg AD hos meg gjorde meg sykere. Har aldri vært sånn verken før eller etterpå. Jeg håper at de som får sånne medisiner (SSRI) for første gang blir passet på? Skjønner at den reaksjonen jeg fikk gjelder kun for noen få. Men for disse få kan det faktisk få ganske store følger. Vet ikke hvor mange ganger jeg prøvde å ta livet av meg. Selvsagt hadde dette også noe med behandlingen å gjøre, men medisinen fikk turbofart på tankene og avstanden fra tanker til handling altfor kort. Hvis det finnes mennesker som meg (det er jo heller ikke sikkert :-), håper jeg de heller får wellbutrin som AD, ihvertfall være meget forsiktig med SSRI?

Anonymous poster hash: e08c7...002

Hei!

 

Jeg vet ikke, men da jeg fikk hjelp, var det ingen som gravde i fortiden, et spørsmål førte til at min psykiater forstod at fortiden hadde sine belastninger, men det ble aldri noe fokus, heldigvis, jeg tror ellers jeg kunne blitt uhensiktsmessig syk.

 

Bare ved å få orden på meg selv, bli satt på plass, fikk jeg styrken til å få fred med fortiden, den som ingen kan endre uansett.

 

I dag har min egen indre trygghet, fått pga av samtaler med psykiater, resultert i at jeg har lagt fortidens barndom bak meg.

 

Det er målrettethet, konstruktivitet og rett fokus,

 

man kan nok ha det vondt, men man må få egen trygghet inni seg, da bærer man også de vansker man har hatt og som vi alle uansett vil måtte møte i våre liv.

[AnonymBruker]

Det du skriver om at avstanden fra tanke til handling blir kort kan kanskje forklare litt av hvorfor vi kan gjøre handlinger som vi før aldri kunne gjort.

Tror ikke dette gjelder mange nei, men jeg håper at de som behandler psykisk syke mennesker er klare over at dette kan skje og at de tar dette på alvor. Det er nok en tendens til bipolaritet og depresjoner i slekta mi. SSRI fyrer kanskje opp under denne tendensen?

Nå bruker jeg medisiner kun ved behov, og da veldig lite. Sover jeg lite, tar jeg noe å sove på i noen netter. Dette går bra pr. dato :-).

Anonymous poster hash: e08c7...002

[Gjest]

Tror ikke dette gjelder mange nei, men jeg håper at de som behandler psykisk syke mennesker er klare over at dette kan skje og at de tar dette på alvor. Det er nok en tendens til bipolaritet og depresjoner i slekta mi. SSRI fyrer kanskje opp under denne tendensen?

Nå bruker jeg medisiner kun ved behov, og da veldig lite. Sover jeg lite, tar jeg noe å sove på i noen netter. Dette går bra pr. dato :-).Anonymous poster hash: e08c7...002

Sluttet du med selvskadingen også når du sluttet på medisiner?

[AnonymBruker]

Sluttet du med selvskadingen også når du sluttet på medisiner?

Jeg sluttet med selvskading litt etter litt da jeg fikk antipsykotika. Husker ikke helt når dette var. Vet bare at tankekjøret avtok etter at jeg kuttet SSRI. Nå, etter at jeg også sluttet med wellbutrin, er jeg også mye roligere. Ikke så oppjaget, selv om energien er litt mindre. Alt ialt er dette bedre for meg. Det er mange år nå siden jeg sluttet å skade meg. Gikk i behandling for dette, men avgjørelsen tok jeg selv. Jeg bestemte meg rett og slett for at dette ikke var noe alternativ, uansett hvor ille jeg hadde det. Istedet skrev jeg mye som jeg leverte behandler etterpå. Nå er jeg frisk nok til å gå små turer. Går jeg for mye, blir jeg veldig utmattet fortsatt. Dette gjelder å holde ballansen. Ønsker veldig å få brukt livet mitt til noe, men da må jeg sikkert ha en annen utdannelse. Vet rett og slett ikke hvor jeg kan begynne. Har dager nå også hvor jeg er meget sliten. Fysisk arbeid går ihvertfall ikke, i tillegg blir det jo en veldig overgang fra å være utenfor arbeidslivet i 15 år til å møte på jobb. Har jo prøvd meg i jobb noen ganger, men det har aldri gått bra.

Anonymous poster hash: e08c7...002

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg vet ikke, men da jeg fikk hjelp, var det ingen som gravde i fortiden, et spørsmål førte til at min psykiater forstod at fortiden hadde sine belastninger, men det ble aldri noe fokus, heldigvis, jeg tror ellers jeg kunne blitt uhensiktsmessig syk.

 

Bare ved å få orden på meg selv, bli satt på plass, fikk jeg styrken til å få fred med fortiden, den som ingen kan endre uansett.

 

I dag har min egen indre trygghet, fått pga av samtaler med psykiater, resultert i at jeg har lagt fortidens barndom bak meg.

 

Det er målrettethet, konstruktivitet og rett fokus,

 

man kan nok ha det vondt, men man må få egen trygghet inni seg, da bærer man også de vansker man har hatt og som vi alle uansett vil måtte møte i våre liv.

Jeg har fått igjen denne tryggheten nå. Den var veldig fraværende i mange år, det skulle ingenting til før jeg ble sykere. Bra du ikke fikk samme behandlingen som meg. Hadde det vært, nå ville jeg heller gravd meg ned langt under jorden, og ligget der til jeg ble frisk.

