AnonymBruker Skrevet 6. mars 2015 Skrevet 6. mars 2015 Hei Jeg sliter m generalisert angst og periodevise depresjoner. I det siste har jeg blitt veldig ekstensiell på et vis. Vanskelig å forklare. Men særlig når jeg drar hjem til foreldrene mine, blir jeg så utrolig deprimert over at "tida går" "folk blir eldre" og livets tilsynelatende meningsløshet. Jeg har ingen forklaring på hvorfor jeg føler det på denne måten. Men jeg Blir bare helt utenfor og trist og alt Blir helt meningsløst og er helt klar Til å gi opp alt. Er dette en del av depresjonen? Kan d skyldes at vi i min familie ikke prater om følelser? Er det noe jeg kan gjøre? Bruker 150 mg efexor.Anonymous poster hash: 72905...552 0 Siter
Gjest Skrevet 6. mars 2015 Skrevet 6. mars 2015 Hei Jeg sliter m generalisert angst og periodevise depresjoner. I det siste har jeg blitt veldig ekstensiell på et vis. Vanskelig å forklare. Men særlig når jeg drar hjem til foreldrene mine, blir jeg så utrolig deprimert over at "tida går" "folk blir eldre" og livets tilsynelatende meningsløshet. Jeg har ingen forklaring på hvorfor jeg føler det på denne måten. Men jeg Blir bare helt utenfor og trist og alt Blir helt meningsløst og er helt klar Til å gi opp alt. Er dette en del av depresjonen? Kan d skyldes at vi i min familie ikke prater om følelser? Er det noe jeg kan gjøre? Bruker 150 mg efexor.Anonymous poster hash: 72905...552 Jeg føler og tenker også mye slik. Tror det er ganske vanlig. Men det kan vel også være en del av en depresjon. 0 Siter
Kalevaala Skrevet 6. mars 2015 Skrevet 6. mars 2015 Jeg tenkte slik kun under depresjonen. Har det ikke slik til vanlig. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. mars 2015 Skrevet 6. mars 2015 Mest sannsynlig har det en sammenheng med din depresjon. 0 Siter
slabbedask Skrevet 6. mars 2015 Skrevet 6. mars 2015 Hei Jeg sliter m generalisert angst og periodevise depresjoner. I det siste har jeg blitt veldig ekstensiell på et vis. Vanskelig å forklare. Men særlig når jeg drar hjem til foreldrene mine, blir jeg så utrolig deprimert over at "tida går" "folk blir eldre" og livets tilsynelatende meningsløshet. Jeg har ingen forklaring på hvorfor jeg føler det på denne måten. Men jeg Blir bare helt utenfor og trist og alt Blir helt meningsløst og er helt klar Til å gi opp alt. Er dette en del av depresjonen? Kan d skyldes at vi i min familie ikke prater om følelser? Er det noe jeg kan gjøre? Bruker 150 mg efexor.Anonymous poster hash: 72905...552 Jeg har det også veldig ofte slik. Er vel ingen ting å gjøre med det. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.