Hvor mye skal egentlig til for å bli innlagt?

[opp_og_ned]

Jeg vil bare død og er redd for å ta overdose igjen. Har tre forsøk bak meg. Likevel legger ikke fastlegen meg inn. 

 

Hvor mye skal egentlig til?

[FGT]

En kan bli innlagt fordi om en ikke er i fare for seg selv og andre. Men tror at du må la det gå igjennom fastlegen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er umulig å gi et generelt svar på dette. Det må gjøres en individuell vurdering hver gang.

[AnonymBruker]

Jeg vil bare død og er redd for å ta overdose igjen. Har tre forsøk bak meg. Likevel legger ikke fastlegen meg inn. 

 

Hvor mye skal egentlig til?

Har du sagt ifra til fastleget din da? (han er jo ikke tankeleser...)

Anonymous poster hash: 3635a...68c

[opp_og_ned]

Ja,

[frosken]

Jeg vil bare død og er redd for å ta overdose igjen. Har tre forsøk bak meg. Likevel legger ikke fastlegen meg inn. 

 

Hvor mye skal egentlig til?

 

Hva tror du effekten av en innleggelse vil være?

 

De fleste behandlere vil være forsiktig med hyppige innleggelser uten at de ser for seg at du vil ha nytte av en innleggelse. Dersom du selv ønsker å bli lagt inn, så bør du kanskje tenke gjennom hvordan du ser for deg at en innleggelse vil hjelpe deg og så formidle dette til din fastlege.

[Madelenemie]

Jeg vil bare død og er redd for å ta overdose igjen. Har tre forsøk bak meg. Likevel legger ikke fastlegen meg inn. 

 

Hvor mye skal egentlig til?

Hei!

 

Det er mange dårlige fastleger!

 

Å gjøre feil,. får ingen følger i Norge!

 

Jeg har en god fastlege han mente ved første henvendelse fra min mann at her måtte ting tas på alvor.

 

Jeg anbefaler deg å skifte fastlege, evt forhøre deg på net om gode fastleger, ikke på fastlege.no, der fastleger selv anbefaler seg selv:-(

 

Men hør med brukere/ pasienter.

 

Ditt liv er for verdifullt for å ta noen ny sjanse, du trenger en fastlege som ser det du strever med, de fins!

[ISW]

Jeg vil bare død og er redd for å ta overdose igjen. Har tre forsøk bak meg. Likevel legger ikke fastlegen meg inn. 

 

Hvor mye skal egentlig til?

 

Jeg har tenkt litt på det du skriver her en stund.

 

"Jeg vil bare dø og er redd for å ta overdose igjen"?

Dette er ikke logisk for meg. Hvorfor er du redd for å ta overdose hvis du vil dø?" evt. Hvorfor vil du dø hvis du er redd for å ta overdose?

[opp_og_ned]

Hei!

 

Det er mange dårlige fastleger!

 

Å gjøre feil,. får ingen følger i Norge!

 

Jeg har en god fastlege han mente ved første henvendelse fra min mann at her måtte ting tas på alvor.

 

Jeg anbefaler deg å skifte fastlege, evt forhøre deg på net om gode fastleger, ikke på fastlege.no, der fastleger selv anbefaler seg selv:-(

 

Men hør med brukere/ pasienter.

 

Ditt liv er for verdifullt for å ta noen ny sjanse, du trenger en fastlege som ser det du strever med, de fins!

 

Tusen takk for god støtte! Setter pris på det

[opp_og_ned]

Jeg har tenkt litt på det du skriver her en stund.

 

"Jeg vil bare dø og er redd for å ta overdose igjen"?

Dette er ikke logisk for meg. Hvorfor er du redd for å ta overdose hvis du vil dø?" evt. Hvorfor vil du dø hvis du er redd for å ta overdose?

 

Beklager, ble dårlig formulert. Egentlig vil jeg ikke død, men jeg får så dype tunge øyeblikk at jeg er i stand til å ta overdose og angrer veldig etterpå. Vil jo gjerne ha hjelp før det skjer. For vil innerst inn leve, men ser ikke det i de tyngste øyeblikkene.

[AnonymBruker]

Hva tror du vil skje hvis du blir innlagt?  Jeg har erfaring av å ha blitt innlagt i noen dager og et år senere blånektet jeg da jeg skulle legges inn for en natt.  Legen hadde til og med ringt uten å snakke med meg først.

 

Jeg har traumaer fremdeles pga. behandling på legevakt og innleggelse i ettertid.  Redsel og skrekk for fremtiden sitter fast som ikke var der før.  Jeg som aldri var redd for leger og sykehus er blitt det nå.  Det eneste positive som skjedde da jeg ble innlagt var at jeg fikk servert mat som jeg ikke hadde fått hjemme.  Jeg hadde muligens latt være å spise.  Jeg sto opp og dusjet ved ni-tiden som er positivt, fordi jeg antageligvis ville ha subbet rundt i nattkjolen hjemme hvis jeg hadde kommet meg ut av sengen.

 

Jeg hadde mye større nytte av å bo hos en venninne (som besøkte meg da jeg var innlagt og fikk sjokk) en del dager etter at jeg kom ut.  Der spiste jeg mat sammen med noen og sto også opp ved ni-tiden og dusjet.  Jeg fikk omsorg og omtanke uten at det kostet en krone for staten.  Alle de menneskene på vakt over meg som ikke gjorde annet enn  ¨å si hei hvordan har du det, koster mye, men jeg velger å tro at de er nødvendige selv om jeg forsto ingenting.

Anonymous poster hash: 64f8a...3cf