Kjære dr Nild Håvard Dahl

[frosken]

Ok. Det er et mindretall, men ikke en ubetydelig andel.

Jeg spekulerer på om en del som er i jobb ikke får diagnosen, og at den reelle andelen i jobb er litt større.

 

Det kan du være ganske sikker på, særlig siden det høye antallet diagnostiserte er et ganske nytt fenomen. Det finnes sannsynlig et betydelig antall godt voksne i jobb som aldri har sett på sine "særegenheter" som sykdom.

[gråstein]

Det kan du være ganske sikker på, særlig siden det høye antallet diagnostiserte er et ganske nytt fenomen. Det finnes sannsynlig et betydelig antall godt voksne i jobb som aldri har sett på sine "særegenheter" som sykdom.

 

Det er bare å ta seg sammen altså! Dette er bare "særegenheter"...

 

Skjerpings!

 

Det er vel heller slik at fungerer man greit i arbeidslivet og ellers, og ikke har "problemer", så tar man ikke kontakt med helsevesenet og får selvfølgelig heller ingen diagnose.

[Savannah]

Det er riktig som frosken sier at antall diagnostiseringer fyker i været.  Hvorfor skulle voksne mennesker som fungerer i arbeidsliv og sosialt gå til utredning?

 

Jeg synes akseptansen for annerledeshet er blitt for liten samtidig som vi mener at vi har mer inkluderende samfunn.  Ekskluderingen foregår nå i form av diverse diagnoser til å forklare hvorfor.  Det har aldri vært så høyt antall ensomme mennesker og selvmordsraten er høy.  Det betyr at samfunnet ikke lykkes i å ta vare på de som er annerledes.

[frosken]

Det er bare å ta seg sammen altså! Dette er bare "særegenheter"...

 

Skjerpings!

 

Det er vel heller slik at fungerer man greit i arbeidslivet og ellers, og ikke har "problemer", så tar man ikke kontakt med helsevesenet og får selvfølgelig heller ingen diagnose.

 

Nå synes jeg du tolker meg unødvendig negativt. Grensene for normalitet var videre hvis man går en del år tilbake, slik at mange av de barna som i dag diagnostiseres med både ADHD og Asperger, ville ikke ha fått noen diagnose når en del godt voksne arbeidstakere var barn. Arbeidslivet var også mer tilgjengelig, slik at også de som ikke helt fikk til å passe inn, ofte fikk jobb. Av den grunn er det rimelig å anta at det finnes en god del voksne som kunne ha kvalifisert for tilsvarende diagnoser om de hadde vært barn i dag, men som klarer seg til tross for annerledeshet på enkelte områder.

[slabbedask]

Nå synes jeg du tolker meg unødvendig negativt. Grensene for normalitet var videre hvis man går en del år tilbake, slik at mange av de barna som i dag diagnostiseres med både ADHD og Asperger, ville ikke ha fått noen diagnose når en del godt voksne arbeidstakere var barn. Arbeidslivet var også mer tilgjengelig, slik at også de som ikke helt fikk til å passe inn, ofte fikk jobb. Av den grunn er det rimelig å anta at det finnes en god del voksne som kunne ha kvalifisert for tilsvarende diagnoser om de hadde vært barn i dag, men som klarer seg til tross for annerledeshet på enkelte områder.

 

Ærlig talt. Å kalle asperger for "særegenheter" vitner som en smule kunnskapsløshet. Ingen får diagnosen fordi man har noen små "særegenheter", men ellers har jobb og fungerer "normalt".

 

De perseptuelle særtrekkene som finnes i en eller annen variant hos de fleste, gjør at belastningen i hverdagen blir svært stor. Livet er rett og slett mer slitsomt og strevsomt for en med Asperger syndrom.

