Råd rundt negative tanker?

[Gjest]

Jeg plages med så mange negative tanker rundt min selvfølelse og selvtillit fordi jeg har tapt noe jeg har kjempet for lenge. Jeg føler meg mindre verdt enn andre.

Situasjonen er så ille at det kommer til å gå galt på et av de største områdene i livet, og jeg har ikke mulighet til å fikse det. Må bare stå og se på at det går galt. Har hatt en del selvmordstanker i det siste fordi jeg ikke ser noen annen løsning utav det.

Føler meg mindre verdt og mislykket, og at noe av det er min skyld. At jeg kunne gjort ting annerledes.

Får ikke bort de negative tankene. De blir heller ikke færre og lettere, men de øker.

Vet ikke hva jeg skal gjøre for at det ikke skal bli så jeg kjører meg fast og havner i en ny depresjon, det har skjedd før pga slikt.

Er det noen som vet hvordan jeg kan takle dette bedre uten at det går så utover meg selv og selvbildet mitt? Det er vondt å ha det slik, og jeg er mye mer var på andre pga det. Jeg føler jeg fanger opp den minste negative tanker og kritikk rettet meg og at jeg blir sett ned på. Jeg blir fort lei meg og tåler mye mindre enn før.

Negative tanker får mer eller mindre overtaket på meg, og nå håper jeg at kanskje noen her inne kan hjelpe meg. I så fall tusen takk.

[Madelenemie]

Jeg plages med så mange negative tanker rundt min selvfølelse og selvtillit fordi jeg har tapt noe jeg har kjempet for lenge. Jeg føler meg mindre verdt enn andre.

Situasjonen er så ille at det kommer til å gå galt på et av de største områdene i livet, og jeg har ikke mulighet til å fikse det. Må bare stå og se på at det går galt. Har hatt en del selvmordstanker i det siste fordi jeg ikke ser noen annen løsning utav det.

Føler meg mindre verdt og mislykket, og at noe av det er min skyld. At jeg kunne gjort ting annerledes.

Får ikke bort de negative tankene. De blir heller ikke færre og lettere, men de øker.

Vet ikke hva jeg skal gjøre for at det ikke skal bli så jeg kjører meg fast og havner i en ny depresjon, det har skjedd før pga slikt.

Er det noen som vet hvordan jeg kan takle dette bedre uten at det går så utover meg selv og selvbildet mitt? Det er vondt å ha det slik, og jeg er mye mer var på andre pga det. Jeg føler jeg fanger opp den minste negative tanker og kritikk rettet meg og at jeg blir sett ned på. Jeg blir fort lei meg og tåler mye mindre enn før.

Negative tanker får mer eller mindre overtaket på meg, og nå håper jeg at kanskje noen her inne kan hjelpe meg. I så fall tusen takk.

Hei!

 

Når det gjelder selvmordstanker så må du forsøke sette de i perspektiv, dvs så vondt som du har det, ønsker du jo feks ikke at dine barn og mann skal ha det, hvis du ble borte, ville de få en livslang sorg og smerter inni seg.

 

Når det gjelder negative tanker så har jeg lite erfaring med det, men selv driver jeg på med to ting for tiden, og jeg tror det i lengden kan hjelpe på negative tanker:

 

1) Jeg skriver hver dag ned tre fine ting jeg har opplevd, har en liten bok på nattbordet.

(det er lett og overkommelig)(selv på en dårlig dag finner man ofte 3 ting, hvis man ikke husker noe, kan man bla seg tilbake i boken og kanskje kommer man på at noe man en dag så og tenkte positivt om, er der den dagen også)

 

2) Jeg klemmer meg selv kameratslig på skulderen hver gang jeg får til noe, da tar jeg med alt:-)

gjøre noen glad, lage en god middag, få unna gjøremål, osv....Det blir mange kameratslige faste og solide skulderklaps/klemmer på meg, og hele poenget med dette er at når man trenger styrke kan man rett og slett ta det ut igjen.

 

Det høres nok rart ut, men kroppen husker bedre enn vår hjerne:-)

Så dette er godt dokumentert at fungerer. Jeg er sikker på at i løpet av en dag gjør du noe bra, da gi deg selv en kameratslig støtteerklæring i form av en fast tak på skulderen.

 

Håper det kan hjelpe litt i lengden.

Endret 9. mars 2015 av Madelenemie

[FGT]

Jeg plages med så mange negative tanker rundt min selvfølelse og selvtillit fordi jeg har tapt noe jeg har kjempet for lenge. Jeg føler meg mindre verdt enn andre.