Anonymous poster hash: e08c7...002

[Tusset]

Jeg ble ihvertfall veldig syk. Hvorfor rippe opp i noe som var parkert for lenge siden? Jeg greide ikke oppsøke hjemplassen min og slekta mi på mange år etter denne behandlingen, jeg kastet opp og var virkelig syk.

Likevel mener jeg AD hos meg gjorde meg sykere. Har aldri vært sånn verken før eller etterpå. Jeg håper at de som får sånne medisiner (SSRI) for første gang blir passet på? Skjønner at den reaksjonen jeg fikk gjelder kun for noen få. Men for disse få kan det faktisk få ganske store følger. Vet ikke hvor mange ganger jeg prøvde å ta livet av meg. Selvsagt hadde dette også noe med behandlingen å gjøre, men medisinen fikk turbofart på tankene og avstanden fra tanker til handling altfor kort. Hvis det finnes mennesker som meg (det er jo heller ikke sikkert :-), håper jeg de heller får wellbutrin som AD, ihvertfall være meget forsiktig med SSRI?

Anonymous poster hash: e08c7...002

 

Det er mulig at du hadde fått annen behandling hos en annen psykolog/lege. Jeg har hatt sykdomstegn med bakgrunn i mishandling/omsorgsvikt/overgrep over mange år, legen min har hatt kjennskap til min historie i over 15 år, men aldri presset meg inn i ett behandlingsløp.

 Psykolog jeg går til  i dag pleier å si at en ikke skal "sparke opp dører" at ting kommer når de skal og i det tempoet det skal. I min behandling er jeg den utålmodige av oss, den som vil huske ting og tvinge frem minner jeg vet ligger der, men psykologen er klar på at det ikke er hensiktsmessig.

Jeg var tidligere i sykdomsfasen min (ni år siden) innom en annen psykolog, som gravde og presset. Det var veldig vanskelig for meg å forholde meg til, jeg ble mye dårligere i den perioden. Og siden jeg ikke takler å miste kontroll, avsluttet jeg behandlingen. 

Medikamentene du nevner har jeg liten kjennskap til. Jeg har hatt to år med kraftig depresjon, da fikk jeg medisiner med god effekt på symptomene jeg hadde da. 

Det er trist å høre at du har vært så uheldig med fagpersonene du har møtt. Samtidig så virker det jo som du er på en god vei nå selv om det kanskje er et stykke igjen.

[Inner self]

Antidepressive ssri kan fyre opp under bipolar lidelse, og schizofreni, hvis gitt som eneste medisin. Jeg ble verre heller enn bedre da jeg begynte på zoloft, og ikke noe annet. Men som tillegg til AP funket det fint.

[AnonymBruker]

Det er mulig at du hadde fått annen behandling hos en annen psykolog/lege. Jeg har hatt sykdomstegn med bakgrunn i mishandling/omsorgsvikt/overgrep over mange år, legen min har hatt kjennskap til min historie i over 15 år, men aldri presset meg inn i ett behandlingsløp.

 Psykolog jeg går til  i dag pleier å si at en ikke skal "sparke opp dører" at ting kommer når de skal og i det tempoet det skal. I min behandling er jeg den utålmodige av oss, den som vil huske ting og tvinge frem minner jeg vet ligger der, men psykologen er klar på at det ikke er hensiktsmessig.

Jeg var tidligere i sykdomsfasen min (ni år siden) innom en annen psykolog, som gravde og presset. Det var veldig vanskelig for meg å forholde meg til, jeg ble mye dårligere i den perioden. Og siden jeg ikke takler å miste kontroll, avsluttet jeg behandlingen. 

Medikamentene du nevner har jeg liten kjennskap til. Jeg har hatt to år med kraftig depresjon, da fikk jeg medisiner med god effekt på symptomene jeg hadde da. 

Det er trist å høre at du har vært så uheldig med fagpersonene du har møtt. Samtidig så virker det jo som du er på en god vei nå selv om det kanskje er et stykke igjen.

Ja, jeg var nok veldig uheldig med de som skulle "hjelpe" meg i starten da jeg ble syk. Jeg hadde et veldig press på meg hele tiden der og da, traumatiske ting over mange år, men det legen holdt fokus på var fortiden min. I tillegg ble jeg ikke utredet for evt fysiske sykdommer.

Da jeg omsider ble innlagt på psykiatrisk avd, prøvde de å legge lokk på fortiden, men da var skaden allerede skjedd. Jeg var veldig psykisk syk, deprimert, angst og nærpsykotisk. Overgrepene kvernet i hodet mitt natt og dag og jeg var veldig redd.

Nå tror jeg hodet mitt har kommet litt på plass, det er bare denne slitenheten som henger igjen. I tillegg er jeg fortsatt mistenksom mot andre mennesker. Dette går i perioder alt etter hvor mye energi jeg har. Nå har jeg gått to km i to dager på rad, idag føler jeg meg som ei lefse :-///.

Anonymous poster hash: e08c7...002

[AnonymBruker]

Antidepressive ssri kan fyre opp under bipolar lidelse, og schizofreni, hvis gitt som eneste medisin. Jeg ble verre heller enn bedre da jeg begynte på zoloft, og ikke noe annet. Men som tillegg til AP funket det fint.

Jeg føler meg bedre nå, uten medisiner. Har medisiner i bakhånd, to store poser :-). Vurderer å levere litt på apoteket, vet ikke hvor mange typer medisiner jeg har forsøkt og lagt bort over 15 år :-).

Anonymous poster hash: e08c7...002