Når bare den ene parten ønsker barn

[Trine]

Jeg tror ikke hovedbudskapet er at man generelt bør få barn mot sin vilje.  Det er omstendighetene - han har visst i 15 år at hun ønsket seg barn, han har holdt henne med godt prat og vage løfter om at han vil ha barn "senere" hele denne tiden, og han har ingen annen grunn (økonomiske, helsemessige,...) enn at han ikke har fått lyst ennå.  Han vil ikke miste henne, men har heller ikke spesielt lyst til å si ting som de er. 

 

Det er denne totalen folk synes virker litt egoistisk og foreslår derfor at han tenker alvorlig på om det ikke kan være en løsning at han faktisk blir tar ansvaret med henne han har nå, i stedet for å vente til det er for sent for henne og han endelig har blitt voksen nok til å få barn - med en annen, yngre kvinne.  De prøver å fortelle ham at det ikke finnes noen løsning der han slipper unna både ansvar og konfrontasjon.   

 

Ok, ja, jeg er enig i at det er ekstremt egoistisk og at han burde vært tydelig med henne for lenge siden. Og han må gjøre noe raskt og ikke la henne vente lenger. Hvordan du klarte lese det ut ifra de innleggene her er utrolig, du er flink Kan jeg leie deg som en tolk? Du klarer å forklare sånn at jeg forstår.

[ekte nick]

Jeg er enig i at generelt sett bør man ikke presse seg til å få barn når man ikke vil. Men i dette tilfellet er jeg 100 prosent enig i det som står her:

 

Jeg tror ikke hovedbudskapet er at man generelt bør få barn mot sin vilje.  Det er omstendighetene - han har visst i 15 år at hun ønsket seg barn, han har holdt henne med godt prat og vage løfter om at han vil ha barn "senere" hele denne tiden, og han har ingen annen grunn (økonomiske, helsemessige,...) enn at han ikke har fått lyst ennå.  Han vil ikke miste henne, men har heller ikke spesielt lyst til å si ting som de er. 

 

Det er denne totalen folk synes virker litt egoistisk og foreslår derfor at han tenker alvorlig på om det ikke kan være en løsning at han faktisk blir tar ansvaret med henne han har nå, i stedet for å vente til det er for sent for henne og han endelig har blitt voksen nok til å få barn - med en annen, yngre kvinne.  De prøver å fortelle ham at det ikke finnes noen løsning der han slipper unna både ansvar og konfrontasjon.   

[ekte nick]

Jeg vil tilføye en ting:  

Uten å ha noen statistikk på det, tror jeg at flertallet av barn som blir født, ikke i utgangspunktet var bevisst planlagt.

 

Det er også ganske mange barn som blir født som faktisk ikke heller var ønsket i utgangspunktet. Dette gjelder kanskje flere menn enn kvinner. Mange kvinner har et "forhold" til barnet selv lenge før det er blitt til, mens mange menn ikke får et forhold til barnet før det er kommet til verden og vel så det. (Gjelder selvsagt ikke alle). 

[laban]

Hvordan du klarte lese det ut ifra de innleggene her er utrolig, du er flink Kan jeg leie deg som en tolk? Du klarer å forklare sånn at jeg forstår.

Takk skal du ha Trine, det var hyggelig å lese. 

 

Det er mange situasjoner i livet der man kan vri seg unna vanskeligheter ved hjelp av god formuleringsevne

[Trine]

Jeg tror ikke du skal generalisere noe som helst som gjelder "så mange foreldre" ut fra denne tråden. 

 

Jeg tror ikke de foreldrene som tar lett på ansvaret, gjør det fordi de egentlig innså hvor stort det var og at de ikke ønsket seg det, men fikk barn likevel fordi det ble forventet av dem.  Jeg tror svært mange av dem ønsket seg barn og A4-liv, men ikke forsto hva det innebar i praksis eller hvor omfattende (og tidvis kjedelig, slitsomt og lite lystbetont) det ville bli. 