Situasjonen er så ille at det kommer til å gå galt på et av de største områdene i livet, og jeg har ikke mulighet til å fikse det. Må bare stå og se på at det går galt. Har hatt en del selvmordstanker i det siste fordi jeg ikke ser noen annen løsning utav det.

Føler meg mindre verdt og mislykket, og at noe av det er min skyld. At jeg kunne gjort ting annerledes.

Får ikke bort de negative tankene. De blir heller ikke færre og lettere, men de øker.

Vet ikke hva jeg skal gjøre for at det ikke skal bli så jeg kjører meg fast og havner i en ny depresjon, det har skjedd før pga slikt.

Er det noen som vet hvordan jeg kan takle dette bedre uten at det går så utover meg selv og selvbildet mitt? Det er vondt å ha det slik, og jeg er mye mer var på andre pga det. Jeg føler jeg fanger opp den minste negative tanker og kritikk rettet meg og at jeg blir sett ned på. Jeg blir fort lei meg og tåler mye mindre enn før.

Negative tanker får mer eller mindre overtaket på meg, og nå håper jeg at kanskje noen her inne kan hjelpe meg. I så fall tusen takk.

Negative tanker om seg selv er ofte knyttet til lav selvfølelse. Altså urimlig tenking om seg selv.men når det er sagt, så finnes det grunner for at du lett kan tenke , eller plages av så mye negative tanker. Som kan være din Bakgrunn, din helse, og i tillegg miljøet rundt deg.I utgangspunktet så er det vel dine føleser som gjør at du tenker slik, kan det stemme ? Endret 9. mars 2015 av FGT

[DoleMari]

Kjenner meg så godt igjen. Jeg er dårlig på egenomsorg, men en mester i å gi andre omsorg. Kanskje man skulle gi seg selv litt mer omsorg. Likte Madeleinemie sitt forslag om å gi seg selv en klapp på skulderen. Kanskje det er en måte å bygge seg selv opp?

 

Psykologen snakker igjen og igjen til meg om egestøtte til meg selv. Hva kan jeg gjøre for meg selv/hva trenger. Jeg trenger ingen som bryter meg mer ned. Men kanskje være mot meg selv som jeg er mot andre!

Prøv å gi deg selv en klapp på skulderen. Det skal jeg prøve på!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mye handler også om selektiv oppmerksomhet: En legger godt merke til det som en har vansker med, men en overser/devaluerer alt det en faktisk mestrer.

[DoleMari]

Noen ganger tenker jeg at jeg burde være stolt av meg selv i forhold til det jeg har klart, i forhold til alle utfordringer som har har hatt og stått hele alene i siden jeg var ung... jeg har klart meg hele alene, hele tiden!

 

Men jeg vil også være som de " vellykkede", og det er jeg sammenligner meg med. Noen hadde bukket under for lengst, etter alt jeg har opplevd. Så noe styrke er det vel der.

[Gjest]

Det er bare å gi opp alt. Uansett hva jeg gjør, blir det galt. Det finnes ingen god løsning på mine problemer. Jeg har kjempet hardt og lenge med dette, og resultatet er ikke godt uansett hva jeg nå gjør.

Jeg har ikke mer å gå på og gi.

Takk for svarene.

[stjernestøv]

Det er bare å gi opp alt. Uansett hva jeg gjør, blir det galt. Det finnes ingen god løsning på mine problemer. Jeg har kjempet hardt og lenge med dette, og resultatet er ikke godt uansett hva jeg nå gjør.

Jeg har ikke mer å gå på og gi.

Takk for svarene.

For hvem er det ikke godt nok, deg selv eller andre?

[Gjest]

For hvem er det ikke godt nok, deg selv eller andre?

Meg og familien min

Dette beviser bare nok en gang at jeg er en taper - slik jeg alltid har vært.

Endret 12. mars 2015 av hww

[stjernestøv]

Meg og familien min

Det virker nå som du står på for familien din, prøv å se det positive du gjør.

[AnonymBruker]

Det er bare å gi opp alt. Uansett hva jeg gjør, blir det galt. Det finnes ingen god løsning på mine problemer. Jeg har kjempet hardt og lenge med dette, og resultatet er ikke godt uansett hva jeg nå gjør.

Jeg har ikke mer å gå på og gi.

Takk for svarene.

Det er en "fair" greie å si at man ikke har mer å gi og med det gi opp dette "prosjektet". Det er mye i livet vi kan kjempe for, men ikke lykkes med. Men jeg har vanskelig for å se hva i livet som mislykkes med, som gjør at det ikke er verdt å gå videre fra. 

