Misunnelig på søsteren min

[Caylee]

Det er idiotisk av meg. Men det er ikke vits late som det ikke er sant. Jeg burde egentlig ikke være misunnelig i det hele tatt. Jeg hater meg selv for at jeg føler det slik.Jeg fungerer sjenerelt mye bedre enn henne fordi jeg er "normal". Hun er ganske funksjonshemmet. Det vil si så mye at alle merker det. På noen områder er hun mentalt som en 8åring (ikke vondt ment).

 

Hun har aldri hatt karakterer og prøver på skolen. og nesten ingen lekser. Nå har hun vernet og fast jobb som hun skal ha resten av livet. Hun får snart også egen leilighet i et bo felleskap.Hun har livet sitt på plass. Noe som selvfølgelig er kjempebra. Egentlig burde jeg bare føle glede på hennes vegne.

 

Men inni meg føler jeg også misunnelse og at jeg er bare enda mer mislykket. Siden jeg er den "normale" burde jeg klart meg like bra, kanskje enda bedre. Men det har jeg ikke klart. Jeg har ingen utdanning, ingen leilghet, ingen jobb. Jeg har ingenting fast i livet.

 

Det er sikkert vanskelig for dere å forstå dette. Nå kommer jeg sikkert til å få høre hvor ond jeg er som faktisk føler på misunnelse. Men få vet hvordan det er å være oppvokst med en funsksjonhemmet søster. Ingen kan vite hvordan det er før de opplever det selv.

 

Det er fint på mange områder, men vanskeligere på andre.

[XbellaX]

Alle kjenner på misunnelse i blant, det er ikke noe galt ved det. Det som er bra i din situasjon er at du, i motsetning til din søster, har mulighet til å ta grep om livet ditt for å få det bedre, og det er sannelig ikke så verst.

[Caylee]

Alle kjenner på misunnelse i blant, det er ikke noe galt ved det. Det som er bra i din situasjon er at du, i motsetning til din søster, har mulighet til å ta grep om livet ditt for å få det bedre, og det er sannelig ikke så verst.

Jeg vet. Derfor føler jeg meg ond som føler på litt misunnelse når hun har mye mer begrensininger enn meg.. Føler det blir ganske tabu å innrømme slik.

[XbellaX]

Jeg vet. Derfor føler jeg meg ond som føler på litt misunnelse når hun har mye mer begrensininger enn meg.. Føler det blir ganske tabu å innrømme slik.

 

Jeg skjønner godt at du kjenner på misunnelse i blant, du har strevd og strever fortsatt ganske grundig med livet ditt. Jeg tror de fleste i din situasjon ville vært innom den følelsen og jeg tenker at du ville følt misunnelse uansett om hun hadde begrensninger eller ikke.

[Caylee]

Jeg skjønner godt at du kjenner på misunnelse i blant, du har strevd og strever fortsatt ganske grundig med livet ditt. Jeg tror de fleste i din situasjon ville vært innom den følelsen og jeg tenker at du ville følt misunnelse uansett om hun hadde begrensninger eller ikke.

Takk for støtte. Det er nok slik ja. De fleste føler nok misunnelse iblandt. Også blant søsken uten begrensinger, men det er vanskelig å innrømme det for mange vil jeg tro

[DoleMari]

Jeg skjønner deg faktisk godt. Kanskje du er "misunnelig" fordi hun slipper ta ansvar selv, det er noen som hjelper henne fordi hun ikke er i stand til å gjøre det selv. Det er krever ganske mye å gå inn i voksenlivet. Det slipper på en måte søsteren din, fordi det blir tilrettelagt for henne. 

Jeg skjønner faktisk godt at det er mulig å bli misunnelig, selv om du ikke ønsker å være i den situasjonen selv:)

Jeg har mange ganger vært misunnelig på dem som har foreldrene sine som hjelper dem med ganske mye. Skulle ønske jeg hadde det sånn.

[Gjest Xtra]

Jeg kan godt forstå at du føler misunnelse overfor søsteren din som har alt på stell, innenfor sine rammer.