 

Hmm...sånn som i forsvaret. Jeg snakket med en som jobbet på en sånn sessjons(vet ikke hvordan det skrives)-greie. Han sa at de som var litt usikkre til militæret ofte ble de beste soldatene. De som var veldig ivrige var de ekstremt skeptiske til og de som absolutt ikke ville var det ikke noe vits i å satse på. Jeg er en sånn som man ikke satser på, ts er vel den lunkne som ikke vet om han vil, han kan da bli en god soldat, eller pappa. Noe sånt. Jeg forsto hva du mente og er enig i det du sier.

[ekte nick]

Hmm...sånn som i forsvaret. Jeg snakket med en som jobbet på en sånn sessjons(vet ikke hvordan det skrives)-greie. Han sa at de som var litt usikkre til militæret ofte ble de beste soldatene. De som var veldig ivrige var de ekstremt skeptiske til og de som absolutt ikke ville var det ikke noe vits i å satse på. Jeg er en sånn som man ikke satser på, ts er vel den lunkne som ikke vet om han vil, han kan da bli en god soldat, eller pappa. Noe sånt. Jeg forsto hva du mente og er enig i det du sier.

 

Interessant. Jeg tror det her er et riktig poeng.

[Trine]

Interessant. Jeg tror det her er et riktig poeng.

 

Det har kanskje noe med egne forventninger til seg selv å gjøre. Om man er skikkelig ivrig så ser man kanskje bare det positive og glemmer å tenke på hvor mye jobb det er. Så får man et slags slag i trynet når virkeligheten er der med vræl og våkne netter. Om man er litt usikker til om man vil så er det vel fordi man er bevisst hvilket ansvar det er og om man er i stand til å ta det ansvaret, altså man er seriøs og mer forberedt på hvor slitsomt det kan bli. Så er det de som absolutt ikke vil. Det er sånne som meg. Jeg blir nok litt lett provosert når jeg leser at han burde ta ansvar og gi henne et barn, jeg har selv blitt mast på om at jeg kommer til å angre om jeg ikke får barn og det er egoistisk å ikke få barn o.s.v. Nå har folk endelig sluttet å mase om det. Jeg har visst det hele livet, at jeg ikke vil ha barn, men jeg har jo også vært veldig tydelig på det så jeg har ikke dårlig samvittighet for det.

[ekte nick]

Det har kanskje noe med egne forventninger til seg selv å gjøre. Om man er skikkelig ivrig så ser man kanskje bare det positive og glemmer å tenke på hvor mye jobb det er. Så får man et slags slag i trynet når virkeligheten er der med vræl og våkne netter. Om man er litt usikker til om man vil så er det vel fordi man er bevisst hvilket ansvar det er og om man er i stand til å ta det ansvaret, altså man er seriøs og mer forberedt på hvor slitsomt det kan bli. 

 

Det samme gjelder faktisk for de kvinner som utvikler depresjon når barnet er nyfødt. Såvidt jeg har forstått skjer dette oftere hos kvinner som har hatt veldig høye forventinger på forhånd.

[Kalevaala]

Jeg blir nok litt lett provosert når jeg leser at han burde ta ansvar og gi henne et barn, jeg har selv blitt mast på om at jeg kommer til å angre om jeg ikke får barn og det er egoistisk å ikke få barn o.s.v. 

 

Det er nok ikke så uvanlig å lese sine egne følelser og situasjon inn i en problemstilling. Det gjør nok de fleste av oss seg skyldig i fra tid til annen 

[adhemar]

Som nevnt før, jeg mener også du må ta en bestemmelse, og kommunisere dette. Hvis du og kona ikke kan enes om dere vil leve videre med eller uten barn (enten må da hun gå med på å ikke få barn, eller du gå med på å få det), vil jeg si det er så graverende at dere må vurdere forskjellige veier.

 

Hvis du får barn, men surer og kommenterer i åresvis om at 'det var akkurat dette jeg ikke ville, våkennetter, kommer meg ikke ut, kommer ikke på ferie' etc er det vel så ødeleggende som at hun om 5 år er sur og bitter og bebreider deg for å ha kastet bort tiden hennes.