 

Jeg tror på å slikke sine sår, sørge det tapte og gå videre. At du i denne "sorgprosessen" ikke har så høye tanker om deg selv er normalt. La det bare flyte på. Ufarliggjør det. Tanker er kun tanker og veien går videre på tross av dem og med dem. Vi er ikke utrustet med brytere som gjør at vi kan skru oss av. Du, som oss andre, klarer dette helt fint. Det er tøft og det er tungt, men det er du bygd for å tåle!

Anonymous poster hash: 2bba4...a09

[frosken]

Det er bare å gi opp alt. Uansett hva jeg gjør, blir det galt. Det finnes ingen god løsning på mine problemer. Jeg har kjempet hardt og lenge med dette, og resultatet er ikke godt uansett hva jeg nå gjør.

Jeg har ikke mer å gå på og gi.

Takk for svarene.

 

Når vanskelige ting oppstår i livet, så tror jeg det er viktig å ikke generalisere problemene til å omfatte alle livsområder. Selv om _noe_ går dårligere enn man skulle ønske, betyr det ikke at alt går galt.

 

For øvrig så tar jeg det ikke helt alvorlig når du sier at det bare er å gi opp alt. Du har ikke noe talent for å gi opp alt, og du gjør det nok ikke denne gangen heller. Men når motgangen er stor, så kan det midlertidig kjennes ut som om alt er umulig. Midlertidig :-)

[Gjest]

Når vanskelige ting oppstår i livet, så tror jeg det er viktig å ikke generalisere problemene til å omfatte alle livsområder. Selv om _noe_ går dårligere enn man skulle ønske, betyr det ikke at alt går galt.

 

For øvrig så tar jeg det ikke helt alvorlig når du sier at det bare er å gi opp alt. Du har ikke noe talent for å gi opp alt, og du gjør det nok ikke denne gangen heller. Men når motgangen er stor, så kan det midlertidig kjennes ut som om alt er umulig. Midlertidig :-)

Det jeg mener er at nå når dette rakner, så er det mye annet som rakner samtidig - pga dette.

Det er vondt å føle seg så utrolig mislykket og "liten"

[Gjest]

Det jeg mener er at nå når dette rakner, så er det mye annet som rakner samtidig - pga dette.

Det er vondt å føle seg så utrolig mislykket og "liten"

Du har ingen grunn for å føle deg mislykket. Les svaret til nhd en gang til. Det er ganger i livet at noe går galt uansett hva en prøver på eller hva en kjemper. Men det har ingenting å gjøre med at en er mislykket. Men jeg synes du har hatt nok nå, og skulle ønske du fikk ro.

[Gjest]

Du har ingen grunn for å føle deg mislykket. Les svaret til nhd en gang til. Det er ganger i livet at noe går galt uansett hva en prøver på eller hva en kjemper. Men det har ingenting å gjøre med at en er mislykket. Men jeg synes du har hatt nok nå, og skulle ønske du fikk ro.

Det er disse tankene jeg stadig plages med. Så det hjelper meg ingenting at noen sier jeg ikke har grunn til å føle det slik.

[Gjest]

Det er disse tankene jeg stadig plages med. Så det hjelper meg ingenting at noen sier jeg ikke har grunn til å føle det slik.

Jeg forstår at du føler det slik, selv om du ikke har grunn til det. Vi er veldig flinke til å lete etter feil med oss selv når vi kommer i vanskelige situasjoner. Men det er ikke på den måten vi finner løsningen. Jeg tenker mye på deg for jeg synes du har fått mer enn nok nå. Håper ting ordner seg til slutt.

[Gjest]

Mye handler også om selektiv oppmerksomhet: En legger godt merke til det som en har vansker med, men en overser/devaluerer alt det en faktisk mestrer.

Hvis du var i mine sko, hadde du kanskje følt det samme av ulike grunner.

Det er stadig ting jeg ikke mestrer, det ser man her på dol. Jeg synes jeg mestrer mindre enn jeg burde og har derfor vanskelig for å tro på det du skriver.

[frosken]

Det jeg mener er at nå når dette rakner, så er det mye annet som rakner samtidig - pga dette.

Det er vondt å føle seg så utrolig mislykket og "liten"

 

Ja, livet kan være vondt. Men det at du føler deg mislykket, innebærer ikke at du er mislykket. Når du opplever store utfordringer, så har du fortsatt en tendens til å tenke enten-eller. Fordi noe i livet ditt er svært utfordrende nå, så generaliserer du og ser ut til å mene at ingenting fungerer. Det tror jeg ikke noe på :-)