Advarsel, klageinnlegg

[AnonymBruker]

Jeg har vel ikke noe spørsmål akkurat, og beklager hvis jeg bruker dol som klagemur nå. Har bare behov for å få luftet ut litt gruff...

 

Jeg har slitt psykisk over lengre tid(sosial angst/unnvikende pf, depresjon, sf). Blir visst aldri bra, det er noe jeg har innsett-at hver dag er og blir en kamp. F.eks. det å fungere i jobb/dagliglivet generelt.

 

Så har jeg også, parallelt med det psykiske,hele tiden hatt fysiske smerter. Psyken har imidlertid vært hovedproblemet, og overskygget de kroppslige vondtene. Jeg har dessuten relatert smertene til psyken, tenkt at anspenthet/stress var årsaken. Ikke er jeg den som løper ned legekontoret for bagateller, heller.

Men de siste årene er det bare blitt verre og verre, og nå om dagen har jeg fått så store smerter at jeg ikke vet hvordan jeg skal holde ut/ greie å ta meg sammen, lenger. Blir så sliten av dette:-( 

 

Vil  egentlig bare legge meg ned og hylgrine, som en unge! Merker jeg ikke klarer å tenke rasjonelt i det hele tatt. I stedet for å bestille time hos fastlegen, for å begynne å "nøste opp i" hva plagene kan skyldes,slik enhver annen voksen, anvarlig person ville gjøre, kretser tankene mine hele tiden rundt måter jeg kan gjøre slutt på "elendigheten" (dvs. livet) på. Skammer meg over at jeg i det hele tatt vurderer det alternativet, og blir litt skremt og. Men jo mer jeg dagdrømmer om det, jo bedre framstår den løsningen... 

 

Kan de somatiske plagene ha gjort meg (mer) deprimert, tro ? Enda jeg bruker medisiner fast?

 

Jeg innrømmer at jeg er pessimist, og bare ser for meg at et evt. besøk hos fastlegen vil medføre en lendeløs rekke av undersøkelser/tester, og møter med mange ulike mnskr. som skal "vurdere" meg. Det takler jeg dårlig. Så ender det hele sikkert bare med at de enten

a) ikke finner noe å sette fingeren på, og sier det bare er psykisk (noe som sikkert er lett gjort, siden jeg er "psyk" allerede)

eller

b)finner ut at jeg har en kronisk (fysisk) sykdom som det ikke er noe å gjøre med.

 

Hva er vitsen med å leve da, når alt bare er smerter og slit, både på det psykiske og fysiske plan. 

Jess. Det var et nattlig hjertesukk fra en søvnløs nervebunt.

Anonymous poster hash: 27ce7...954

[gardia]

Du skriver ikke hvor du har har smerter ifra men jeg tenkte at det er kanskje fra muskler / skjelett ?siden det ikke er uvanlig ved stress.

Stramme muskler som følgeav stress kan være veldig vondt og musklene kan faktisk dra seg så mye sammen at de drar i skjelettet og kan i verste fall gi skive utglidning i ryggen. Har jeg blitt fortalt av spesialist på rygg.Selv har jeg fått det,og med det kronisk smerte.

Selv gikk jeg med denne smerten i mange år før jeg fikk god hjelp men nå er jeg for det meste smertefri.

Så jeg synes at du bør oppsøke lege, sterke smerter over tid er som regel noe fysisk ,selv om du sliter psykisk. Og selvfølgelig blir en deprimert og oppgitt når en sliter med smerter.Det at det tar tid med utredning er det vanskelig for meg å gi noe svar på da jeg ikke vet hva du har for plager,men så veldig lang tid tar det vel ikke max noen mnd.vis du får henvisning til spesialist. Og det er vel verd å vente på vis du ser det i et livsperspektiv.

Av ting du kan gjøre selv vis det er muskelsmerter,er å kjøpe et sånn lite strømmapparat som brukes til å stimulere musklene,det får du kjøpt på feks.Clas Olson.koster noen hundrelapper. Det hjelper godt på å lindre smerte, og du kan plassere de "lappene"til apparatet på over og under side av hånden mellom tommelen og pekefinger og sette på litt høy støm,dette gjør litt vondt og hjelper til å frigjøre kroppens egne smertestillende stoffer.

Håper du klarer å ta tak i problemene dine så du får det bedre☺

[Trine]

Jeg sliter selv med både fysiske og psykiske plager. Her var det de fysiske som overskygget de psykiske. Det var så enkelt for alle å si "det er jo ikke rart du er deprimert når du har så mye smerter". Det tok lang tid før jeg fikk en lege som hørte på meg.

 

Jeg kan forstå at du ikke orker oppsøke lege. Jeg har hatt forskjellige fysiske problemer. Jeg har nesten følt meg som en hypokonder til tider, men jeg har bare vært uheldig. Her har det vært smerter i knær, håndledd, underliv, føtter, i tillegg til stive muskler. Knærne gikk seg til av seg selv og er nå bare plagsomme en skjelden gang, håndleddet fant de aldri ut av og jeg ble feilbehandlet i 7 år før jeg selv oppsøkte en fysioterapaut i utlandet. Han brukte totalt 10 min på å diagnostisere og reparere. Så hadde jeg 3 relativt smertefrie år. Så skader jeg foten og den ble aldri bra igjen. Så får jeg vondt i den andre foten. Har vært igjennom alt for å finne ut hva det er, men det er ingen som vet. Legen min sier at noen ganger finner man ikke årsaken, det betyr ikke at smerten ikke er der. Det største problemet her er at ingen smertestillende fungerer. Underlivssmerter påvirker andre sider av livet. De fant ut hva det var, men ingen behandling fungerte. Da sa spesialisten til slutt at jeg måtte gå til en psykolog før hun kunne hjelpe noe mer. Som du nå kanskje forstår så har jeg ikke akkurat god erfaring med helsevesenet og deres evne til å hjelpe pasienten. Det har vært en endeløs rekke med skuffelser hele veien. Men det kan jo også hende at dine fysiske problemer er noe som lett kan fikses og da er det vel dumt å ikke ha prøvd?