Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er misunnelig på at hun har slippet å måtte gå igjennom tonevis med lekser, prøver, karakterer. Akuratt den biten der har jeg alltid (helt siden barneskolen) følt hun er heldigere enn meg. Og nå har fast jobb og får snart leilighet. Og jeg sitter forsatt uten noenting.

 

Det er det jeg kjenner misunnelsen på. Ikke noe annet.Jeg har mange fordeler hun ikke har, og jeg ville ikke byttet liv med hun. Jeg er glad for at jeg er som jeg er. Det handler ikke om hennes tilstand, men at hun får ting lettere.

Men samtidig vet jeg at jeg kan ikke sammenligne meg med henne når hun er funksjonshemmet. Det er teit av meg, og jeg vet det godt selv. Det er tabu følelser.

 

Jeg tror det er vanskelig for andre som ikke er i den situasjonen å skjønne hvordan det er å vokse opp med en søster med funksjonshemning. På mange måter er det veldig fint. Vi har et ganske godt forhold. Og ville ikke hatt en annen storesøster enn henne uansett hva. Men det er det ikke bare røde roser heller

 

Høres ut som det å ha en PU-søster er omtrent som å ha søsken som tilsynelatende får alt uten å kjempe for det. Jeg vet hvordan det er å vokse opp med slike søsken. Som hele livet har vært sosial og har masse venner, som gjør det bra på skolen uten å gjøre lekser, som ikke trenger lese til en prøve, som har selvdisiplin nok til å få bare toppkarakterer på høyskolen (der måtte hn faktisk lese på egenhånd), har familie, en god jobb hvor hn gjør det veldig bra. Jeg er motpolen (om man kan kalle det det).

 

Jeg vet ikke, men kanskje er du så sliten nå at du ikke orker tanken på å måtte kjempe. Normalt vil man jo helst kunne ta den utdanningen man ønsker, jobbe med det man vil og der man vil og få ordentlig betalt, og man vil ihvertfall velge selv hvor man skal bo. Om man er PU så bryr man seg kanskje ikke om slike ting, og det hadde jo vært deilig det. Jeg tror de lever mer bekymringsfritt enn andre fordi de ikke helt forstår det å bekymre seg (korriger meg om det er feil). Men jeg tenker sånn som Toga, han er smart og den eneste her som ikke forstår din misunnelse. Det er fordi han tenker på hva han ikke hadde hatt om han var PU, jeg der imot tenker at da hadde jeg vært så dum at jeg ikke hadde brydd meg fra eller til og det hadde vært deilig. Men da hadde jeg heller ikke hatt de tingene som nå beriker livet mitt. Selv om det ikke er noe samfunnet ser på som en bragd så er jeg faktisk litt stolt over at jeg klarer holde orden på et hus og en hund og klarer meg alene.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...