 

I tillegg til de utfordringene asperger gir i seg selv, er folk med asperger svært utsatt for psykiske tilleggsbelastninger. Asperger syndrom gir økt risiko for depresjon, angst, tvang, psykotiske reaksjoner og sinnereaksjoner. Mobbing er et stort problem for den enkelte. Undersøkelser viser at så mye som 65% av pasienter med Asperger syndrom har psykiatriske tilleggsdiagnoser. Og det blir ikke bedre når den hjelpen psykiatrien kan tilby har liten effekt (enten det dreier seg om medisiner eller terapi).  

 

Det er en grunn til at (blant de som er diagnostisert) kun 10-15% er i ordinært arbeid. Selv om du sikkert mener det dreier seg om latskap og mangel på vilje.

 

Anbefaler deg å se denne dokumentaren på SvT: http://www.svt.se/den-som-far-finnas/se-program/

Endret 18. mars 2015 av slabbedask

[AnonymBruker]

Det kan du være ganske sikker på, særlig siden det høye antallet diagnostiserte er et ganske nytt fenomen. Det finnes sannsynlig et betydelig antall godt voksne i jobb som aldri har sett på sine "særegenheter" som sykdom.

Hei!

 

Det kan det være ulike grunner til, jeg kjenner feks en mann han er godt over 70 år, alltid jobbet med matematikk, og fysikk og er så sær, at i dag...hadde han ikke kommet gjennom utdanningssystemet i følge han selv.

 

Han studerte da gruppearbeide ikke var et krav, da individuelle prestasjoner var det mer gjeldende, han har asperger, ikke formell diagnose, men han har lest seg opp på det (pga av meg) og det ga han mange svar.

 

For ok, han klarer jobben, selv om han ikke er særlig flink på samarbeide, selv om de fleste studenter ikke liker han...osv...

 

Han har et ytre sett liv der han jobber, får fast inntekt, men han strever.

 

Fælt med angsten, men kanskje tar den ikke hele livet hans fordi da han studerte slapp man gruppearbeide.

 

Som forfatteren Gro Dahle sa "jeg hadde aldri taklet Blindern i dag, da jeg studerte var det ikke dette ekstreme gruppearbeidepresset".

 

Samfunnet har endret seg, både til det bedre og det verre, for ulike grupper, det vi alle hadde tjent på var bedre fleksibilitet, slik at utdanning og skole ikke kun ble en likhetskvern, men et system der man tar høyde for at vi mennesker er forskjellige.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3aef5...174

[AnonymBruker]

Det er riktig som frosken sier at antall diagnostiseringer fyker i været.  Hvorfor skulle voksne mennesker som fungerer i arbeidsliv og sosialt gå til utredning?

 

Jeg synes akseptansen for annerledeshet er blitt for liten samtidig som vi mener at vi har mer inkluderende samfunn.  Ekskluderingen foregår nå i form av diverse diagnoser til å forklare hvorfor.  Det har aldri vært så høyt antall ensomme mennesker og selvmordsraten er høy.  Det betyr at samfunnet ikke lykkes i å ta vare på de som er annerledes.

Det fins det mange grunner til:

 

1) samfunnet er endret, i dag MÅ alle jobbe i grupper.

Det fins ulemper med dette, man får ut faglig kvalifiserte mennesker som så fort de må jobbe på egenhånd får angst!

( satt litt på spissen, men faktisk er uselvstendigheten også et problem, om enn på ulike måter)

 

2) Arbeidslivet har i dag helt andre krav til effektivitet og stressmestring, noe som mange ikke takler og blir syke av, også bare helt vanlige mennesker.

 

mange andre ting kunne vært nevnt.

 

Anonymous poster hash: 3aef5...174

[AnonymBruker]

Nå synes jeg du tolker meg unødvendig negativt. Grensene for normalitet var videre hvis man går en del år tilbake, slik at mange av de barna som i dag diagnostiseres med både ADHD og Asperger, ville ikke ha fått noen diagnose når en del godt voksne arbeidstakere var barn. Arbeidslivet var også mer tilgjengelig, slik at også de som ikke helt fikk til å passe inn, ofte fikk jobb. Av den grunn er det rimelig å anta at det finnes en god del voksne som kunne ha kvalifisert for tilsvarende diagnoser om de hadde vært barn i dag, men som klarer seg til tross for annerledeshet på enkelte områder.