 

Samtidig bør du huske på at du har potensiale til å få det mye bedre enn du har det i dag. Om du dermed blir mer lykkelig enn din søster er vel et åpent spørsmål, men du vil jo kunne få mye større og flere muligheter enn henne, uten at du dermed skal ha dårlig samvittighet for akkurat det.

[Caylee]

Jeg skjønner deg faktisk godt. Kanskje du er "misunnelig" fordi hun slipper ta ansvar selv, det er noen som hjelper henne fordi hun ikke er i stand til å gjøre det selv. Det er krever ganske mye å gå inn i voksenlivet. Det slipper på en måte søsteren din, fordi det blir tilrettelagt for henne. 

Jeg skjønner faktisk godt at det er mulig å bli misunnelig, selv om du ikke ønsker å være i den situasjonen selv:)

Jeg har mange ganger vært misunnelig på dem som har foreldrene sine som hjelper dem med ganske mye. Skulle ønske jeg hadde det sånn.

Ja, går mye på det. Hun får ting på plass uten mye slit. Men samtidig så har hun mye begrensninger, så er dumt av meg tenke slik. Ble litt lettet av at du og flere forstår. Noen ganger hjelper det å høre at andre også kan føle deg slik innimellom og forstår. Skjønner godt du ble misunnelig på det. Å ha foreldre som stiller opp mye er fint å ha og sikkert veldig sårt ikke ha. Så forstår deg godt.

Takk for fint svar:)

[Caylee]

Jeg kan godt forstå at du føler misunnelse overfor søsteren din som har alt på stell, innenfor sine rammer.

 

Samtidig bør du huske på at du har potensiale til å få det mye bedre enn du har det i dag. Om du dermed blir mer lykkelig enn din søster er vel et åpent spørsmål, men du vil jo kunne få mye større og flere muligheter enn henne, uten at du dermed skal ha dårlig samvittighet for akkurat det.

Det er sant. Men burde prøve tenke mer på det. Dessverre har jeg en tendens til å tenke på de dumme sidene.

Takk for svar:)

[DoleMari]

Ps: Du går da på skole:) Ingen forventer at en på 20 år skal ha alt på stell. Ikke være så streng med deg selv ( kjenner meg igjen:) Jeg tenkte selv sånn, og egentlig fortsatt sånn....( he.he).

Men du er enda ung, selv om du kanskje ikke føler deg sånn pga. utfordringene du har hatt. Men du skal også nyte livet.

Jeg har en niese på 14 som sier hun er utslitt allerede, og som hun sier selv: Det er ikke riktig at en 14 åring skal være utbrendt. Det er så mye krav overalt, sier hun. Skole, trening og til og med maten skal være riktig.

Da sier jeg at du har jo så god humor og er så snill. Det er også viktige egenskaper! Ikke bare hva man skal presetere hele tiden:))

[Caylee]

Ps: Du går da på skole:) Ingen forventer at en på 20 år skal ha alt på stell. Ikke være så streng med deg selv ( kjenner meg igjen:) Jeg tenkte selv sånn, og egentlig fortsatt sånn....( he.he).

Men du er enda ung, selv om du kanskje ikke føler deg sånn pga. utfordringene du har hatt. Men du skal også nyte livet.

Jeg har en niese på 14 som sier hun er utslitt allerede, og som hun sier selv: Det er ikke riktig at en 14 åring skal være utbrendt. Det er så mye krav overalt, sier hun. Skole, trening og til og med maten skal være riktig.

Da sier jeg at du har jo så god humor og er så snill. Det er også viktige egenskaper! Ikke bare hva man skal presetere hele tiden:))

Takk for fint råd

Det er sant, jeg er kanskje for streng med meg selv

Dumt du tenker slik å, prøv følg ditt eget råd hehe:) vet det er vanskeligere enn gjort selvfølgelig

 

Skjønner godt din niese. 14åringer har det veldig hardt dessverre:/ Masse sosialt press og mye lekser og strev. Var på hennes alder jeg følte meg utslitt også. Skulle jeg tenkt en ting annerledes hadde det vært at hva andre på skolen mener om en har i det store å hele ingenting å si.

