Avlyse timen i dag!

[DoleMari]

Er det dårlig gjort å avlyse psykologen i dag? Er så lei av å reise hit og dit hele tiden. Har bare lyst å slappe av hjemme. Begynner alltid å grine når jeg er der uansett.

Hun har også avlyst noen ganger samme dag. Barnslig av meg?

[DoleMari]

Er redd for å slite henne ut med alle mine følelser.

[stjernestøv]

Er redd for å slite henne ut med alle mine følelser.

Det bør du ihvertfall ikke være redd for, en psykolog skal takle det. Tenk på hvor mye de ser og hører...

[DoleMari]

Det bør du ihvertfall ikke være redd for, en psykolog skal takle det. Tenk på hvor mye de ser og hører...

Ja, men jeg føler ingen framgang. Kan føle meg bedre etter på da. Jeg blir bare så lei av meg selv som sitter og klager og snakker om vonde ting hele tiden.

[Gjest]

Ja, men jeg føler ingen framgang. Kan føle meg bedre etter på da. Jeg blir bare så lei av meg selv som sitter og klager og snakker om vonde ting hele tiden.

Kanskje du skal ta opp nettopp dette idag - bruke timen på det?

Jeg ville ikke avlyst.. Har ikke samvittighet til det. Men det er meg da..

[DoleMari]

Kanskje du skal ta opp nettopp dette idag - bruke timen på det?

Jeg ville ikke avlyst.. Har ikke samvittighet til det. Men det er meg da..

Ja, jeg får dra. Jeg får dårlig samvittighet. Det er dårlig av meg å stikke hodet i sanda.... har lyst å gi f..... det har jeg gjort mye før, så jeg får bare dra.

Jeg fikk en skikkelig reaksjon på mindfullness sist gang og bare gråt, fordi jeg var så utrolig sliten. Føler meg så dum.

[stjernestøv]

Ja, men jeg føler ingen framgang. Kan føle meg bedre etter på da. Jeg blir bare så lei av meg selv som sitter og klager og snakker om vonde ting hele tiden.

En psykolog skal jo også kunne styre dette litt, hva dere prater om. Så det er vel en grunn for at dere prater som dere gjør, og bra du føler deg bedre etterpå. Men kjedelig hvis du står på stedet hvil, da er det kanskje på tide med forandring?

[frosken]

Er det dårlig gjort å avlyse psykologen i dag? Er så lei av å reise hit og dit hele tiden. Har bare lyst å slappe av hjemme. Begynner alltid å grine når jeg er der uansett.

Hun har også avlyst noen ganger samme dag. Barnslig av meg?

 

Akkurat på dette området er jeg fryktelig firkantet. Jeg mener man alltid skal møte til oppsatt time, så sant man ikke har blitt akutt syk slik at det ikke er mulig (type høy feber eller oppkast).

 

Håper du fortsatt kan rekke timen.

[DoleMari]

Akkurat på dette området er jeg fryktelig firkantet. Jeg mener man alltid skal møte til oppsatt time, så sant man ikke har blitt akutt syk slik at det ikke er mulig (type høy feber eller oppkast).

 

Håper du fortsatt kan rekke timen.

Jeg drar. Rekker timen. Jeg er enig med deg. Må la fornuften min styre, ikke "gi f" siden min.

[frosken]

Jeg drar. Rekker timen. Jeg er enig med deg. Må la fornuften min styre, ikke "gi f" siden min.

 

Bruk timen til å snakke om hvordan du opplever det. Det er for øvrig ikke teit å gråte i terapitimer, det er jo helt greit:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Før en begynner i terapi, bør en gå en runde med seg selv. En må spørre seg selv: "Er jeg villig til å prioritere terapien før alt annet unntatt alvorlig sykdom og begravelse?"

 

Hvis svaret på dette er nei, viser all erfaring at en like godt kan la være å gå i terapi.

[Gjest]

Før en begynner i terapi, bør en gå en runde med seg selv. En må spørre seg selv: "Er jeg villig til å prioritere terapien før alt annet unntatt alvorlig sykdom og begravelse?"

 

Hvis svaret på dette er nei, viser all erfaring at en like godt kan la være å gå i terapi.

Men det er vel ikke noe galt i at en opplever dager der en tviler på om en orker å dra en dag slik som i ts's tilfelle?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men det er vel ikke noe galt i at en opplever dager der en tviler på om en orker å dra en dag slik som i ts's tilfelle?

