jeg kan ikke skape vennskap, for jeg er det motsatte.

[Blomsterfluen]

Jeg kan ikke holde på venner eller skape vennskap. Jeg prøvde på å skape venner på 2 facebook grupper for aspergere. Men jeg fikk fort vite at jeg ikke var i deres boble. Jeg var for dum og havnet veldig ofte i trøbbel med noen gjengangere der. Jeg var aldri destruktiv (ødela ting) da jeg bodde hjemme hos mamma fra 0-12 år. Da keg flyttet til barnebolig så ble jeg ofte rasende og kastet ting og slo og skadet personalet. Noen ganger blødde personalet etter at jeg skadet dem også fordi jeg skadet dem med allt mitt hat og sinne fordi de tvang meg ned i bakken med makt når jeg var urolig. På PU boligen så hente det at jeg kastet stoler og ting veggimellom av raseri og ødela gipsveggen sån at det ble hull. Men denne destruktiviteten har gitt seg etterhvert og nå blir jeg bare kjempesinna. Jeg er så og si 0 %autistisk, fordi jeg passer ikke inn med aspergere, og jeg såg på hjernetrim på tv i dag og der kunne jeg nesten alle løsningene. Men samtidig føler jeg at jeg er en idiot på det med eq.

[Trine]

Du kan vel være autist selv om du ikke passer inn sammen med andre autister/aspergere. Det kan også godt hende du har flere diagnoser. Nå er det ikke så lenge før du får svar og forhåpentligvis en diagnose.

[Blomsterfluen]

Jeg klarer bare å være venner med de jeg allerede er venn med, det vil si jeg har bare 2 venner og de er PU begge to. Jeg gleder meg til neste mandag 16 mars for da kommer svaret.

[Madelenemie]

Jeg kan ikke holde på venner eller skape vennskap. Jeg prøvde på å skape venner på 2 facebook grupper for aspergere. Men jeg fikk fort vite at jeg ikke var i deres boble. Jeg var for dum og havnet veldig ofte i trøbbel med noen gjengangere der. Jeg var aldri destruktiv (ødela ting) da jeg bodde hjemme hos mamma fra 0-12 år. Da keg flyttet til barnebolig så ble jeg ofte rasende og kastet ting og slo og skadet personalet. Noen ganger blødde personalet etter at jeg skadet dem også fordi jeg skadet dem med allt mitt hat og sinne fordi de tvang meg ned i bakken med makt når jeg var urolig. På PU boligen så hente det at jeg kastet stoler og ting veggimellom av raseri og ødela gipsveggen sån at det ble hull. Men denne destruktiviteten har gitt seg etterhvert og nå blir jeg bare kjempesinna. Jeg er så og si 0 %autistisk, fordi jeg passer ikke inn med aspergere, og jeg såg på hjernetrim på tv i dag og der kunne jeg nesten alle løsningene. Men samtidig føler jeg at jeg er en idiot på det med eq.

Hei!

 

Jeg vet du ikke ser på deg selv som autist lenger,

 

men det er vanlig med autisme å ha store vansker med vennskap

 

Da jeg bodde på barnehjem og ungdomshjem beskrev de meg, ikke med diagnosen psykopat, men de beskrev at jeg ikke tok hensyn til de andre rundt meg, og dette er godt forklart og utdypet, det såret meg veldig.

 

Jeg visste ikke om dette, få år senere reiste jeg ut som nødhjelpsarbeider i slumområder og krigsområder,

ene og alene drevet av mitt eget ønske om å gjøre livet bedre for så mange som mulig.

 

Jeg har autisme, jeg går dårlig overens med de fleste, sånn dypest sett, dvs på et tidspunkt når jeg oppdager svik, løgn, feighet, blir jeg avvisende. Også mot mennesker med autisme.

 

Jeg vet ikke hva du har, men mye av det du beskriver er forenlig med autisme, men autisme med tilleggsvansker.