Jeg tror ikke mennesker med utviklingsforstyrrelser i dag klarer det ordinære arbeidslivet.

 

Men jeg tror de kunne klart det, på 60 70 og 80 tallet.

 

I dag gjør presset og stresset selv de friske til tider syke.

Anonymous poster hash: 3aef5...174

[AnonymBruker]

Ærlig talt. Å kalle asperger for "særegenheter" vitner som en smule kunnskapsløshet. Ingen får diagnosen fordi man har noen små "særegenheter", men ellers har jobb og fungerer "normalt".

 

De perseptuelle særtrekkene som finnes i en eller annen variant hos de fleste, gjør at belastningen i hverdagen blir svært stor. Livet er rett og slett mer slitsomt og strevsomt for en med Asperger syndrom.

 

I tillegg til de utfordringene asperger gir i seg selv, er folk med asperger svært utsatt for psykiske tilleggsbelastninger. Asperger syndrom gir økt risiko for depresjon, angst, tvang, psykotiske reaksjoner og sinnereaksjoner. Mobbing er et stort problem for den enkelte. Undersøkelser viser at så mye som 65% av pasienter med Asperger syndrom har psykiatriske tilleggsdiagnoser. Og det blir ikke bedre når den hjelpen psykiatrien kan tilby har liten effekt (enten det dreier seg om medisiner eller terapi).  

 

Det er en grunn til at (blant de som er diagnostisert) kun 10-15% er i ordinært arbeid. Selv om du sikkert mener det dreier seg om latskap og mangel på vilje.

 

Anbefaler deg å se denne dokumentaren på SvT: http://www.svt.se/den-som-far-finnas/se-program/

Helt enig,

 

det vitner om fryktelig kunnskapsløshet om de vanskene autisme er og medfører.

 

I dag vet man at flertallet av mennesker med autisme har eksekutive funksjonsvansker, i et stressende samfunn, skole og arbeidsliv, vil disse vanskene være umulig å kompensere for eller takle!!

 

Selv om man har høy IQ og kanskje bare toppkarakterer.

Anonymous poster hash: 3aef5...174

[AnonymBruker]

Det er bare å ta seg sammen altså! Dette er bare "særegenheter"...

 

Skjerpings!

 

Det er vel heller slik at fungerer man greit i arbeidslivet og ellers, og ikke har "problemer", så tar man ikke kontakt med helsevesenet og får selvfølgelig heller ingen diagnose.

Godt poeng!

Anonymous poster hash: 3aef5...174

[AnonymBruker]

Det er riktig som frosken sier at antall diagnostiseringer fyker i været.  Hvorfor skulle voksne mennesker som fungerer i arbeidsliv og sosialt gå til utredning?

 

Jeg synes akseptansen for annerledeshet er blitt for liten samtidig som vi mener at vi har mer inkluderende samfunn.  Ekskluderingen foregår nå i form av diverse diagnoser til å forklare hvorfor.  Det har aldri vært så høyt antall ensomme mennesker og selvmordsraten er høy.  Det betyr at samfunnet ikke lykkes i å ta vare på de som er annerledes.

Da bør du tenke på at utdanningssystem og arbeidsliv ar endret seg veldig på kort tid.

 

Forfatteren Gro Dahle går så langt som å si at hun aldri ville klart noen master på Blindern om hun hadde studert i dag når det kreves gruppearbeide i enhver sammenheng.

 

Så samfunnet er endret.

 

Jeg har barn med asperger som ikke har organiseringsvansker/eksekutive funksjonsvansker, de vil bedre "klare" seg, men heldig for dem er at de har mer talent enn man kan forvente flertallet av oss mennesker har.

