JEG ER LEI psykose

[ISW]

For min del er det snakk om ulike dimensjoner i ulike sfærer, og jeg vet det er virkelig for jeg har opplevd det. Hatt kontakt med ulike dimensjoner og det savner jeg nå, medisinene stenger igjen kanalene og jeg oppnår ikke kontakt. Det er veldig frustrerende, og det jeg tror på er ikke ekstremt. Det er ikke riktig å stenge igjen de kanalene, for min del er medisiner feil. Tror du jeg kunne klart meg uten hvis jeg virkelig ville det?

 

Det jeg føler at betyr mest, er hvordan man fungerer i hverdagen og livet. Hva enhver velger å tro på, mener jeg må være deres private sak.

 

For å sette det litt på spissen, jeg dømmer ingen for å drikke fire halvlitere hver dag. Hvis drikkingen derimot fører til at vedkommende ikke kan jobbe, slår kona eller barna sine, ikke evner å ta vare på seg selv eller familien sin, så er det et problem av en helt annen karakter.

 

Disse sfærene og kanalene du snakker om eksisterer sannsynligvis ikke. Men hvorvidt du velger å tro på det, lar være å ta medisiner for å komme i kontakt med det, osv. er jo, såfremt du fungerer ellers i hverdagen, din private sak. Hvis det går ut over mannen din, barna dine og funksjonsevnen din, så er det ikke lengre din private sak etter min mening. Men hvis det ikke gjør det, så blir det jo et filosofisk spørsmål. Det blir jo litt som om noen spør meg om det er greit å røyke 2 gram hasj om dagen fordi det er "digg" - og at det ikke går ut over noen. Er det greit? Det er ikke et lett spørsmål å svare på.

[stjernestøv]

Det jeg føler at betyr mest, er hvordan man fungerer i hverdagen og livet. Hva enhver velger å tro på, mener jeg må være deres private sak.

 

For å sette det litt på spissen, jeg dømmer ingen for å drikke fire halvlitere hver dag. Hvis drikkingen derimot fører til at vedkommende ikke kan jobbe, slår kona eller barna sine, ikke evner å ta vare på seg selv eller familien sin, så er det et problem av en helt annen karakter.

 

Disse sfærene og kanalene du snakker om eksisterer sannsynligvis ikke. Men hvorvidt du velger å tro på det, lar være å ta medisiner for å komme i kontakt med det, osv. er jo, såfremt du fungerer ellers i hverdagen, din private sak. Hvis det går ut over mannen din, barna dine og funksjonsevnen din, så er det ikke lengre din private sak etter min mening. Men hvis det ikke gjør det, så blir det jo et filosofisk spørsmål. Det blir jo litt som om noen spør meg om det er greit å røyke 2 gram hasj om dagen fordi det er "digg" - og at det ikke går ut over noen. Er det greit? Det er ikke et lett spørsmål å svare på.

De eksisterer jo og har stor betydning for mitt liv, det er jo nå på medisiner jeg ikke fungerer. Barna mine er så store nå og trenger meg ikke på samme måte som da de var små, og samboeren min reiser på meditasjon og driver med healing der. Så ja vi kan ha et fellesskap om det, men jeg har jo mistet mine evner. Tror det kan gå greit uten medisiner, men så har vi jo seponeringsproblemer. Men det er vel noe som går over? Ja det er en privat sak

[AnonymBruker]

Jeg har hatt lignende opplevelser som TS. Altså innen kristendom. Det var og slikt mellom tvang og psykose. Jeg tror egentlig det er ett av de vanskeligste områdene i psykiatrien. Jeg endte til slutt opp med schizofreni diagnose. Det er vanlig att schizofrene har tvangstanker i forskjellig grad. Og ett annet fenomen er tvangstanker hos schizotype. Jeg vil tro att det er noe mer en "bare" tvang hos TS. Om det er psykose eller paranoid pf, vet jeg ikke.

 

Jeg husker ett innlegg fra TS hvor han nevnte dyssosial pf, det er og noe som kan oppstå i tidlig fase av schizofreni, og så  gå over.