Ungdomsskoleelever burde egentlig droppe et fag og heller ha et eget fag om at det er viktigere ting i livet enn å trene mest, se flott ut, klær, karakterer osv. er alt forlite om selvtillit på skolen syns jeg. Det er bra du sier det til henne:) slike ting er jo mye viktigere

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror jeg vet hvor vanskelig det er å vokse opp med en funksjonshemmet søster eller bror. Dette fordi jeg har hatt så mange pasienter som har opplevd det.

 

Dessverre er dette temaet et av mange tabu i Norge. Her skal en bare snakke om hvor "fantastisk berikende" det er.

[Trine]

har ikke noe fornuftig å si, men jeg forstår godt at du kan bli misunnelig, spesielt fordi du jobber så hard selv. Kan virke urettferdig at fordi man ikke har en funksjonshemming så skal man måtte kjempe hardere enn det man føler man makter.

[frosken]

Det er idiotisk av meg. Men det er ikke vits late som det ikke er sant. Jeg burde egentlig ikke være misunnelig i det hele tatt. Jeg hater meg selv for at jeg føler det slik.Jeg fungerer sjenerelt mye bedre enn henne fordi jeg er "normal". Hun er ganske funksjonshemmet. Det vil si så mye at alle merker det. På noen områder er hun mentalt som en 8åring (ikke vondt ment).

 

Hun har aldri hatt karakterer og prøver på skolen. og nesten ingen lekser. Nå har hun vernet og fast jobb som hun skal ha resten av livet. Hun får snart også egen leilighet i et bo felleskap.Hun har livet sitt på plass. Noe som selvfølgelig er kjempebra. Egentlig burde jeg bare føle glede på hennes vegne.

 

Men inni meg føler jeg også misunnelse og at jeg er bare enda mer mislykket. Siden jeg er den "normale" burde jeg klart meg like bra, kanskje enda bedre. Men det har jeg ikke klart. Jeg har ingen utdanning, ingen leilghet, ingen jobb. Jeg har ingenting fast i livet.

 

Det er sikkert vanskelig for dere å forstå dette. Nå kommer jeg sikkert til å få høre hvor ond jeg er som faktisk føler på misunnelse. Men få vet hvordan det er å være oppvokst med en funsksjonhemmet søster. Ingen kan vite hvordan det er før de opplever det selv.

 

Det er fint på mange områder, men vanskeligere på andre.

 

Det er ikke uten grunn at man enkelte steder etablerer egne tilbud til søsken av funksjonshemmede barn. Det er ganske vanlig å ha slike tanker og følelser du beskriver her.

[Caylee]

Jeg tror jeg vet hvor vanskelig det er å vokse opp med en funksjonshemmet søster eller bror. Dette fordi jeg har hatt så mange pasienter som har opplevd det.

 

Dessverre er dette temaet et av mange tabu i Norge. Her skal en bare snakke om hvor "fantastisk berikende" det er.

Takk for fint svar:)

Jeg syns det er veldig hyggelig at du svarer selvom jeg ikke har spurt:)

Enig med deg. Det blir noenganger litt for ensidig

[Caylee]

har ikke noe fornuftig å si, men jeg forstår godt at du kan bli misunnelig, spesielt fordi du jobber så hard selv. Kan virke urettferdig at fordi man ikke har en funksjonshemming så skal man måtte kjempe hardere enn det man føler man makter.

Syns du hadde mye fornuftig å si jeg

Blir lettet av at du og andre i tråden forstår det

[Caylee]

Det er ikke uten grunn at man enkelte steder etablerer egne tilbud til søsken av funksjonshemmede barn. Det er ganske vanlig å ha slike tanker og følelser du beskriver her.

Det er sant. Slike grupper finnes, og det hjelper nok mye for mange. Tror jeg fikk tilbud om det for flere år siden om jeg ikke husker feil. Men turte ikke dessverre

[Toga]

Jeg kan ikke for alt i verden skjønne meg på din misunnelse. Hva er det for et liv de har? Jeg har ingen venner, ingen jobb, ingen ære. Men jeg klarer en god del mer enn personer med PU får til. Dog; mange av dem er mye snillere enn meg.