 

Så har jeg barn med eksekutive funksjonsvansker, og de strever, fælt, i dagens samfunn, i skole og arbeidsliv,

 

tror nok de hadde klaet seg bra for 30 år siden, men i dag,... medfører effektiviteten, konkrete vansker.

 

Så opplagt at flere får diagnoser.

 

 

Anonymous poster hash: 3aef5...174

[Gjest Gargamel]

 

 

Det er vel heller slik at fungerer man greit i arbeidslivet og ellers, og ikke har "problemer", så tar man ikke kontakt med helsevesenet og får selvfølgelig heller ingen diagnose.

 

Det var akkurat det jeg mente.  Jeg tror ikke Frosken heller mente å si noe annet enn akkurat det du skriver her.

[AnonymBruker]

 

Da bør du tenke på at utdanningssystem og arbeidsliv ar endret seg veldig på kort tid.

 

Forfatteren Gro Dahle går så langt som å si at hun aldri ville klart noen master på Blindern om hun hadde studert i dag når det kreves gruppearbeide i enhver sammenheng.

 

Så samfunnet er endret.

 

Jeg har barn med asperger som ikke har organiseringsvansker/eksekutive funksjonsvansker, de vil bedre "klare" seg, men heldig for dem er at de har mer talent enn man kan forvente flertallet av oss mennesker har.

 

Så har jeg barn med eksekutive funksjonsvansker, og de strever, fælt, i dagens samfunn, i skole og arbeidsliv,

 

tror nok de hadde klaet seg bra for 30 år siden, men i dag,... medfører effektiviteten, konkrete vansker.

 

Så opplagt at flere får diagnoser.

 

 

Dessuten tror jeg folk før asperger kom fikk andre diagnoser, for eksempel div personlighetsforstyrrelser (psykopati, schozoid, tvangspreget), sosial angst, annen angst, depresjon, etc.

Anonymous poster hash: 9fd89...5b5

[AnonymBruker]

 

Dessuten tror jeg folk før asperger kom fikk andre diagnoser, for eksempel div personlighetsforstyrrelser (psykopati, schozoid, tvangspreget), sosial angst, annen angst, depresjon, etc.

Anonymous poster hash: 9fd89...5b5

 

Ja det har du nok rett i,

 

selv fikk jeg barneautisme, litt senere psykopatiske trekk:-( (vel det stod sånn, avfaltet, bryr seg ikke om andre mennesker, eller andre menneskers følelser) Nei stemmer det! jeg visste jo knapt om andre mennesker og deres følelser, så feil kanman oppfatte det!!! Jeg har brydd meg mer, om mine medmennesker enn noen jeg har møtt, vel Mor Teresa er et tilfelle for seg, men vi var også like, vi var like tause, og hadde like dårlig øyekontakt.

 

Heldigvis ante jeg ikke noe om dette da jeg dro ut for å hjelpe mennesker i krig, slum og nød,

 

jeg brydde meg, men på en anerledes måte.

 

 

Anonymous poster hash: 3aef5...174

[Savannah]

Jeg får følelsen av at diskusjonene på dol om autisme, asperger osv. er helt ut på viddene.  Jeg har ikke vært inne på dol i månedsvis eller kanskje over et år og situasjonen er blitt verre.

 

Hvorfor disse reaksjonene når frosken snakker om særegenheter?  Det ligger ikke noe stigmatiserende eller negativt i det hun skriver.  Frosken har vært har i åresvis og øst ut av sin kunnskap og menneskelig klokskap.  Hvis noen har forståelse så er det hun.  Meg bekjent får hun ikke betalt for å være her.

 

Om noen uttaler seg om at de ikke ville klarte utdanningssystemet nå, men klarte det før så viser det at samfunnet har gått noen skritt bakover.  Det var ikke snakket om individuelle rettigheter eller individuelle tilpasninger før.  Det finnes flere grupper i samfunnet enn autister og flere som trenger forum som dol.  Autisme har tatt fullstendig over.