 

Enten enes om barn/ikke barn, og begge parter er enige, eller revurdere om dere skal fortsette ekteskapet. Det kommer neppe til å bli noe bedre med årene, jeg er rimelig sikker på at hun kommer til å utvikle en meget negativ holdning til deg når det har 'blitt for sent'.

 

Lykke til

[adhemar]

En ting til, jeg vet ikke helt om man skal rosemale for mye det å ha barn heller. Jeg har to stk selv, en har hatt en del ekstra utfordringer, som har tatt tusenvis av timer med bekymring, møter, krangling med 'systemet', utfordring med å få tid til dette + jobb, og enda har vedkommende ikke nådd tenåringsalderen.

 

Så det blir nok et livsprosjekt med bekymring for hvordan det skal gå.

 

Vi har mye gøy også, men ferier har opphørt å bli 'avslapping'. Det blir 3-4 ganger så dyrt, hvor gleden består av å se barna kose seg.

 

På kveldene er vi dritslitne, morgenene er hektiske med å få med klær, matbokser og nå ting, ettermiddagene er lage middager, bistå daglige utfordringer, hale oss gjennom et minimum av lekser.

 

Du lærer mye om deg selv å ha barn, og du lærer jekke mye egoistiske behov. Du får mange fine stunder, men og mange hvor du er lei, sliten, spyr ved tanken på å se teletubbies eller lese boken 'harepus sier godnatt' for hundrede gang.

 

Jeg har hørt med en del som er 'oppi åra' som angrer på at de ikke fikk barn, jeg kan forestille meg at det kan bli en tomhet når man har passert de glade ungvoksenlivet.

 

At det er en udelt glede med barn er jeg ikke med på, og i dagens samfunn ikke nødvendig. Det er dog ingen motsetning med å være en god og kjærlig foreldre, men samtidig ønske hele hurven dit pepperen gror i ny og ne. Dyrt er det også

[Gjest Ladytron]

Det er absolutt ingen grunn til å få barn hvis man ikke ønsker det, selv ikke for å redde ekteskapet. Verden er overbefolket nok som den er.

Vanligvis ville jeg vært enig, men i denne saken så mener jeg, som laban formulerte på en bedre måte enn meg, at TS har holdt sin kone på pinebenken i litt for mange år, og at han heller bør vurdere å få barn med henne for at ikke hun (/begge to) skal ende opp ulykkelig(e). Hadde han bestemt seg litt tidligere for at han ikke ønsket barn og gitt uttrykk for dette til kona så hadde saken stilt seg annerledes.

[Gjest Ladytron]

Om jeg hadde vært gift og mannen hadde ment at jeg bare skulle bli gravid. for jeg kunne bare bestemme meg for å ville ta ansvar for et barn, da hadde jeg pakket tingene mine og dratt. Det er ikke bare å bestemme seg for å ta ansvar for et annet liv i minst 18 år. Man må ville det. Men nå skjønner jeg jo hvorfor det er så mange lite dedikerte foreldre, om holdningen er at man kan bestemme seg for å ta et slikt ansvar, det tyder jo på at det ikke er bare er å bestemme seg.

 

Jeg synes laban formulerte dette på en bedre måte enn meg. Problemet er ikke om man vil ha barn eller ikke, men å holde noen på vent i 15 år. Jeg kjenner gode foreldre som fikk et barn som ikke var ønsket/planlagt i utgangspunktet, og jeg kjenner dårlige foreldre som fikk barn som var ønsket. Det å være en god forelder handler vel mer om modenhet og omsorgsevne enn å ha et stort ønske om å få barn. Hvis TS hadde vært singel eller gått inn i et forhold for kortere tid siden så hadde jeg hatt full forståelse for at han sa til kona nå at han ville faktisk ikke ha barn, men å vente 15 år med det synes jeg er drøyt.

