AnonymBruker Skrevet 11. mars 2015 Skrevet 11. mars 2015 Det skrives endel her om at det er viktig å være helt åpen hos behandler. Jeg føler meg nå uvel og angrer. Det som er sagt kan jeg ikke trekke tilbake. Jeg føler at for meg er ulempen større enn fordelen. Det har bare gitt meg enda mer som gnager.Anonymous poster hash: 8ca23...6cc 0 Siter
Trine Skrevet 11. mars 2015 Skrevet 11. mars 2015 Men hvordan skal du kunne få hjelp om du ikke er åpen og ærlig? 0 Siter
Toga Skrevet 11. mars 2015 Skrevet 11. mars 2015 Jeg angrer ikke på ærligheten, men det var likevel helt bortkastet. Like nyttig som å snakke med presten i "avlukket": i beste fall gir det de som er innstilt på at det skal hjelpe en illusjon om at det har det. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Har ingen behandler. Men du følte likevel at du hadde noe å bidra med i denne tråden? Anonymous poster hash: 6b5a9...858 0 Siter
Underbar Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Hvis man har en behandler man har full tillit og kjemi med kan jeg ikke skjønne at man skal angre på åpenhet? 0 Siter
slabbedask Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Men du følte likevel at du hadde noe å bidra med i denne tråden? Mer enn deg ihvertfall. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Hvis man har en behandler man har full tillit og kjemi med kan jeg ikke skjønne at man skal angre på åpenhet? Jeg går hjem alene med tankene om det jeg har sagt. Føler meg utlevert. Enda mer tanker som får viklet seg fast.Anonymous poster hash: 8ca23...6cc 0 Siter
Underbar Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Jeg går hjem alene med tankene om det jeg har sagt. Føler meg utlevert. Enda mer tanker som får viklet seg fast.Anonymous poster hash: 8ca23...6cc Jo. Jeg ser den. Jeg føler meg ofte avkledd og utlevert, men til syvende og sist er det jo best å være helt åpen slik at man får riktig hjelp. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Jo. Jeg ser den. Jeg føler meg ofte avkledd og utlevert, men til syvende og sist er det jo best å være helt åpen slik at man får riktig hjelp. Jeg er vel ikke garantert den hjelpen jeg føler jeg trenger likevel. Det er begrenset kapasitet. Da sitter jeg mest igjen med ulempen med å ha utlevert meg, og enda mer følelseskaos.Anonymous poster hash: 8ca23...6cc 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Men hvordan skal du kunne få hjelp om du ikke er åpen og ærlig? Trenger ikke å si alt for å få hjelp med medisiner.Anonymous poster hash: 8ca23...6cc 0 Siter
Trine Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Trenger ikke å si alt for å få hjelp med medisiner.Anonymous poster hash: 8ca23...6cc Nei, men det kom ikke fram at det kun gjalt medisiner. Ved samtaleterapi er det en fordel å være så ærlig som mulig. Jeg ser uansett ikke poenget med å lyve til behandleren. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Nei, men det kom ikke fram at det kun gjalt medisiner. Ved samtaleterapi er det en fordel å være så ærlig som mulig. Jeg ser uansett ikke poenget med å lyve til behandleren. Ikke lyve. Du lyver stort sett ikke til en venn heller, men du sier heller ikke alt.Anonymous poster hash: 8ca23...6cc 0 Siter
Trine Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Ikke lyve. Du lyver stort sett ikke til en venn heller, men du sier heller ikke alt.Anonymous poster hash: 8ca23...6cc Ok, jeg ser ingen grunn til å ikke fortelle hele sannheten 0 Siter
XbellaX Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Ikke lyve. Du lyver stort sett ikke til en venn heller, men du sier heller ikke alt.Anonymous poster hash: 8ca23...6cc Terapi er heller ingen gjettelek. Dersom du ønsker bedring er du åpen selv om det betyr at du får ubehagelige følelser i etterkant. Følelser går heldigvis over. Ved medisiner er det (selvsagt) også viktig å være åpen. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Ok, jeg ser ingen grunn til å ikke fortelle hele sannheten Det er kanskje ikke grunn for det, annet enn at alt føles verre.Anonymous poster hash: 8ca23...6cc 0 Siter
Trine Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Det er kanskje ikke grunn for det, annet enn at alt føles verre.Anonymous poster hash: 8ca23...6cc Men det hjelper jo ikke å angre på det. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Terapi er heller ingen gjettelek. Dersom du ønsker bedring er du åpen selv om det betyr at du får ubehagelige følelser i etterkant. Følelser går heldigvis over. Ved medisiner er det (selvsagt) også viktig å være åpen. Hva er egentlig terapi? Jeg går vel egentlig ikke i terapi, og da var noe av det jeg sa helt unødvendig. Det ble bare verre.Anonymous poster hash: 8ca23...6cc 0 Siter
Gjest Skrevet 12. mars 2015 Skrevet 12. mars 2015 Ja, jeg har angret mange ganger - der og da. Det er ofte vondt å utlevere seg. Det medfører en del vonde følelser. Det er slik terapi er. Men som regel ordner vi opp i det, men da må en ta det opp med behandleren, for hn vet ikke at vi reagerer slik - de er ikke tankelesere. Der er imidlertid speielt en ting jeg har angret på i ettertid. Og det er at jeg betrodde en tidligere behandler noe jeg uttrykkelig ba om å ikke bli journalført. Hn lovet meg å ikke gjøre det, men holdt ikke løftet. Har aldri tilgitt han det. Men det har heller ikke skapt problemer for meg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.