 

Hva med å høre på de som har depresjon med asperger som tilleggsdiagnose?

[AnonymBruker]

Jeg får følelsen av at diskusjonene på dol om autisme, asperger osv. er helt ut på viddene.  Jeg har ikke vært inne på dol i månedsvis eller kanskje over et år og situasjonen er blitt verre.

 

Hvorfor disse reaksjonene når frosken snakker om særegenheter? 

 

Fordi hun bortforklarer vanskene og problemene som en liten bagatell.

 

 Det ligger ikke noe stigmatiserende eller negativt i det hun skriver.  Frosken har vært har i åresvis og øst ut av sin kunnskap og menneskelig klokskap.  Hvis noen har forståelse så er det hun.  Meg bekjent får hun ikke betalt for å være her.

 

Om noen uttaler seg om at de ikke ville klarte utdanningssystemet nå, men klarte det før så viser det at samfunnet har gått noen skritt bakover.  Det var ikke snakket om individuelle rettigheter eller individuelle tilpasninger før.  Det finnes flere grupper i samfunnet enn autister og flere som trenger forum som dol.  Autisme har tatt fullstendig over.

 

 

 

 

Nå dreier denne tråden seg faktisk om autisme/asperger. Hvis du ikke tåler det er det ingen som tvinger deg til å delta i denne diskusjonen.

 

Hva med å høre på de som har depresjon med asperger som tilleggsdiagnose?

 

 

Slutt å rable nå. Den diagnosen finnes ikke i virkeligheten.

Anonymous poster hash: 9fd89...5b5

[AnonymBruker]

Det finnes flere grupper i samfunnet enn autister og flere som trenger forum som dol.

 

Det er ingen som nekter deg å starte egne tråder om dette, er det? Ellers har det mange ganger blitt foreslått et eget as forum, men det vil ikke webbis høre på.

Anonymous poster hash: 9fd89...5b5

[Savannah]

Tråden handler ikke om autisme, .men om en elev i videregående skole skal ha AAP eller ikke.  Jeg har ikke noe behov for å starte tråd om autisme, det er nok av dem fra før.  Jeg kritiserer dette enorme fokuset på dol på autisktiske trekk og diagnoser.  Det finnes andre funksjonshemninger eller særegenheter.  Det er rart hvis ikke det er lov.

[AnonymBruker]

Tråden handler ikke om autisme, .men om en elev i videregående skole skal ha AAP eller ikke.  J

 

Den handler om en person som det er tvil om har asperger eller ikke ("uspesifikk gjennomgripende utviklingsforstyrrelse innen autismespekter").

 

Jeg har ikke noe behov for å starte tråd om autisme, det er nok av dem fra før.  

 

Ikke det jeg skrev. Hvis du vil diskutere andre tema, start en ny tråd.

 

Jeg kritiserer dette enorme fokuset på dol på autisktiske trekk og diagnoser.  Det finnes andre funksjonshemninger eller særegenheter.  

 

 

Men så start din egen tråd om dette da. Makan!

 

Problemet med asperger er at man ikke får noe hjelp, selv for psykiske tilleggslidelser. Man blir bare overlatt til seg selv (fordi det ikke finnes behandling) så man kan sitte å råtne for seg selv. 

Anonymous poster hash: 9fd89...5b5

[frosken]

 

Jeg tror ikke mennesker med utviklingsforstyrrelser i dag klarer det ordinære arbeidslivet.

 

Men jeg tror de kunne klart det, på 60 70 og 80 tallet.

 

I dag gjør presset og stresset selv de friske til tider syke.

Anonymous poster hash: 3aef5...174

 

 

Noen klarer det, men det vil ofte forutsette at de har fått hjelp til å tenke langsiktig i forbindelse med skolegang og høyere utdanning, slik at de utdanner seg til et yrke de vil kunne ha det bra med å utføre - og som de kan få jobb i.