Anonymous poster hash: 4ced0...6e2

[AnonymBruker]

 

Jeg har hatt lignende opplevelser som TS. Altså innen kristendom. Det var og slikt mellom tvang og psykose. Jeg tror egentlig det er ett av de vanskeligste områdene i psykiatrien. Jeg endte til slutt opp med schizofreni diagnose. Det er vanlig att schizofrene har tvangstanker i forskjellig grad. Og ett annet fenomen er tvangstanker hos schizotype. Jeg vil tro att det er noe mer en "bare" tvang hos TS. Om det er psykose eller paranoid pf, vet jeg ikke.

 

Jeg husker ett innlegg fra TS hvor han nevnte dyssosial pf, det er og noe som kan oppstå i tidlig fase av schizofreni, og så  gå over.

Anonymous poster hash: 4ced0...6e2

 

Takk for svar.

Det er riktig det du sier, noen har sakt at min lidelse er veldig vanskelig å behandle i og med at det handler om religion. Jeg kan være enig med deg, jeg kaller ikke dette ocd det med dommedag og frykten for kvinner. OCd er jo noe helt annet.. Jeg har det kjempe vondt, sover om dagen pga medisin, jeg er bare 19 år, folk på min alder er aktive osv..

 

jeg har sansynnlig parnaoid pf, dyssosial pf, og 2 pf til...  er ikke utreda, 

 

Hva er shizofreni? er det værre enn psykose? Jeg skjønner at det er vanskeig for nhd å svare... 

 

men sånn serriøst, jeg kan ikke ha det sånn, jeg er så redd at kvinner skal torturere meg på dommedag. Imamer sier jeg tar feil, og at i Islam sier man at folk vil være nakne på dommedag, og ingen vil ha tid å se på hverandere. Men jeg klarer ikke å tro på dem, selvom de har mer utdannelse enn meg innenfor Islam. I Islam står det at Allah er den mest barmhjertige og mest nåderike. Men jeg klarer ikke å tro på det, ikke fordi jeg ikke vil. Jeg prøver å stole på det, men det går ikke. Jeg er omringet av mine tanker.

 

Er redd nå også. Føler trang til å onanere igjen så kvinnene ikke har noe å le av

Anonymous poster hash: 40253...be1

[AnonymBruker]

Det jeg føler at betyr mest, er hvordan man fungerer i hverdagen og livet. Hva enhver velger å tro på, mener jeg må være deres private sak.

 

For å sette det litt på spissen, jeg dømmer ingen for å drikke fire halvlitere hver dag. Hvis drikkingen derimot fører til at vedkommende ikke kan jobbe, slår kona eller barna sine, ikke evner å ta vare på seg selv eller familien sin, så er det et problem av en helt annen karakter.

 

Disse sfærene og kanalene du snakker om eksisterer sannsynligvis ikke. Men hvorvidt du velger å tro på det, lar være å ta medisiner for å komme i kontakt med det, osv. er jo, såfremt du fungerer ellers i hverdagen, din private sak. Hvis det går ut over mannen din, barna dine og funksjonsevnen din, så er det ikke lengre din private sak etter min mening. Men hvis det ikke gjør det, så blir det jo et filosofisk spørsmål. Det blir jo litt som om noen spør meg om det er greit å røyke 2 gram hasj om dagen fordi det er "digg" - og at det ikke går ut over noen. Er det greit? Det er ikke et lett spørsmål å svare på.

Det eneste jeg vil si at jeg er sikker på at Gud finnes. Alt i verden kan ikke ha blitt av seg selv. Også når det gjelder hvem religion som er riktig, så tenker jeg at kristne tror at Jesus er Gud sønn. Det er ikke logisk å tenke at Gud kan ha en sønn. Derfor tror jeg på Islam, at Gud er den ene og alene, høres mer logisk ut.

 

Så vil jeg si at jeg tolker Islam helt anderledes enn andre muslimer, pga mine tanker er forvirrende. Jeg gjør religion vanskelig, min religion er veldig lett, jeg skjønner ikke hvorfor jeg har onde tanker om min religion. om å bli plaget, mobbet, ledd av, latterliggjort fordi jeg onanerte, og hva jeg tenkte på, og hvordan jeg så ut. Jeg kan ikke ha kone i fremtiden eller barn, for frykt for at de skal plage meg.

 

Jeg har ekstremt mye trang til å onanere , uten at jeg har lyst til det. Jeg tenker kvinner i offentlige instanser er farlige og plagsome, da vil de garantert mobbe meg på dommedag

Anonymous poster hash: 40253...be1