 

Man kan få en rekke tilleggsvansker særlig sinne som følge av feks at man blir misforstått, osv

Eller uro fordi man stresses i hjem/bolig/skole med mer. Det vi med autisme oppfatter som stress er ikke stress for andre ofte

[Blomsterfluen]

Ok. Jeg blir ofte sint av filleting, som når jeg mister en krone i bakken.

[Madelenemie]

Ok. Jeg blir ofte sint av filleting, som når jeg mister en krone i bakken.

Ok.

 

Jeg blir sint når andre bare har bestemt seg for å misforstå og terroriserer meg, det skjer ikke så ofte da:-)

[AnonymBruker]

"Jeg har autisme, jeg går dårlig overens med de fleste, sånn dypest sett, dvs på et tidspunkt når jeg oppdager svik, løgn, feighet, blir jeg avvisende. Også mot mennesker med autisme."

 

Hvorfor er det så viktig for autister at alle er helt lik dem selv, dvs ærlige, rett fram etc? Jeg har mange venner, og de er alle veldig  forskjellige. Det synes jeg er en rikdom, da lærer jeg mer, både om meg selv og om andre. Kan man ikke lære seg å bli litt romsligere og mer aksepterende? 

 

Anonymous poster hash: 3a901...b3e

[Trine]

 

"Jeg har autisme, jeg går dårlig overens med de fleste, sånn dypest sett, dvs på et tidspunkt når jeg oppdager svik, løgn, feighet, blir jeg avvisende. Også mot mennesker med autisme."

 

Hvorfor er det så viktig for autister at alle er helt lik dem selv, dvs ærlige, rett fram etc? Jeg har mange venner, og de er alle veldig  forskjellige. Det synes jeg er en rikdom, da lærer jeg mer, både om meg selv og om andre. Kan man ikke lære seg å bli litt romsligere og mer aksepterende? 

 

Anonymous poster hash: 3a901...b3e

 

 

Jeg kan ikke svare for alle andre, men jeg ser ikke poenget med å være sammen med mennesker jeg ikke kommer over ens med, det er slitsomt nok som det er å omgås de man liker. Ser rett og slett ikke poenget med å anstrenge meg når jeg har det bedre alene

[Madelenemie]

Jeg kan ikke svare for alle andre, men jeg ser ikke poenget med å være sammen med mennesker jeg ikke kommer over ens med, det er slitsomt nok som det er å omgås de man liker. Ser rett og slett ikke poenget med å anstrenge meg når jeg har det bedre alene

Tja det kan du mene,

 

men jeg prøver ofte, og jeg tror alltid jeg har fått en venn,

 

så viser det seg å være en prinsippløs syvsover!

[AnonymBruker]

 jeg tror alltid jeg har fått en venn,

 

så viser det seg å være en prinsippløs syvsover!

Hva mener du egentlig? Hvis en person liker å sove lenge så vil du ikke være venn med ham eller henne? Mulig jeg misforstår deg nå...

Anonymous poster hash: e1ef6...7dc

[AnonymBruker]

Tja det kan du mene,

 

men jeg prøver ofte, og jeg tror alltid jeg har fått en venn,

 

så viser det seg å være en prinsippløs syvsover!

 

Herlighet! Gjør det noe da, om personen liker å sove lenge? Tror neppe du vil få deg mange venner om du er så pirkete.

Du klager ofte over at du er ensom, men du er altfor kravstor til hvordan folk skal være, synes jeg - firer du ikke på kravene dine vil du heller ikke kunne inngå i noen vennskap. 

Anonymous poster hash: 3a901...b3e

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare for alle andre, men jeg ser ikke poenget med å være sammen med mennesker jeg ikke kommer over ens med, det er slitsomt nok som det er å omgås de man liker. Ser rett og slett ikke poenget med å anstrenge meg når jeg har det bedre alene

 

Det er et ærlig svar. Mange autister liker seg vel best i eget selskap, uansett, virker det som. Men noen autister vil jeg tro egentlig kunne ønske å ha venner, og da tror jeg i alle fall det er lurt å innse at folk kan være kjekke selv om de ikke har akkurat de samme egenskapene og interessene som en selv. 