 

At du mener noe annet enn flertallet er vel ikke akkurat unormalt

Vet ikke hva som var meningen med denne setningen annet enn å fortelle meg at jeg bare kan holde kjeft for jeg har rare meninger. Vel, jeg er ikke den eneste som mener man ikke skal ha barn om man ikke vil. Når jeg ser hvordan verden har blitt er jeg fornøyd med å ikke være en av de som gjør den slik. Syns ikke det virker som at de normale meningene fungerer så veldig bra.

 

 

Meningen med denne setningen var ikke å fortelle deg at du bare kan holde kjeft for du har rare meninger. Jeg har derimot ofte reagert på at du gjør det til en sak når folk er uenig med deg, heller enn å bare akseptere at sånn er det. At du kan ha din mening og andre kan ha sin mening burde være greit. Skjønner ikke hvorfor du har så stort behov for å kverulere om ting.

[Nicklusheletida]

Om det var jeg som var kona di, hadde jeg vært veldig lei meg nå og følt meg ganske lurt.

 

Det begynner allerede å bli ganske sent. Fruktbarheten er på vei nedover. Skal hun begynne på nytt med en ny mann vil det gå ytterligere noen år da de må rekke å bli ordentlig kjent før hun kan vite om han er en egnet far. Og som du sier så er hun glad I deg. For en vanskelig situasjon å være i. Må si jeg synes synd på henne.

 

Sannsynligvis har hun ingen mulighet for å bli mor før fylte 40 år og ja kanskje har du fratatt henne muligheten til å bli mor for alltid.

[Trine]

Meningen med denne setningen var ikke å fortelle deg at du bare kan holde kjeft for du har rare meninger. Jeg har derimot ofte reagert på at du gjør det til en sak når folk er uenig med deg, heller enn å bare akseptere at sånn er det. At du kan ha din mening og andre kan ha sin mening burde være greit. Skjønner ikke hvorfor du har så stort behov for å kverulere om ting.

 

Det der forstår jeg ikke. Om noen sier sin mening og jeg sier min mening så kverrulerer vel begge to like mye? Det kreves faktisk mer enn en for å diskutere. Jeg syns det blir urettferdig om alle andre skal få si sin mening mens jeg ikke skal få uttale meg uten at det kalles kverrulering.

[Gjest Ladytron]

Det der forstår jeg ikke. Om noen sier sin mening og jeg sier min mening så kverrulerer vel begge to like mye? Det kreves faktisk mer enn en for å diskutere. Jeg syns det blir urettferdig om alle andre skal få si sin mening mens jeg ikke skal få uttale meg uten at det kalles kverrulering.

 

Du hadde sagt din mening, og andre hadde sagt sin mening. Det var ikke det jeg mente var kverulering. Men istedenfor å akseptere at folk var uenige så kom det en ny melding fra deg:

 

Skremmende hvordan så mange oppfordrer noen som ikke ønsker seg barn å bare få det.

Det er da jeg begynner å oppleve det som kverulering.

[Trine]

Du hadde sagt din mening, og andre hadde sagt sin mening. Det var ikke det jeg mente var kverulering. Men istedenfor å akseptere at folk var uenige så kom det en ny melding fra deg:

 

Det er da jeg begynner å oppleve det som kverulering.

 

Ja, ok, jeg forstår. Andre får uttale seg så mange ganger de vil. Jeg får uttale meg en gang. Greit å vite.

[slabbedask]

Du hadde sagt din mening, og andre hadde sagt sin mening. Det var ikke det jeg mente var kverulering. Men istedenfor å akseptere at folk var uenige så kom det en ny melding fra deg:

 

Det er da jeg begynner å oppleve det som kverulering.

 

Nå syntes jeg det er du som kverulerer!

[Gjest Ladytron]

Ja, ok, jeg forstår. Andre får uttale seg så mange ganger de vil. Jeg får uttale meg en gang. Greit å vite.

Jepp, du har det med å forstå andre veldig godt

[Gjest Ladytron]

Nå syntes jeg det er du som kverulerer!

Kjekt når aspie gjengen slår seg sammen.

 

"Men men, bare noe jeg tenkte på."

Endret 13. mars 2015 av Ladytron