Gondor Skrevet 9. mars 2015 Skrevet 9. mars 2015 Dette er både ment til psykiateren og til dere som har erfaring med dette. La oss si at man har diagnosen bp 2. Man er godt medisinert, men opplever allikevel periodisk angst, paranoia, kortvarige dype depresjoner eller hva det måtte være. Forteller man det til sin psykiater, vil han/hun da definere det som sykt eller som et utslag av medfødte tendenser? På den annen side hvis man plutselig opplever enorm energi, virketrang, rastløshet, irritasjon over at andre er så trege, verken glede eller sorg, blir man sykeliggjort da også eller vil man igjen høre at det er et utslag av medfødte tendenser? Det er utallige tilstander et menneske kan befinne seg i. Hvem kan egentlig bestemme at det er sykt? Når det er sagt, er jeg veldig takknemlig for at jeg ble definert som psyk den gangen for det betydde at fikk jeg behandling. Går det an å være småhypoman eller smådeppa? Altså hypohypoman eller hypodepressiv? Jeg har i grunnen mange spørsmål men jeg kan ikke holde på i en evighet. Jeg håper jeg får innspill på de jeg har stilt 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. mars 2015 Skrevet 9. mars 2015 Du lager et ukorrekt skille mellom sykdom og medfødte tendenser/disposisjoner som om det utelukker hverandre.. Faktisk er det slik at de fleste sykdommer er en følge av medfødte tendenser. Hva er sykt? Sykdom defineres vanligvis med subjektiv smerte/lidelse (symptomer) og nedsatt funksjon i arbeid/skole, familie og/eller sosialt. Det går an å være smådeppa og smågira uten at dette kan kalles sykdom. Igjen er det graden av lidelse og nedsatt funksjon som avgjør. 0 Siter
Gondor Skrevet 9. mars 2015 Forfatter Skrevet 9. mars 2015 Takk for svar. Det virker fornuftig det du skriver. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.