Plain2 Skrevet 4. mars 2015 Skrevet 4. mars 2015 Jeg har en bror i 30-årene som nok har "slitt" psykisk nå i flere år.Men han benekter konsekvent at noe er galt, og vil ikke ha hjelp. Lurer på hva man kan gjøre og hva som kan være galt. Han endret seg veldig for noen år siden. Dette sammenfalt med avbrutte studier. -Fra aktiv, pratsom og sosial, til stille og tilbaketrukket. -Mest påtagelig av alt: Er blitt ekstremt fjern og registrerer veldig ofte ikke hva som sies rundt ham. Går liksom inn og ut av en denne fjernheten hele tiden.Noen minutter til stede, og så forsvinner han igjen. Han kan se rett på deg når du snakker til ham, og likevel ikke ense hva du sier. -Lager ofte merkelige ansiktsutrykk, et slags stirrende eller forskrekket uttrykk/"drag" over ansiktet når han er i denne "fjerne" tilstanden. -Problemer med å formulere lengre resonnementer. Han har nok merket dette selv, for selv om han er intelektuellt anlagt, har han mer eller mindre sluttet å snakke om annet enn dagligdagse ting. På den positive siden er han i full jobb. Hva kan man gjøre? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2015 Skrevet 4. mars 2015 Jeg har en bror i 30-årene som nok har "slitt" psykisk nå i flere år.Men han benekter konsekvent at noe er galt, og vil ikke ha hjelp. Lurer på hva man kan gjøre og hva som kan være galt. Han endret seg veldig for noen år siden. Dette sammenfalt med avbrutte studier. -Fra aktiv, pratsom og sosial, til stille og tilbaketrukket. -Mest påtagelig av alt: Er blitt ekstremt fjern og registrerer veldig ofte ikke hva som sies rundt ham. Går liksom inn og ut av en denne fjernheten hele tiden.Noen minutter til stede, og så forsvinner han igjen. Han kan se rett på deg når du snakker til ham, og likevel ikke ense hva du sier. -Lager ofte merkelige ansiktsutrykk, et slags stirrende eller forskrekket uttrykk/"drag" over ansiktet når han er i denne "fjerne" tilstanden. -Problemer med å formulere lengre resonnementer. Han har nok merket dette selv, for selv om han er intelektuellt anlagt, har han mer eller mindre sluttet å snakke om annet enn dagligdagse ting. På den positive siden er han i full jobb. Hva kan man gjøre? Hvis vedkommende er i full jobb, klarer seg selv, og ikke er til fare hverken for seg selv eller andre, er det ikke mye man kan gjøre. Anonymous poster hash: 5f207...f52 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.