Anonymous poster hash: 3a901...b3e

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke holde på venner eller skape vennskap. Jeg prøvde på å skape venner på 2 facebook grupper for aspergere. Men jeg fikk fort vite at jeg ikke var i deres boble. Jeg var for dum og havnet veldig ofte i trøbbel med noen gjengangere der. Jeg var aldri destruktiv (ødela ting) da jeg bodde hjemme hos mamma fra 0-12 år. Da keg flyttet til barnebolig så ble jeg ofte rasende og kastet ting og slo og skadet personalet. Noen ganger blødde personalet etter at jeg skadet dem også fordi jeg skadet dem med allt mitt hat og sinne fordi de tvang meg ned i bakken med makt når jeg var urolig. På PU boligen så hente det at jeg kastet stoler og ting veggimellom av raseri og ødela gipsveggen sån at det ble hull. Men denne destruktiviteten har gitt seg etterhvert og nå blir jeg bare kjempesinna. Jeg er så og si 0 %autistisk, fordi jeg passer ikke inn med aspergere, og jeg såg på hjernetrim på tv i dag og der kunne jeg nesten alle løsningene. Men samtidig føler jeg at jeg er en idiot på det med eq.

Mannen min mister gjerne besinnelsen og hiver ting. Han misforstår meg ofte.  Han klager over at han har ingen venner... så tror han har vansker med å få venner. Ofte virker han fjern og vanskelig å få kontakt med, han konsentrer seg ikke.... om jeg prøver å si han noe, får jeg ikke øyekontakt. Men snakker jeg om noe han interesserer seg for, ja da er han med. Og han kan komme med lange avhandlinger om ting jeg ikke bryr meg om. Jeg kan f.eks. spør om noe om bil, ja da får jeg en laaaaaang avhanling. eh, jeg ville bare ha svar på en liten ting jeg? 

Men om jeg forteller om noe jeg har peiling på og interesserer meg for - nei da gidder han ikke følge med. Hrmf!

 

Vel - jeg mistenker at han kanskje kan være noe autistisk? og litt add? ikke så mye adhd, for han er ganske sløv og elsker å sove. Sliter med angst og depresjon. Dårlig impulskontroll og kan plutselig klikke for småting, da kan han si stygge ting og kaste ting. 

 

Anonymous poster hash: 8fdfd...6e9

[Trine]

 

Det er et ærlig svar. Mange autister liker seg vel best i eget selskap, uansett, virker det som. Men noen autister vil jeg tro egentlig kunne ønske å ha venner, og da tror jeg i alle fall det er lurt å innse at folk kan være kjekke selv om de ikke har akkurat de samme egenskapene og interessene som en selv. 

Anonymous poster hash: 3a901...b3e

 

 

Jeg har 2 veldig gode venner, de kan irritere meg grenseløst noen ganger, men de bryr seg om meg og jeg bryr meg om dem så da må jeg bare akseptere det. Jeg tenker at de finner seg i mye rart fra meg også. Jeg trenger veldig mye tid alene og blir fort sliten sammen med andre mennesker, samme hvor mye de betyr for meg, så jeg har ikke kapasitet til flere venner. Jeg vil heller gi det lille jeg har til de få vennene jeg har og familien min.

Har lest at noen aspergere gjerne vil ha venner, men ikke klarer få det. Jeg er enig med deg, man finner ingen som er helt lik seg selv, så noen ganger er det bedre å bare holde munn og ikke henge seg opp i uenigheter. Man må jo ta hensyn til hverandre om man skal kunne være venner. Om noen hadde krevd mye av meg og jeg ikke kunne gjort noe feil uten at den andre ikke ville være venn med meg lenger så hadde jeg ikke orket være venn med den personen. Man kan ikke være veldig kravstor og samtidig klage over ensomhet.