Asperger dokumentar

[slabbedask]

Hahaha....det tenkte jeg på også, hvorfor klemmer de så mye. Hater at folk skal klemme, noen er greit, men de fleste kan gjerne droppe det.

 

Nei, det er *aldri* greit.

[Trine]

Nei, det er *aldri* greit.

 

Aldri? Er du helt sikker? Jeg klarer å mentelt forberede meg på noen, men uansett ser jeg absolutt ikke poenget med denne klemminga.

[slabbedask]

Aldri? Er du helt sikker? Jeg klarer å mentelt forberede meg på noen, men uansett ser jeg absolutt ikke poenget med denne klemminga.

 

Ja. Ett håndtrykk for holde.

[Gjest Gargamel]

Jeg er heller ikke glad i klemmer fra Gud og hvermann. Særlig ikke hverMANN. Ikke at det gjør meg så mye. Det er bare småkleint.

[Trine]

Ja. Ett håndtrykk for holde.

 

Noen ganger syns jeg håndtrykk er værre. Familien min får en klem når jeg ser dem, dersom jeg husker det, eller de "krever" det Jeg tror det er svogeren min som har lært dem det for de klemte ikke så mye før. At mennesker man bare kjenner litt skal klemme, det forstår jeg ikke. Håndhilsing syns jeg er tverrs gjennom ekkelt. Kan man ikke bare si hei og hade. Hvorfor må man ta på hverandre? 

[Madelenemie]

Nei, det er *aldri* greit.

Hei!

 

Jeg hatet klemmer og slag før,

 

så forstod jeg bedre hva de var uttrykk for,

 

nå er det helt ok, alle kan klemme meg så mye de vil, (det var forklaringen jeg manglet før)

 

av og til tror mennesker de ikke kan klemme meg, da sier jeg i fra at de bare kan klemme om de har behov, jeg forstår systemet og det er ok.

 

Det hender inni mellom at jeg nå faktisk tar hånden min og legger den på noens skulder, jeg gjorde dette til en nabo som gråt, hun hadde nok ikke regnet med det, men det var enkelt, jeg strøk på henne og sa "så så jeg føler med deg" og "jeg skal alltid hjelpe deg så langt jeg kan".

 

Naboen ble veldig glad for dette,

 

Og bare jeg vet nøyaktig hva som er forventet av meg, kan systemet, så kan jeg gjøre slik jeg vet gjør andre glade.

 

Da min nabo ville dele en glede med meg en dag, på sms, skrev jeg " åå så bra, nå ble jeg glad på dine vegne".

 

Jeg ble glad, men før visste jeg ikke hvor mye det betydde for andre mennesker å få respons. Nå som jeg vet det gir jeg mange god respons. Jeg gir denne av nestekjærlighet.

 

Muligens litt plikt også, og ansvar for andre ve og vel, men mest fordi jeg ikke orker at andre skal være lei seg.

Endret 13. mars 2015 av Madelenemie