Gå til innhold

Menneske hjernen konstruert for å tilbe.


Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Siden hjernen må ha noe å tilbe,eller se opp til, så søker den stadig etter svar og stiller spørsmål.

Endret av FGT
Skrevet

Hva mener du? Jeg hverken tilber eller ser opp til noe, tror jeg.

Skrevet (endret)
Hva mener du? Jeg hverken tilber eller ser opp til noe, tror jeg.[/quote)

Du søker kanskje etter noe større mening i livet, eller stiller deg noen tilbakevendende spørsmål fra tid til annet ?

Endret av FGT
Skrevet

Nei, søker ikke noen større mening, men det hender jeg spør hva meningen med livet er. Men jeg tenker aldri at det må være noe mer enn akkurat det det er.

Skrevet

Tilber eller ser du opp til noe?

Nei, søker ikke noen større mening, men det hender jeg spør hva meningen med livet er. Men jeg tenker aldri at det må være noe mer enn akkurat det det er.

Hva tenker du da på , når du skriver : en akkurat det det er ?

Skrevet (endret)

Jeg stilte meg selv vanskelig sørsmål da jeg var ganske liten i hvertfall.

Endret av FGT
AnonymBruker
Skrevet

Mange har idoler som de ser opp til. Iflg. ordboka betyr idol -avgudsbilde, gudebilde;

Anonymous poster hash: 72a8b...9ac

Skrevet

Mange har idoler som de ser opp til. Iflg. ordboka betyr idol -avgudsbilde, gudebilde;Anonymous poster hash: 72a8b...9ac

Ja nettopp, det var intressant at du tok frem ordet "idol" Ja alt kan bli gjenstand på tilbedelse egenlig, og som igjen blir en form for avgud

Skrevet

Ja nettopp, det var intressant at du tok frem ordet "idol" Ja alt kan bli gjenstand på tilbedelse egenlig, og som igjen blir en form for avgud

 

Hvordan vet man hva som er den rette "gud" og hva som er "avgud"?

Skrevet

Siden hjernen må ha noe å tilbe,eller se opp til, 

 

Ikke min hjerne.

Skrevet

Hvordan vet man hva som er den rette "gud" og hva som er "avgud"?

Godt spørsmål, du har det i deg du også tydligvis

Skrevet

Ikke min hjerne.

Har du ikke en menneske hjerne da ?

Skrevet

Har du ikke en menneske hjerne da ?

 

Åpenbart ikke.

Skrevet

Godt spørsmål, du har det i deg du også tydligvis

 

Det var et retorisk spørsmål.

Skrevet

Hva tenker du da på , når du skriver : en akkurat det det er ?

 

At verden og livet ikke er mer enn det det er. Man lever også dør man.

 

Jeg stilte meg selv vanskelig sørsmål da jeg var ganske liten i hvertfall.

 

Det gjorde jeg også. Selv om det jeg grublet mest på var hva som befinner seg utenfor universet. Hva er uendelig, hvor stopper det? Men etterhvert så forsto jeg at jeg var gal nok som jeg var om jeg ikke skulle gjøre meg enda mer gal av å lure på ting som ingen kan forklare. Så da sluttet jeg å tenke på det.

Skrevet

At verden og livet ikke er mer enn det det er. Man lever også dør man.

 

 

Det gjorde jeg også. Selv om det jeg grublet mest på var hva som befinner seg utenfor universet. Hva er uendelig, hvor stopper det? Men etterhvert så forsto jeg at jeg var gal nok som jeg var om jeg ikke skulle gjøre meg enda mer gal av å lure på ting som ingen kan forklare. Så da sluttet jeg å tenke på det.

Sant så sant, man lever også dør man. Så hvorfor er ikke det nok da ? Eller hvorfor finner ikke alle en mening i det ?

Nå grublet du også på ting der som en egentlig heller ikke trenger å forså, barec at det noe enormt stort som ikke vi klarer å fatte.Nesten på samme måte det minste i det minste her kloden.

Skrevet

Det var et retorisk spørsmål.

Javel, men du hadde sikkert ikke noe i mot å vite det ?

Skrevet

Javel, men du hadde sikkert ikke noe i mot å vite det ?

 

Det finnes ikke noe "riktig" svar.

Skrevet

Sant så sant, man lever også dør man. Så hvorfor er ikke det nok da ? Eller hvorfor finner ikke alle en mening i det ?

Nå grublet du også på ting der som en egentlig heller ikke trenger å forså, barec at det noe enormt stort som ikke vi klarer å fatte.Nesten på samme måte det minste i det minste her kloden.

 

Det er nok. Hvorfor alle ikke finner en mening i det vet jeg ikke, kanskje folk er for kravstore.

 

Vel, jeg trenger egentlig å forstå, men når ingen kan svare så har jeg jo ikke annet valg enn å slutte å tenke på det. Omtrent slik foregikk det: "Hva er etter verdensrommet?" "Verdensrommet er uendelig" "Jamen bak det uendelige da" "Det er ikke noe bak det uendelige" "Så er det bare tomt bak det uendelige da" "Det uendelige er uendelig" "Jamen, et sted må det jo stoppe" Og sånn fortsatte det til resten av familien ble lei. Så jeg forholder meg til det jeg ser og det som kan forklares ;)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...