 

Ikke forstå det slik at jeg "dømmer" deg for å ha det slik. Det er helt greit. Jeg forstår det bare ikke.

 

Jeg kan heller ikke forstå hvorfor det skal være noe vanskelig å vokse opp med PU-søsken. Jeg sier ikke at det er spesielt berikende. Jeg kan ikke forstå hvorfor det skal være mer berikende enn å vokse opp med søsken med normal IQ, helt generelt sett, såklart.

 

Jeg er alene 99% av tiden min. Jeg syns det er noe ganske flott å få til. Det er jo egentlig en stor bragd. Mens de fleste med PU må ha pleie og omsorg hele døgnet... nei, det der er ikke noe å være misunnelig over.

 

Hva med følelsen av å være bedre enn andre? Når du gruser andre i noe? Det er fantastisk. Personer med PU vil aldri oppleve dette. (Egentlig er det kanskje like greit, for når den dagen kommer hvor du slettes ikke gruser noen, så blir du deprimert og skamfull. Det er jo selvsagt ikke godt, og det er heller ikke noe å trakte etter.)

[Caylee]

Jeg kan ikke for alt i verden skjønne meg på din misunnelse. Hva er det for et liv de har? Jeg har ingen venner, ingen jobb, ingen ære. Men jeg klarer en god del mer enn personer med PU får til. Dog; mange av dem er mye snillere enn meg.

 

Ikke forstå det slik at jeg "dømmer" deg for å ha det slik. Det er helt greit. Jeg forstår det bare ikke.

 

Jeg kan heller ikke forstå hvorfor det skal være noe vanskelig å vokse opp med PU-søsken. Jeg sier ikke at det er spesielt berikende. Jeg kan ikke forstå hvorfor det skal være mer berikende enn å vokse opp med søsken med normal IQ, helt generelt sett, såklart.

 

Jeg er alene 99% av tiden min. Jeg syns det er noe ganske flott å få til. Det er jo egentlig en stor bragd. Mens de fleste med PU må ha pleie og omsorg hele døgnet... nei, det der er ikke noe å være misunnelig over.

 

Hva med følelsen av å være bedre enn andre? Når du gruser andre i noe? Det er fantastisk. Personer med PU vil aldri oppleve dette. (Egentlig er det kanskje like greit, for når den dagen kommer hvor du slettes ikke gruser noen, så blir du deprimert og skamfull. Det er jo selvsagt ikke godt, og det er heller ikke noe å trakte etter.)

Jeg er misunnelig på at hun har slippet å måtte gå igjennom tonevis med lekser, prøver, karakterer. Akuratt den biten der har jeg alltid (helt siden barneskolen) følt hun er heldigere enn meg. Og nå har fast jobb og får snart leilighet. Og jeg sitter forsatt uten noenting.

 

Det er det jeg kjenner misunnelsen på. Ikke noe annet.Jeg har mange fordeler hun ikke har, og jeg ville ikke byttet liv med hun. Jeg er glad for at jeg er som jeg er. Det handler ikke om hennes tilstand, men at hun får ting lettere.

Men samtidig vet jeg at jeg kan ikke sammenligne meg med henne når hun er funksjonshemmet. Det er teit av meg, og jeg vet det godt selv. Det er tabu følelser.

 

Jeg tror det er vanskelig for andre som ikke er i den situasjonen å skjønne hvordan det er å vokse opp med en søster med funksjonshemning. På mange måter er det veldig fint. Vi har et ganske godt forhold. Og ville ikke hatt en annen storesøster enn henne uansett hva. Men det er det ikke bare røde roser heller

[Toga]

Hm, skjønner. Nei jeg har litt vansker med å tenke at jeg ville følt det samme, men nå var jeg veldig glad i prøver og karakterer jeg da. Jobben hennes kan vel ikke være spesielt å trakte etter...

 

Men. Jeg kan jo selvsagt ikke vite at jeg ikke ville vært misunnelig. Men for å si det slik: det er slettes ikke røde roser å vokse opp med "normale" søsken heller... men jeg hadde nok vært mer psykopatisk uten søsken, og jeg er jo glad jeg ikke er mer psykopatisk enn jeg er.