Som ellers: Det er det en gjør som teller.

[ISW]

For min egen del gleder jeg meg alltid til terapi. Legen er veldig hyggelig og flink. I tillegg føles det veldig trygt å snakke med en lege, generelt.

 

Jeg gikk en gang i tiden til ernæringsfysiolog. Det opplevde jeg helt motsatt. For det første satt jeg med en følelse av at "jeg kan alt det du snakker om likevel", for det andre hjalp det ingenting (rådene jeg fikk var ikke effektive - jeg går mye mer ned i vekt når jeg gjør det på min egen måte). For det tredje var det alltid forsinkelser og det hindret meg i jobben å bruke så mye tid der. For det fjerde var det dyrt.

 

Da var jeg så pragmatisk at jeg sa rett ut: "Dette er ingen vits i". Hvis man ikke får noe utbytte (over tid) av behandlingen og bare har ulemper av å gå dit, så har det ingen hensikt. Men dette skal selvfølgelig besluttes på et rasjonelt og ikke emosjonelt grunnlag. 

[Gjest]

Som ellers: Det er det en gjør som teller.

Skjønner..

For min del har terapi alltid hatt høy prioritet.

Jeg har møtt opp med migrene også. Da sa jeg fra om at jeg var redusert. Men om de timene var så nyttig vet jeg ikke. Mulig andre hadde hatt mer nytte av de.

Men når vi avlyser - får dere tak i andre pasienter på kort varsel som får denne timen, eller er den timen og ressursen rett og slett kastet rett ut av vinduet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skjønner..

For min del har terapi alltid hatt høy prioritet.

Jeg har møtt opp med migrene også. Da sa jeg fra om at jeg var redusert. Men om de timene var så nyttig vet jeg ikke. Mulig andre hadde hatt mer nytte av de.

Men når vi avlyser - får dere tak i andre pasienter på kort varsel som får denne timen, eller er den timen og ressursen rett og slett kastet rett ut av vinduet?

Om en sier fra når vi åpner, er mulighetene store for å få tak i andre.

Uansett er det fint å få beskjed. Da kan jeg planlegge å gjøre kontorarbeid i ro og fred. Om pasienten bare uteblir, blir en vandrende frem og tilbake til venterommet de første 20 minutter.

[DoleMari]

Jeg dro, og skal fortsette å gjøre det, også på dager jeg ikke har lyst.

I dag gråt jeg en bøtte igjen, fordi jeg alltid kommer inn på moren min sin sykdom og død. Det skjærer meg i hjertet å tenke på hvor vondt hun må ha hatt det, og mistet livet så ung! Etter så mange år så er sorgen bare sterkere..... jeg har aldri sørget, bare kjørt på. Føler ikke jeg fortjener et godt liv, siden hun ikke fikk det.

Jeg må jobbe meg gjennom det, for det er så hjerteskjærende å tenke på hvordan hun har hatt det inni seg.

[Caylee]

Jeg dro, og skal fortsette å gjøre det, også på dager jeg ikke har lyst.

I dag gråt jeg en bøtte igjen, fordi jeg alltid kommer inn på moren min sin sykdom og død. Det skjærer meg i hjertet å tenke på hvor vondt hun må ha hatt det, og mistet livet så ung! Etter så mange år så er sorgen bare sterkere..... jeg har aldri sørget, bare kjørt på. Føler ikke jeg fortjener et godt liv, siden hun ikke fikk det.

Jeg må jobbe meg gjennom det, for det er så hjerteskjærende å tenke på hvordan hun har hatt det inni seg.

Jeg kjenner deg ikke, men å lese dette var sterkt og trist:/

Håper det blir lettere med tiden, og at du har noen å prate med det om.

Hvorfor skulle ikke du fortjene det? Jeg tror moren din hadde ønsket at du vil få et godt liv

[DoleMari]

Jeg kjenner deg ikke, men å lese dette var sterkt og trist:/

Håper det blir lettere med tiden, og at du har noen å prate med det om.

Hvorfor skulle ikke du fortjene det? Jeg tror moren din hadde ønsket at du vil få et godt liv

Tusen takk, Caylee!

[Caylee]

Tusen takk, Caylee!

Bare hyggelig:)

Jeg håper bare at de rundt deg forstår sorgen og hvor tungt det er. Forståelse fra andre er den beste veien ut av det aller verste.